Vikingskipet på Gjellestad: Hele verden venter i spenning

Om noen dager er sesongens utgravning på Gjellestad over. Hvor mye av vikingskipet som er intakt, er det store spørsmålet som snart blir besvart. –Interessen for utgravingen er enorm, og mediehåndtering er derfor en viktig del av prosjektet, forteller prosjektleder Christian Løchsen Rødsrud. 

ER NOE AV TREVERKET INTAKT?: Sesongens utgraving på Viksletta i Halden har som målsetting å avdekke vikingskipets tilstand. Fra venstre: prosjektleder for Fylkeskonservatoren i Østfold fylkeskommune Sigrid Mannsåker Gundersen, prosjektleder for Kulturhistorisk museum Christian Løchsen Rødsrud, feltleder Anette Sand-Eriksen og utgravingsleder Camilla Cecilie Wenn.

Foto: Ola Sæther

Da nyheten om at det var blitt oppdaget et vikingskip på Viksletta i Halden kommune ble sluppet i oktober i fjor, skapte det overskrifter over hele verden. Det er over 100 år siden sist et vikingskip er blitt funnet i Norge, og funnet ble omtalt som sensasjonelt.

Det var forskere fra Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU, som gjennom målinger med georadar hadde oppdaget en tydelig skipsform under bakken. På samme område hadde forskerne også oppdaget stolpehull og avtrykk etter langhus i tillegg til flere mindre gravplasser.

Enorm pågang

Utgravingen som startet den siste uken i august, er et samarbeidsprosjekt mellom Fylkeskonservatoren i Østfold fylkeskommune og Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. 

– Museet har hovedansvaret for undersøkelsene i tilknytning til skipet, mens fylkeskommunen har ansvaret for utgravingen av de øvrige funnene, forteller arkeolog og prosjektleder Christian Løchsen Rødsrud fra Kulturhistorisk museum. Han har aldri tidligere opplevd så stor interesse for en utgraving.

– Hele det samlede forskningsmiljøet innenfor vikingtidsstudier venter i spenning. Nå må Gjellestad med på alle offisielle kart over monumentale skipsgraver fra Vikingtid, sier han og forteller at det fra før dreier seg om fjorten totalt om man regner med de to engelske Sutton Hoo-gravene.

Henvendelsene fra utenlandske medier har foreløpig ikke vært like mange som da nyheten om det spektakulære skipsfunnet ble sluppet i 2018, men Rødsrud kan fortelle om stor pågang fra både nasjonale og lokale medier.

Sammen med prosjektlederen fra fylkeskommunen, arkeolog Sigrid Mannsåker Gundersen er det han som har ansvaret for å håndtere mediene og formidlingen til det allmenne publikum.

– Vi tar oss av telefoner og henvendelser og svarer på spørsmål. Dette er helt nødvendig for å lette trykket på selve gravemannskapet som må kunne arbeide uten for mange forstyrrelser, sier han og legger til at gravejobben selvfølgelig må ha høyeste prioritet.

Gravemannskapet fra Kulturhistorisk museum er i tillegg til Rødsrud arkeologene Anette Sand-Eriksen og Camilla Cecilie Wenn.

Daglige pressekonferanser

Hver ettermiddag kl. 14.00 tar han og prosjektlederen fra fylkeskommunen imot pressen på utgravingstomta. Rødsrud forteller at trykket er størst fra fjernsynskanalene NRK og TV2 og fra lokalpressen.

I samråd med de to prosjektlederne legger kommunikasjonsavdelingene hos museet og fylkeskommunen dessuten ut daglige oppdateringer om arbeidets gang på sine nettsider og på Facebook.

Kommunikasjonsansvarlig ved Kulturhistorisk museum Øivind Gulliksen kan bekrefte at interessen for funnet er stor.

– Pressemeldingene om dette får langt flere visninger enn det vi vanligvis har, og vi ser at de daglige oppdateringene vi legger ut, følges med stor interesse. Den enorme interessen gjenspeiler vikingene og vikingskipenes posisjon. Vikingtiden har en spesiell klang ute i verden, sier han og legger til at Vikingskipshuset med over en halv million besøkende i året er Norges best besøkte museum.

RESTER ETTER BORDGANGER: I det øverste laget er bordgangene synlige som avlange felt av mørk jord iblandet små fragmenter av tre. Arkeologene håper å finne bedre bevart treverk dypere ned.

Kjølen kan være bevart

Allerede på utgravingens andre dag slo arkeologene fast at det faktisk dreide seg om et ekte vikingskip.

– Da vi startet utgravingen anså vi det som sannsynlig, men ikke absolutt sikkert at det vi så var et vikingskip. Funn av skipsnagler bekreftet dette med hundre prosent sikkerhet, kommenterer Rødsrud.

Da Uniforum besøkte utgravingsstedet, kunne arkeologene i tillegg til skipsnagler, vise fram bordganger som små avlange felt av mørk jord iblandet små fragmenter av tre. Feltet med bordgangene er synlig i en dreneringsgrøft som er blitt gjenåpnet av arkeologene.

– At det er blitt gravd en dreneringsgrøft tvers over stedet hvor skipet ligger, er selvfølgelig dumt. Det har ført til at grunnvannsstanden er blitt senket og at skipets bevaringsforhold er blitt ytterligere forringet. Det positive med grøfta er at vi ved å åpne opp denne, kan gå inn der hvor ødeleggelsen allerede er skjedd. Vi ødelegger ikke noe nytt, kommenterer arkeolog Christian Løchsen Rødsrud.

Han anslår at bunnen på skipet ligger ca. 1 meter under bakken. Dreneringsrøret ligger 60 cm under bakken i sandholdig jord, men Rødsrud tror arkeologene vil støte på leirgrunn fra rundt 70 cm. Han har derfor et godt håp om at kjølen på skipet vil være bedre bevart.

Plyndringsgrop med spadestikk

I tillegg til den gjenåpnede dreneringsgrøfta, har arkeologene gravd en sjakt ned mot skipets midtparti. Dette er et felt hvor målingene med georadar påviste et avvik i jordlagene som forskerne mente kunne være et resultat av en gravplyndring.

Mandag 2. september fant arkeologene spadestikkene som bekreftet at skipet er blitt plyndret. På nettsiden til museet hvor alle interesserte kan følge utgravingen dag for dag, forteller arkeologene at plyndringslaget kan følges helt fram til skipssiden. Trolig har røverne der tatt seg gjennom bordgangen og videre inn i skipet, men arkeologene skal ikke følge laget videre inn i skipet i dette prøveprosjektet.

Rødsrud tror plyndringene kan ha skjedd som en følge av et maktskifte.

SKILLER UT BITER AV GJENSTANDER OG LEVNINGER AV ORGANISK MATERIALE: Jorda som graves ut såldes. I bakgrunnen skimtes Jellhaugen som er Norges nest største gravhaug.

Stort materiale

Når utgravingen er over, starter arbeidet med å analysere dataene som er samlet inn. Forskerne vil analysere treverket for å finne skipets alder, og de vil forsøke å tidfeste tidspunktet for gravplyndringen.

– Dette skipet ligner veldig på Oseberg-, Gokstad- og Tuneskipet, og er nok fra en gang mellom 800 og 1000 e.Kr., men skulle skipet vise seg å være eldre, vil det være en enda større sensasjon, sier Rødsrud.

Selv om det i denne omgang dreier seg om en mindre utgraving, vil forskerne ifølge Rødsrud sitte igjen med et vell av materiale som skal analyseres.

I sin dagsrapport 2. september forteller museet om bruddstykker av gjenstander som har blitt ødelagt i forbindelse med innbruddet. En pyntenagle som kanskje stammer fra et skrin, skiller seg ut blant funnene.

Uvisst hva som skal skje med skipet

– Hva som videre skal skje med skipet, vil bli en stor diskusjon, sier Rødsrud.

Jorda som skipet ligger i, er blitt frikjøpt slik at ekspertene får tid til å foreta sine vurderinger. I mellomtiden vil de utgravde områdene bli fylt opp og dekket til med lufttett leire.

Drømmescenariet til Rødsrud er at kjølen er i så god forfatning at den kan graves opp og stilles ut ganske raskt.

– Det er sannsynlig at vi finner levninger av både treverk, dyr og gjenstander og kanskje også etter mennesker, sier han.

– Med dagens teknologi kan arkeologene finne ut enda mer enn de kunne da skipene på Bygdøy ble gravd ut, legger han til.

– I dag er vi også mer opptatt av å forsøke å forstå skipenes kontekst, påpeker han og viser til at det i forbindelse med slike gravferder ble utført omfattende ritualer.

– Vi håper å finne gjenstander fra gravseremonien, og vi vil ta prøver som kan si noe om hvordan disse ritualene har foregått. Vi vil også se på konstruksjonen rundt begravelsen, hva som er gjort for å preparere grunnen og hvordan jordmassene er bygd opp.

Men å finne ut hvem som er gravlagt her, tror han kan bli vanskelig.

– Sagaene ble skrevet ned flere hundre år etter at hendelsene fant sted, og de største sagakongene er ikke nødvendigvis de som fikk de største gravene.

 

 

 

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 4. sep. 2019 23:17 - Sist endra 5. sep. 2019 00:15
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere