Pandemikurs midt i pandemien

Katerini Storeng og hennes kolleger skulle for første gang ha et kort kurs for masterstudenter ved UiO, om pandemier. Så befant de seg plutselig midt i en.

FØRSTE PANDEMIKURS på UNIVERSITETET I OSLO: Sonja Kittelsen, Katerini T. Storeng og Antoine de Bengy Puyvallée skal denne uka avholde kurs om de politiske aspektene ved epidemier og pandemier på Senter for utvikling og miljø. Foto: Lise Bjerke/UiO

I dag begynner kurset “The Politics of Pandemics: Security, Development and Global Governance Challenges” ved Senter for utvikling og miljø (SUM). Med en faktisk pågående pandemi har faget ikke bare fått en annen aktualitet, men også en litt annen form, forteller kursansvarlig Katerini Storeng. 

–  Det blir jo mye mindre hypoteser og mer konkrete eksempler. Studentene vil jo kunne teste antakelsene i pensum opp mot virkeligheten. Selv om ingen vet hvordan dette kommer til å utspille seg på sikt. Jeg tror det kan bli veldig interessant, sier hun.

Nytt kurs

Kurset, som har studenter fra både SUM, helse og samfunn og statsvitenskap avholdes for første gang i år, og er en del av en ny satsing på senteret.

– På SUM har vi bestemt oss for å tilby korte masterkurs om tidsaktuelle temaer som forskergruppene jobber med.

Kursene er på 5 studiepoeng hver, og undervisningen er intensiv, med forelesninger hver dag hele uka. Faget er tverrfaglig. Forskergruppa som arrangerer har bakgrunn i antropologi, statsvitenskap, samfunnsgeografi og historie. Gruppa fikk i høst såkornmidler fra RELIGHT-programmet (Research ExceLlence and Innovation in Global HealTh),ved Det medisinske fakultet, som har gjort kurset mulig.

– Vi har hatt fokus på pandemier og epidemier i flere år. Det er da de politiske og sosiale aspektene mer enn de rent medisinske, som vi undersøker, understreker Storeng.

Skulle besøke Folkehelseinstituttet

At problemstillingen er så dagsaktuell, er ikke bare en fordel. Storeng har måttet avlyse det planlagte besøket på Folkehelseinstituttet, og det er ikke noen av de tiltenkte epidemiologi- ekspertene som rekker å være med. Derfor har de måttet tenke nytt.

– Vi har tenkt å ha korte forelesninger med diskusjon, og små grupper som diskuterer oppgaver hver dag som avrundes med plenumsdiskusjon. Men vi jobber med å hente inn små intervjuer og videosnutter fra vårt internasjonale nettverk, for å supplere live-undervisningen, forteller Storeng.

Læringsmålene er imidlertid de samme, og som alltid på SUM er det de store internasjonale problemstillingene som får mest plass, forteller Storeng. 

–  Vi ønsker å belyse at pandemier kan forstås som en utfordring for globalt styresett, og at de også belyser de forskjellige motivasjonene og interessene og politiske standpunktene til aktørene som prøver å løse utfordringene, sier hun. 

Hypotesene spilles ut i sanntid

Mye av det som skjer akkurat nå, har pandemiforskerne snakket om i årevis. Det er rart å se det som var smalt og hypotetisk til å være det eneste vi snakker om. Og forskning på pandemi er noe ganske annet enn å leve i det.

– Det er jo interessant at nyhetsbildet plutselig er fylt av saker som vi har forsket på i mange år, og diskusjoner vi har hatt innad i faget, men som aldri ellers får offentlig oppmerksomhet. Vi kjenner oss jo godt igjen. Det er jo selvfølgelig noe nytt i at vi selv lever midt i en pandemi. Vi har jo vært klar over lenge atdet kom til å komme en pandemi, men ingen visste når, eller hvilket omfang, sier Storeng.

Pandemier setter på spissen de globale utfordringene med samarbeid, spenninger mellom land, og maktforholdene i verden i dag. Alle sammen problemstillinger som derfor er viktige i forskningen på global helse.

– Hvem er det som bestemmer, hvem setter normer? Hvem finansierer innsatsen? Er dette et statlig ansvar, eller et mellomstatlig ansvar, og hvilken rolle spiller Verdens helseorganisasjon? Hvilken rolle har private bedrifter? Spør Storeng.

Håper pandemiforskningen får sin rettmessige plass

De sosiale ulikhetene i helse, både innad i land, og mellom land og verdensdeler er viktige for å forstå konsekvensene av pandemien. Vi har allerede sett at nye problemstillinger diskuteres, og Storeng håper at det blir større forståelse for at man ikke bare trenger helseøkonomi og epidemiologi for å takle, og ikke minst forstå krisen. Det ønsker hun også at formidling som denne ukas kurs, vil bidra til.

– Jeg håper at denne typen kurs vil hjelpe andre forskere å forstå viktigheten av global helse, og kritiske spørsmål om global helse. At det handler om mye mer enn medisin og epidemiologi, og at det er viktig å ta for seg de sosiale og politiske aspektene. Det har vist seg vanskelig å få støtte hos Forskningsrådet tidligere, sier hun.

Storeng tror at det fjerne og lite konkrete for et oss som aldri har opplevd en epidemi, eller pandemi på kroppen, har gjort at det havnet i bakleksa, både beredskapsmessig og forskningspolitisk. Slik er det ikke lenger.

– Dette har vært en lite konkret trussel tidligere, selv om det var en trussel med høy sannsynlighet og store konsekvenser. Derfor har det vært vanskelig å bygge opp beredskap, og finansiere forskning, fordi man ikke visste når den skulle inntreffe. Bildet har forandret seg en del siden vi skrev konseptet for kurset.

Emneord: Koronavirus, epidemier, pandemier, SUM Av Margrethe Gustavsen
Publisert 4. mai 2020 15:06 - Sist endra 5. mai 2020 09:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere