Rapportlansering: Digital undervisning har skapt både nytenking og frustrasjon

Overgangen til digital undervisning mens høyere utdanningsinstitusjoner er stengt ned, har ført til kreativitet og nytenking, men også frustrasjon, viser undersøkelse.

HAR TATT PULSEN: Malcolm Langford og kollega Crina Damşa har tatt pulsen på underviserne i høyere utdanning under stengingen av institusjonene.

Foto: Ola Sæther

– Det er veldig klart for oss som satt i førstelinje, hvilken innsats som har blitt lagt inn for å kunne gi studentene undervisning. Folk har kastet seg inn og lært teknologien, sier Malcolm Langford, professor ved Det juridiske fakultet, hvor han leder CELL, et senter for fremragende utdanning.

Sammen med Crina Damşa, førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk ved UiO, har han utført en spørreundersøkelse i Facebookgruppa «Digital dugnad i høyere utdanning», som Langford var med på  å starte, og drive. Til sammen fikk de svar fra rundt 170 undervisere som er medlemmer i gruppa.

Les rapporten: Online Teaching in the Time of COVID-19: Academics’ experiences in Norway

Videolansering i dag kl 16:00.

Stor variasjon 

Det er store sprik i hvordan undervisere opplevde overgangen til digital undervisning etter at alle høyere utdanningsinstitusjoner stengte ned 13. mars i år. Omtrent 1/3 av respondentene mente at de kunne gi like god eller bedre undervisning nå, mens det var like mange som syntes at undervisningen ble dårligere. Inntrykket av en deling forsterkes i de mer utfyllende tekstsvarene. 

– Det er fascinerende å lese fritekstsvarene. Omtrent halvparten er kjempepositive og skriver om ting de har prøvd ut, mens de andre er svært negative. De syns de mister kontakten med studentene, og endel hadde planlagt lab og praksis, forteller Langford.

Mange større og mer omfattende undersøkelser er i emning blant annet på Universitetet i Oslo. Langford mener likevel det hastet å få mer kunnskap om hvordan stemninga er på bakken. 

– Vi prøver med denne undersøkelsen å få et første blikk og tidlig kartlegging, så vi kan hjelpe undervisere, studenter og hele sektoren nå, påpeker han.

Tøff ny hverdag

Selv med den entusiasmen og pågangsmotet mange har vist i denne situasjonen, er det ingen tvil om at det er noen store utfordringer både for undervisere og for studentene. Tekniske og pedagogiske utfordringer og store personlige omveltninger på grunn av pandemien og tiltakene sliter på alle. 

– En gjennomgående utfordring var usikkerhet om sin egen tekniske kompetanse og personvern, problemer tett relatert med digital undervisning. 25 prosent svarer at Zoom er vanskelig eller veldig vanskelig å bruke, forteller Langford.

Like mange sliter med koronatiltakene. Utfordringer med hjemmesituasjonen, som ansvar for barn, isolasjon og dårlige arbeidsforhold, går igjen.

–  Det er også en psykisk dimensjon ved dette. Endringer i undervisningsmetoder krever tid man kan føle man ikke har. Du mister den menneskelige kontakten, så noen pratet om digital "detox". Noen oppga at de ble deprimerte. Kombinasjonen av digital undervisning og koronatiltak tar på, konstaterer Langford.  

Større ambisjoner for høstsemesteret

For Langford og Damşa er undersøkelsen og rapporten også en del av planleggingen av høstsemesteret. I mangel på detaljert informasjon om smittevernsregler, mener de at neste semester må planlegges, om ikke heldigitalt, så i hvert fall med sterke innslag av digital undervisning. Da, mener Langford, må ambisjonene bli høyere.

– Slagordet for mange av oss dette semesteret er "så godt vi kan". Men fra neste semester må vi sørge for at kvaliteten blir lik og høy overalt, sier han.

For å få til dette mener han at ledelsen på fakulteter og institutter må på banen i større grad.

– Det er stor dugnadsvilje, men innsatsen er ikke helt koordinert. Undervisere får informasjon i mange kanaler og gjennom mange ulike initiativer, og det er ikke en helhetlig plan på det institusjonelle nivået. Det vi vet fra forskning om overgang til digital undervisning er at man ikke kan overlate det til den individuelle underviser, sier han.

Bare det å sørge for at alle har et godt sted å jobbe, og riktig utstyr har ikke hittil vært en selvfølge. Folk rapporterer at de jobber i senga, forteller han.

– Vi skal ikke trampe på den enkelte undervisers frihet, men vi må nok gripe litt inn på et høyere nivå for å sørge for likt tilbud. Vi kan ikke privatisere det helt.

Læringsmålene må være utgangspunktet

Damşa er knyttet til UiOs Senteret for læring og utdanning (LINK), hvor hun underviser i universitetspedagogikk og driver med pedagogisk konsultasjonsarbeid i utviklingsprosjekter. 

Hun mener at det er viktig å ta et skritt tilbake og utarbeide en strategi for den digitale undervisningen. Da er det viktig at institusjonene gir underviserne tid de kanskje ikke har fått tidligere, til å gå gjennom undervisningen.

NYE PEDAGOGISKE METODER: Crina Damşa jobber til daglig med utvikling av nye pedagogiske metoder, blant annet ved CELL, et senter for fremragende utdanning ved Det juridiske fakultet. (Foto: UiO)

– Framover er det også viktig at både undervisere og institusjoner er klar over at det å planlegge og undervise i en digital kontekst tar ekstra tid, sier hun.

Damşa mener at det må være mer systematisk oppfølging av undervisernes digitale kompetanse og veiledning i pedagogiske virkemidler som fungerer i en digital kontekst. I undersøkelsen så hun at tidsnød og manglende teknisk kunnskap gjorde at underviserne tok utgangspunkt i teknologien.

– Det har ført til at mange begrenset seg til forelesninger og til å sette studentene sammen i grupper. Dette fungerte i bra ifølge undersøkelsen, men de manglet muligheter til å følge opp studentene og til å påvirke kvalitet i diskusjoner og samarbeid.

Hvis man skal få opp engasjement og læring hos studentene må man tenke omvendt og ikke la seg diktere av teknologiske begrensninger.

– Når man lager et digitalt undervisningsopplegg bør man ifølge utdanningsforskning ta utgangspunkt i det viktigste man ønsker å lære bort, og hva slags innhold og aktiviteter man ønsker for å nå undervisningsmålene. I situasjoner som denne, bør disse justeres til å kunne tilby struktur og forutsigbarhet, variasjon i undervisningsformer, muligheter til interaktivitet på forskjellige måter,og et innbydende digitalt læringsmiljø, sier Damşa. 


 

Emneord: Koronavirus, Undervisning, Arbeidsforhold Av Margrethe Gustavsen
Publisert 16. apr. 2020 13:51 - Sist endra 17. apr. 2020 14:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere