NTNU har brukt 2,8 millioner kroner på faktaundersøkelse

Konflikten ved Institutt for historiske studier ved NTNU har så langt endt med at instituttet er blitt delt i to. Faktaundersøkelsen som ble gjennomført for å finne ut hva som gikk galt har kostet universitetet nesten tre millioner kroner, skriver Universitetsavisa

bilde av dør med teksten Institutt for historiske studier

Overtidsregnskapet knyttet til faktaundersøkelsen har nådd nesten en halv million kroner.

Foto: Kristoffer Furberg

Faktaundersøkelsen gjennomført ved Institutt for historiske studier i 2019 har kostet NTNU i overkant av 2,8 millioner. Det opplyser universitetet etter at Universitetsavisa ba om innsyn i kostnader knyttet til konflikten.

Mesteparten av kostnaden, i overkant av 2,4 millioner, har gått til bistand fra eksterne konsulenter. De siste snaut 400.000 er kostnader knyttet til overtid til egne ansatte i forbindelse med faktaundersøkelsen.

Mangler oversikt over årsak til sykefravær

Universitetsavisa har også bedt om innsyn i kostnader til vikarer knyttet til sykefravær i forbindelse med konflikten ved instituttet. Jan Erik Kaarø i kommunikasjonsavdelingen opplyser at det ikke vil være mulig å skaffe en slik oversikt da de har «ingen dokumentasjon på årsaken til sykefravær, og må i så fall vurdere i hvert enkelt tilfelle hvorvidt sykemelding er relatert til konflikten, før disse tilfellene må knyttes til aktuell vikar med tilhørende kostnader».

Faktaundersøkelsen ble satt igang i januar i år. «Med bakgrunn i en rekke bekymringsmeldinger fra ansatte ved IHS er det grunn til å anta at noen ansatte samlet sett utsettes for uforsvarlig arbeidsmiljø og at enkeltpersoner kan ha opplevd/opplever trakassering» sto det i kartleggingsgruppens mandag. De skulle altså «kartlegge om det psykososiale arbeidsmiljøet ved Instituttet er i samsvar med arbeidsmiljølovens krav...».

Tvangsflyttet professor tilbake

Konfliktene ved instituttet skal ha utviklet seg i en årrekke før de nådde overflaten og allmennhetens lys i fjor vår da professor Kristian Steinnes ble tvangsflyttet og en gruppe ansatte beskyldte ledelsen for illegitim maktbruk. Beskyldningene ble noe senere møtt av et støtteskriv for ledelsen signert en annen gruppe ansatte.

Etter hvert ble frontene så steile at daværende instituttleder Tor Einar Fagerland trakk seg på dagen etter at en konfidensiell epost ble lekket.

Resultatet av kartleggingen ble at NTNU-styret i høst vedtok å dele det konfliktrammede instituttet i to. Med det fikk Kristian Steinnes vende tilbake til historikerene igjen.

Av Espen Halvorsen Bjørgan/Universitetsavisa
Publisert 19. nov. 2019 13:30 - Sist endra 19. nov. 2019 13:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere