Kunnskapsdepartementet vil kartlegge karriereutviklingen for postdoktorer

Nå vil Kunnskapsdepartementet se nærmere på om postdoktorene selv opplever at stillingen gir ønsket karriereutvikling og hvordan særlig universitets- og høyskolesektoren bruker stillingene.

En kvinne sitter i en sofa, mens hun gir tegn til en annen kvinne om at det er plass til henne ved siden av

KARTLEGGING: Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø vil kartlegge karriereutviklingen for postdoktorer. Her gir hun plass til lederen for Norsk studentorganisasjon, Marthe Øien. (Arkivfoto)

Foto: Ola Gamst Sæther

Nå vil Kunnskapsdepartementet se nærmere på om postdoktorene selv opplever at stillingen gir ønsket karriereutvikling og hvordan særlig universitets- og høyskolesektoren bruker stillingene, går det fram av en pressemeldling fra Kunnskapsdepartementet. For fra slutten av 1990-tallet og frem til i dag har det vært en kraftig økning i antallet postdoktorer.

Dette er oppdraget:

Første del:

Kartleggingen og analysen av postdoktorstillingen i universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren og helseforetakene er todelt. Første del er en undersøkelse av postdoktorenes egne erfaringer og vurderinger av hvordan bruken av stillingen legger til rette for karriereutvikling:

  • Hvordan foregikk rekrutteringsprosessen, hvilke forventninger og karriereplaner hadde postdoktorene og hvor var de sysselsatt i etterkant av åremålsperioden?
  • Hvilke rammer lå til grunn for ansettelsen som postdoktor (lengde på åremålsperiode, prosjektplan, utviklingsplan, pliktarbeid, utenlandsopphold osv.)?
  • Hvordan er eller var oppfølging og faglig veiledning underveis, også sett i lys av hovedformålet med stillingen om å kvalifisere til vitenskapelige toppstillinger?

Andre del:

Andre del av oppdraget skal belyse hvilke hensyn og vurderinger institusjonene generelt legger til grunn for bruken av postdoktorstillingen, med hovedvekt på universitets- og høyskolesektoren:

  • Hvilke strategiske vurderinger legger institusjonene generelt til grunn for valget mellom ulike stillingstyper for yngre forskere (postdoktor, postdoktor på innstegsvilkår, ulike forskerstillinger, førsteamanuensis eller andre typer faglig-tekniske stillinger)?
  • Hvilke interne beslutningsprosesser har institusjonene vanligvis i forkant av rekruttering av yngre forskere med doktorgrad, med hovedvekt på stillinger som postdoktor? På hvilken måte er ulike ledernivå ved institusjonen involvert i beslutningsprosessene?
  • Hvilke krav og hensyn legger institusjonene generelt til grunn ved utlysninger og ansettelser av postdoktorer, samt for bruken av stillingen gjennom åremålsperioden?

– Vi ønsker å finne ut mer om hvordan postdoktorstillingene brukes og om de faktisk bidrar til rekruttering til vitenskapelige toppstillinger. Både det offentlige og det private har behov for høyt utdannet ekspertise og vi trenger å vite om den kunnskapen postdoktorene har brukes godt, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Vil bruke en million kroner på kartlegging

Postdoktorstillinger er en betegnelse for midlertidige forskerstillinger ved universiteter og høyskoler, som har som hovedformål å kvalifisere for arbeid i vitenskapelige toppstillinger etter avlagt doktorgrad. I tillegg brukes postdoktorstillinger andre steder, slik som instituttsektoren og helseforetakene. Nå bruker Kunnskapsdepartementet inntil en million kroner på en kartlegging og analyse av postdoktorstillingen.Kunnskapsdepartementet ønsker sluttleveranse av rapporten i slutten av desember 2020. Hvem som får oppdraget blir klart mot slutten av februar.

Oppfølging av Underdalutvalget

Forskningsoppdraget er en oppfølging av Underdalutvalget som så på stillingsstrukturer ved universiteter og høyskoler. I første omgang besluttet statsråd Nybø at det skulle arbeides videre med postdoktorstillingene. I tillegg ble det varslet et mer langsiktig arbeid med stillingene på mellomnivået.

– Vi vil bruke denne kartleggingen og analysen som en del av kunnskapsgrunnlaget for hvordan vi videre skal arbeide med karriere og rekruttering av yngre forskere. Helseforetakene inkluderes også i oppdraget for å koordinere politikken på området, sier Iselin Nybø.

 

 

 

Emneord: Forskningspolitikk, Universitetspolitikk
Publisert 2. jan. 2020 11:28 - Sist endra 2. jan. 2020 11:28
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere