Kunstneren Marianne Heier talte statsløse kurderes sak på åpningen av Domus Juridica

I dag var det offisiell åpning av Domus Juridica, den nye bygningen som samler studentene på Det juridiske fakultet ved UiO.

Både forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, justisminister Jøran Kallmyr og varaordfører Kamzy Gunaratnam holdt hilsningstaler til Det juridiske fakultet sammen med et knippe av dem som har vært involvert i realiseringen av gigantprosjektet.

– Dype bånd forbinder dette moderne bygget med de historiske universitetsbygningene på den andre siden av Tullinløkka. Herfra ser man mot historien og arven og tradisjonen. Derfra ser man mot dere som vil være med på å forme framtiden for jussen. Og universitetets avtrykk i sentrum vil bli enda sterkere og tydeligere, sa prorektor Gro Bjørnerud Mo. 

Hun håper at Domus Juridica blir en viktig arena for meningsbrytning og meningsdanning og et viktig møtepunkt mellom UiO, byen og borgerne.

Presenterte politisk kunstverk

Domus Juridica er utsmykket i samarbeid med organisasjonen KORO - Kunst i det offentlige rom. 

En av kunstnerne, Marianne Heier, avsluttet den offisielle åpningen med en tale om kunstverket ACT.

Kunstverket er en praktbok med kopier av alle sakspapirer fra en pågående rettssak mellom staten og en gruppe statsløse kurdiske flyktninger med bakgrunn fra Iran. 

– Streng og rettferdig berører ikke meg, sa hun mens hun holdt oppe sitt norske pass. 

Hun utfordret representantene for det juridiske miljøet til å reflektere over sin egen rolle i livene til dem som " som står utenfor loven". 

– Jeg er privilegert som blir hørt

– For meg er det å kunne stå her og si det jeg tenker et enormt privilegium. De jeg har jobbet med, da jeg laget dette kunstverket, har aldri hatt den muligheten, sier Marianne Heier til Uniforum.

Hun forteller at ideen om å lage et kunstverk som utfordrer juristene til å se denne utsatte gruppen som akkurat nå er i rettssalen, kom tidlig i prosessen. 

– For meg var utgangspunktet påstanden om at loven er lik for alle som selvfølgelig er noe man styrer etter, men ikke en sannhet. Det er noe man strekker seg etter, sier hun.

Bak kunstverket ligger et ønske om å påpeke spennet mellom påstanden om at loven er lik for alle og det som faktisk er tilfellet, og hvor mye ressursene man har til rådighet, spiller inn. 

– Dette spennet med staten på den ene siden og de statsløse på den andre, er et av de spennene der maktforholdet er skjevest.  Loven er noe som modelleres hele tiden. Den står ikke fast. Den må hente opp i seg nye interesser og problemstillinger. Det er de som befolker dette huset som må gjøre det, understreker Heier.

Budsjettet for prosjektet sitt har hun stilt til rådighet for NOAS- Norsk organisasjon for asylsøkere. Pengene går til deres arbeid med å føre saken i retten. 

 

 

• Les mer om Domus Juridica i Uniforum:

Ansatte etterlyste brukermedvirkning i Domus Juridica

Misnøye i Domus Juridica

De ansatte har flyttet inn i UiOs nye jusbygning