De første levningene er funnet i Gjellestadskipet

Arkeologene har funnet beinrester fra et stort dyr under utgravningen av Gjellestadskipet. ꟷ Skipet er minst like stort som Osebergskipet, slår prosjektleder Christian Løchsen Rødsrud fast.

OKSE ELLER HEST: De første levningene etter et dyr ble funnet i Gjellstadskipet denne uken. Fra venstre arkeolog Julia Hiorthøy, leder for utgravningsprosjektet arkeolog Christian Løchsen Rødsrud og arkeolog Per Mandrup Christensen

Foto: Ola Gamst Sæther

ꟷ Nå vet vi at skipet er ca. fire meter bredt og ca. 19 meter langt. Legger du til stevnene kommer du opp mot en lengde på et par og tjue meter. Det vil si at Gjellestadskipet har vært på størrelse med Osebergskipet, slår arkeolog Christian Løchsen Rødsrud fast.

Gjellestadskipet

2018: Forskere fra Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU, oppdager en skipsform under bakken med bruk av moderne georadarteknologi. Undersøkelsen er bestilt av Østfold (nå Viken) fylkeskommune

August 2019: Arkologer fra Kulturhistorisk museum starter utgravninger. Funn av skipsnagler bekrefter at det dreier seg om et vikingskip.

Januar 2020: Rapport fra Kulturhistorisk museum avslører at kun kjølen er bevart og at treet er sterkt angrepet av sopp. Det haster derfor med en utgravning.

Mai 2020: Regjeringen bevilger 15,6 millioner kroner til utgraving av Gjellestadskipet.

26. juni 2020: Kulturhistorisk museum starter utgravningen av Gjellestadskipet.

Han leder utgravningen på Viksletta utenfor Halden av vikingskipet som har fått navnet Gjellestadskipet,

Horisontale lag

Elleve arkeologer er i sving i teltet hvor utgravningen pågår. Det øverste laget av matjord er fjernet og vikingskipet er synlig som et mørkt avtrykk i jorda. Nå pågår det møysommelige arbeidet med å grave ut jorda i horisontale lag.

Gjenstandene i det øverste jordlaget er svært nedbrutt, men Løchsen Rødsrud har et håp om at gjenstandene lenger ned vil være bedre bevart.

ꟷ  Vi hadde planlagt å grave den søndre delen først, men nå graver vi i stedet skipet etter bevaringsgrader. Det vil si at vi graver ut de dårligst bevarte lagene i toppen først. I den siste fasen vil vi grave ut det som er igjen av helt tre, forteller han. 

Stort antall skipsnagler

Små plastlokk avslører funnene som allerede er gjort. Foreløpig er det mest skipsnagler det dreier seg om, men Christian Løchsen Rødsrud viser også fram en gjenstand som kan være en bit av hanken på en bøtte og noen små metallbiter som må undersøkes nærmere, før han vil si noe om dem.

Skipsnaglene skal få ligge til hele skipet er gravd fram.

ꟷ   Naglene vil gi oss et overblikk over skipets linjer, forklarer Løchsen Rødsrud og løfter av lokket som er plassert over en av de bedre bevarte naglene.

Ved siden av denne ligger en litt større metallgjenstand. Løchsen Rødsrud er usikker på hvorvidt denne metallbiten er en del av en gjenstand eller om dette er en del av selve skipskonstruksjonen. Her må det ytterligere undersøkelser til.

VISER SKIPETS LINJER: Skipsnaglen på bildet er fem cm lang. Skipsnaglene skal få ligge til hele skipet er gravd fram.

Levninger fra et dyr

Mens Uniforum er på besøk blir det også funnet skjelettdeler fra et stort dyr. Funnet er ikke overraskende, ifølge Løchsen Rødsrud. Det ble funnet levninger etter mange okser og hester i både Osebergskipet og Gokstadskipet. Han er imidlertid litt forundret over å finne beinrester såpass høyt oppe i skipet. Funnet er gjort like ved stedet hvor gravrøvere en gang har tatt seg inn i skipet.

ꟷ Kanskje ligger beinrestene her fordi de har blitt flyttet på av gravplydrerne, spekulerer han.

Under Uniforums besøk blir det også funnet noe arkeologene tror er en liten trebit. Hvorvidt trebiten stammer fra selve skipet, er uvisst.

Foreløpig er bordgangene i skipet kun synlige som avtrykk i jorda, men arkeologene nærmer seg den delen av kjølen som er bevart.

Vikingskip i Norge

Det er tidligere funnet tre vikingskipsgraver i Norge. Osebergskipet ble funnet ved Tønsberg i 1904. Gokstadskipet ble funnet ved Sandefjord i 1880.

Tuneskipet ble funnet ved Fredrikstad i 1867.

Skanner treverk på stedet

Årringsdateringene som ble utført i vinter, avslørte at treet som ble analysert, hadde vokst et sted på sør- eller sørvestlandet mellom 603 og 724.

ꟷ Vi vet at skipet ble bygd en gang i perioden mellom slutten av 700-tallet og begynnelsen av 900-tallet, men dette skal vi klare å snevre inn. Desto mer treverk vi får tatt ut og analysert, desto mer nøyaktig vil vi kunne anslå skipets alder. Hver eneste trebit vil hjelpe oss, presiserer Løchsen Rødsrud.

Alt treverk som blir funnet, skal 3D-skannes og konserveres på utgravningsstedet.

ꟷ Treet er angrepet av sopp og vil forvitre raskt om det ikke blir behandlet. Det er derfor viktig at dette arbeidet utføres så fort som mulig, forklarer Løchsen Rødsrud.

Treverket vil deretter bli lagret i en vanntank i en stor kjølekontainer som er blitt leid inn til dette formålet. Når utgravningen avsluttes skal tanken med funn fraktes til et av lagrene til Historisk museum.

OPTIMIST: Kjølekontaineren hvor funnene skal oppbevares, er ni meter lang. Prosjektleder Christian Løchsen Rødsrud håper å fylle opp hele vanntanken i kontaineren.

Forventer rike funn

Christian Løchsen Rødsrud har tro på at teamet han leder, skal klare å fylle opp den store tanken.

ꟷ Det er ingen tvil om at det må være en høystående mann eller kvinne som ble gravlagt i dette skipet. Arkeologene som gravde ut Osebergskipet og Gokstadskipet gjorde utrolig rike funn, til tross for at begge disse skipene var blitt plyndret, påpeker han og forklarer at det skyldtes at gravrøverne først og fremst ute etter verdifulle ting som våpen og edle metaller. Det kunne også handle om nye makthavere som ønsket å detronisere gamle herskere. I slike tilfeller vil også levningene etter den avdøde og nøkkelobjekter som symboliserer makt, være fjernet.

MØYSOMMELIG ARBEID: Arkeologene sitter eller ligger på magen mens de forsiktig graver seg nedover i skipet.

Utgravningen skal holde på til frosten setter seg i jorda en gang midten av november. Christian Løchsen Rødsrud innrømmer at tiden er knapp.

ꟷ Vi begynner allerede å få dårlig tid, sier han.

UTGRAVNINGSTOMTA: Utgravningen av Gjellestadskipet foregår inne i teltet. Ved siden av teltet står kjøletanken hvor funnene skal oppbevares.

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 17. sep. 2020 09:50 - Sist endra 17. sep. 2020 21:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere