Thomas Hylland Eriksen ser bakover for å kunne se framover

– Dette er Dag Herbjørnsruds bok. Jeg har drukket kaffe og snakket om ting som interesserer meg, slår Thomas Hylland Eriksen fast.

Gå inn i din tid. Thomas Hylland Eriksen i samtale med Dag Herbjørnsrud er tittelen på boken han sikter til. Vi møter professoren i sosialantropologi og hans samtalepartner på Trygve, kaffebaren i SV-bygningen.

Idéhistoriker Dag Herbjørnsrud er en tidligere student av professoren. Sistnevnte husker Herbjørnsrud som en av de ivrige, en av dem som kom innom kontoret hans og spurte om ting. Dette var under krigen på Balkan og forholdet mellom religion, etnisitet og nasjonalitet i regionen var et av de store temaene.

Like etter kreftdiagnosen

Siden den gang har Herbjørnsrud rukket å bli en relativt kjent person i den norske offentligheten, som tidligere journalist i Aftenposten og redaktør i Ny Tid og ikke minst som forfatter og samfunnsdebattant.

Da Herbjørnsruds forrige bok Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid kom ut i 2016, var det Thomas Hylland Eriksen NRK inviterte inn for å samtale om boken.

I innledningen til Gå inn i din tid forteller Herbjørnsrud om møtet med Hylland Eriksen en tidlig novembermorgen i 2016. Da hadde Thomas Hylland Eriksen bare noen måneder tidligere blitt diagnostisert med kreft i bukspyttkjertelen. Han hadde i september gjennomgått en stor operasjon, og denne høsten skulle han egentlig ta det med ro.

«Jeg hadde bare kjedet meg hjemme likevel. Legene kan ikke styre alt. Jeg må gjøre det som er viktig», forklarte Hylland Eriksen mens de trasket bortover korridoren mot Ekko-studioet innerst i en avkrok på Marienlyst.

Fra NRKs redaksjon hadde Herbjørnsrud fått høre at de ikke visste om noen andre som var egnet til å samtale om en bok om misforståelser i både mediene og akademia. Selv om samtalen i liten grad skulle ta for seg sosialantropologi, mer kunsthistorie, statsvitenskap, filosofi og idéhistorie, var Hylland Eriksen den første og eneste NRK ønsket i studio.

For Dag Herbjørnsrud er Thomas Hylland Eriksen Norges mest tverrfaglige mann.

– Det er knapt et fagfelt han ikke har vært innom, kommenterer han.

Samtaler på fem forskjellige steder

Da forlaget Res Publica i 2018 kom til at noe burde gjøres i bokformat med Thomas Hylland Eriksen, var det Dag Herbjørnsrud de vendte seg til. Ideen forlaget og forfatteren landet på, ble en samtalebok hvor professoren både skulle kunne komme til orde og møte motstand. «Det skulle ikke bli en intervjubok i klassisk forstand, men mer et forsøk på dialog for å utforske utfordringene i vår samtid», forklarer Herbjørnsrud i bokas innledning.

En varm julidag i 2018 møter han Thomas Hylland Eriksen på nytt. Professoren er mindre preget av sykdommen nå, men må stadig ta medisiner. Sammen skisserer de en målsetting for boken. De skal se fremover ved overgangen til et nytt tiår og drøfte avgjørende trekk ved de fire siste tiårene opp mot vår tids aktuelle debatter. De skal se bakover for å kunne se framover.

De fem samtalene skal foregå på fem forskjellige steder som betyr noe for Thomas Hylland Eriksen.

– Vi valgte disse stedene som kondenserte symboler på tidsepokene som samtalene kretser rundt, forklarer han. 

Den første samtalen, den om 80-tallet, foregår på en café på Majorstua. Stedet er valgt fordi Hylland Eriksen hadde sine formative voksenår i et anarkistisk Gateavis-miljø i en forfallen tregård like ved, opplyser Herbjørnsrud i boka. 

Samtalene om 90-tallet finner sted i det gamle Frydenlund Bryggeri, nå kjent som universitetet OsloMet.

– OsloMet er et godt bilde på avindustrialiseringen på 90-tallet, at industribedrifter ble erstattet med kunnskapsbedrifter, kommenterer Hylland Eriksen.

Åstedet for samtalen om 2000-tallet er Bristol, ikke langt fra Freia-uret på Egertorget. At akkurat Freia-uret framheves, er en hentydning til Hylland Eriksens bok om øyeblikkets tyranni fra 2001. Han beskriver for øvrig den økende ideologiske polariseringen etter terrorangrepene 11. september 2001 som et hovedtema i denne samtalen.

Den fjerde samtalen finner sted på Youngstorget hvor Herbjørnsrud gjør et poeng av at de her kan skue ut over ødeleggelsene som ennå manifesterer seg etter 22. juli-terroren. Stedet de velger for den siste samtalen, den som ser inn i framtiden, er Bakeriet på Furuset Senter, et område Hylland Eriksen etter sigende er vel bevandret i etter sin mangeårige forskning på Groruddalen.

Tre store debatter

– Hva er så de mest aktuelle spørsmålene i overgangen til et nytt tiår?

– I vår tid har vi tre store, ideologiske debatter. Ulikhetene i verden har økt siden 1990-tallet. Det gjelder også i Norge. Vi ser også en økende politisk polarisering med et voksende gap mellom elitene, dvs. de som tar beslutninger, og de andre. Miljø og klima er den tredje, svarer Thomas Hylland Eriksen.

Men før samtalene tar til, får leserne vite litt mer om Thomas Hylland Eriksen, som at moren kom fra et dannet hjem på Røa og faren fra kummerlige kår i Tromsø, om barndommen i

Bodø, på Nøtterø og i Nairobi, og om veien fra ung anarkistisk, spraylakkerende progmusikkrebell  i unge Venstre til medieyndling og anerkjent forsker på venstresiden i Miljøpartiet De Grønne.

Redd for å flagge sitt politiske ståsted har Thomas Hylland Eriksen aldri vært.

– Jeg frykter ikke at norsk kultur og forskning skal forringes fordi professorer engasjerer seg politisk. Mye god forskning har en eksistensiell dimensjon. Som akademiker på Universitetet i Oslo står jeg dessuten, i motsetning til mange andre, fritt til å skrive og mene hva jeg vil, understreker han.

– Men samtidig er det en balansegang, innrømmer han. Du må ikke miste troverdigheten som forsker.

En meningsmaskin

Siden gjennombruddet i 1990 er hans navn blitt omtalt mer enn 9000 ganger i norsk presse. «I tre tiår har journalister visst at de alltid kan ringe ham for å få en kommentar med faglig tyngde, overraskende perspektiver og presise tittelpoeng», skriver Herbjørnsrud i sin bok.

På merittlisten har Hylland Eriksen i tillegg til over 50 utgitte sakprosabøker, to romaner og en ungdomsbok, samt en mengde debattinnlegg, avisspalter, bokanmeldelser og podcaster.

At det for noen til tider har blitt vel mye Thomas Hylland Eriksen, legger Herbjørnrud heller ikke skjul på. Da han arbeidet som journalist på 90-tallet, var det vanlig å høre formuleringer som «Vi må få en kommentar fra en professor, men finn noen annen enn Thomas Hylland Eriksen». I Dagens Næringsliv ble Hylland Eriksen omtalt som en meningsmaskin.

Dag Herbjørnsrud finner det i denne sammenhengen på sin plass å minne om at det bak medieomtalen og Hylland Eriksens debattskapende utspill hviler toppforskning i verdensklasse.

Hans internasjonale gjennombruddsbok Ethnicity and Nationalism: Anthropological Perspectives (1993), er sitert av 5000 akademikere verden over. Bare den nå avdøde sosialantropologen Fredrik Barth overgår Thomas Hylland Eriksen i Norden.

Misunnelsen er sterkere enn seksualdriften

Herbjørnsrud trekker flere paralleller mellom de to sosialantropologene. I likhet med Barth, som måtte reise utenlands for å få den anerkjennelsen han fortjente, har Thomas Hylland Eriksen også møtt motstand på hjemmebane. 

Selv kjenner Thomas Hylland Eriksen seg ikke helt igjen i denne beskrivelsen.

–  Jeg er svært lite paranoid fra naturens side og har alltid følt meg godt behandlet, sier han.

– Det er fordelen med å ha meg her. Jeg kan se det hele utenfra. Thomas er altfor beskjeden, skyter Dag Herbjørnsrud inn.

Samme år som Hylland Eriksen forlot Sosialantropologisk institutt for å lede prosjektet Kulturell kompleksitet i det nye Norge (CULCOM) i 2005, ble læreboken hans Små steder, store spørsmål. Innføring i sosialantropologi (1993) i en periode fjernet fra pensum. Herbjørnsrud trekker i denne forbindelse fram et sitat fra Gudmund Hernes’ bok Hvorfor alt går galt og andre lover for det moderne mennesket fra 1980: «Norge er det eneste land i verden hvor misunnelsen er sterkere enn seksualdriften.»

At Hylland Eriksen i 2010 måtte legge ned CULCOM-prosjektet pga. manglende støtte i Norge, nevnes også i boken.

Året etter blir han tildelt et advanced grant fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) til prosjektet Overheating, om globaliseringens tre kriser.

Mens vi i Norge var opptatt av Thomas Hylland Eriksens evne som formidler, fikk han internasjonal anerkjennelse for sin forskning, kommer det fram i Herbjørnsruds bok. Det påpekes at Hylland Eriksen mottok UiOs forskningspris først i 2017, etter å ha mottatt universitetets formidlingspris både i 2002 og 2010. Siste gang på vegne av CULCOM.

Med sykdommen som bakteppe

– Handler denne boken også om Dag Herbjørnsrud?

– Jeg er til stede i den forstand at det er jeg som stiller spørsmål og kommenterer, svarer forfatteren.

Før samtalene om de ulike tiårene tar til, gir Herbjørnsrud leseren en situasjonsbeskrivelse. Thomas Hylland Eriksen har vært tilbakeholden med å snakke om kreftsykdommen. I boken er den til stede som en skygge i kulissene.

Når de to møtes på Majorstua i september og oppdager at Lucky Bird, utestedet som ligger nærmest Gateavisa-lokalene i Hjelms gate, er stengt, orker ikke Hylland Eriksen å gå de 50-meterne bortom de fordums Gateavisa-lokalene. Til det er han for sliten. I stedet forflytter de seg noen meter lenger opp i Bogstadveien, til cafeen Broker. Mens de sitter der, ringer legen fra Ullevål sykehus.

Når de møtes i lokalene til OsloMet i oktober, er han merkbart bedre. I avslutningen etter at siste samtale er over, ser professoren nærmest frisk ut, synes forfatteren.

Dekker det meste

I presentasjonen av boken skriver forlaget blant annet «Smarttelefoner, klima, innvandring, internett, lykke, overflod, globalisering – dette er bare noen av temaene sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen har debattert i norsk offentlighet de siste 30 årene» og «Her får vi avslørende detaljer fra innsiden av den anarkistiske Gateavisa-redaksjonen. Og nye perspektiver på 22. juli, Facebook, olje, mangfold, rasisme og Oddvar Brå. Før samtalene vender seg mot Kina, klima og kunstig intelligens (AI)».

­– Vi er innom det meste her ja, istemmer de to samtalepartnerne, på spørsmål om dette er en dekkende beskrivelse av innholdet i boka.

– Er dere stort sett enige?

Thomas Hylland Eriksen svarer.

– Vi deler et felles verdensbilde, en felles virkelighetsbeskrivelse. Det gjør det enklere å samtale, mener han.

Norgesmestre i innvandrervennlighet

– Og så er det litt morsomt at vi har funnet ut at vi ikke alltid er enige med oss selv, skyter Dag Herbjørnsrud inn. Han viser til noen passasjer fra Thomas Hylland Eriksens bok Veien til et mer eksotisk Norge fra 1991, passasjer han mener kunne vært tatt rett ut av kommentarfeltet til Resett i dag eller fra en artikkel av Hege Storhaug på nettsidene til Human Rights Service.

«Norgesmesterne i innvandrervennlighet snakker faktisk bare om seg selv. De klasker seg selv på ryggen med sin egen moralske godhet. Denne holdningens bakside er selvforakten», er et utdrag fra en av dem.

– Jeg har ikke forandret mening, men jeg ville nok ikke sagt de samme tingene i dag. Det handler om at dette var en annen tid og en annen diskurs, kommenterer professoren.

– Du er altså fortsatt kritisk til norgesmestrene i innvandrervennlighet?

– Jeg er imot antirasisme når den går på tomgang, ja.

– Det handler om å ta innvandrerkritikerne på alvor, supplerer Dag Herbjørnsrud.

– Thomas Hylland Eriksen er blitt kritisert for å være for snill og åpen, for politisk korrekt. Denne boka vil få fram en annen side av ham, tror Herbjørnsrud.

I norsk offentlighet er Herbjørnsrud kjent blant annet for sine angrep på det norske konsensussamfunnet.

– Deler du dette synet på det norske samfunnet, Thomas Hylland Eriksen? Lukker vi øynene for urett og overgrep i vår søken etter konsensus?

– Vi har begge et desentralisert syn på kunnskap og verdensbilder. Der er jeg og Dag nokså enige, svarer professoren.

– Jeg er opptatt av å slippe til stemmer som ikke så ofte blir hørt. Det gjelder ikke minst stemmer fra sør, presiserer han. 

Akademikere som får sitt pass påskrevet

Bokens målgruppe er ifølge de to alle med interesse for samtidshistorie. Ikke minst Uniforums lesere vil ha glede av denne boken, mener Herbjørnsrud.

Men en del akademikere vil nok oppleve at de får sitt pass påskrevet. I bokens innledning trekker Herbjørnsrud fram et angrep fra sosiologen Kjetil Rolness i 2017, med referanse til en kommentar Thomas Hylland Eriksen skrev i 2004.

I samtalen på Bristol kommer de inn på Rolness og hans utspill, mens Hylland Eriksen, slik Herbjørnsrud beskriver det, er for syk til å delta i samfunnsdebatten.

Rolness blir også nevnt når samtalen kommer inn på facebook og algoritmene, som ifølge Thomas Hylland Eriksen er laget for å gi deg det du har lyst på og ikke det du trenger.

«Jeg får faktisk ikke opp for eksempel Kjetil Rolness i nyhetsfeeden min lenger. Kanskje har han blokkert meg, eller så er det fordi jeg ikke har engasjert meg i noe av det han har gjort i det siste», bemerker Hylland Eriksen.

Debatten i kjølvannet av historieprofessor Terje Tvedts bok Det internasjonale gjennombruddet - fra ettpartistat til flerkulturell stat (2017), er en annen av de mange debattene i norsk offentlighet som de to samtalepartnerne kommenterer.

En hybridbok

Thomas Hylland Eriksen har kunnskap og meninger om det meste. At Dag Herbjørnsrud også har kunnskaper og meninger om mangt, levnes det heller ingen tvil om i denne boka. Sannsynligvis er dette en av årsakene til at forlaget gav ham oppdraget, i tillegg til flaks, som han selv trekker fram som en faktor.

28. oktober skal boken lanseres på Litteraturhuset i Oslo. Thomas Hylland Eriksen kaller den en hybridbok.

– Dette er både en samtalebok og en samtidshistorie med en del utvidete vignetter som minner oss om at det er mye som har forandret seg siden 80-tallet. Jeg tror mange lesere vil få den opplevelsen, at det er mye som har forsvunnet og mye som har endret seg siden 80-tallet, sier han.