Naturhistorisk museum forsøker å redde sommerfugler i Oslofjorden

Sommerfugleksperter har for første gang i Norge flyttet sommerfugler, som ledd i en redningsaksjon. De vil gjeninnføre den utrydningstruede sommerfuglen heroringvinge på Borøya i Bærum.

FINNER KJØNNET PÅ SOMMERFUGLEN: Entomolog Hallvard Elven ser på bakparten for å  se om det er en hann eller hunn.

Foto: Margrethe Gustavsen

– Har du tillatelsen?, spør Roald Bengtson

– Jeg har tatt den med, svarer Hallvard Elven. Heroringvinge er fredet, så vi trenger innsamlingstillatelse for å kunne flytte dyr, forklarer han.

Vi er på Brønnøya, i Asker, som er et av de få stedene der man fremdeles kan se dagsommerfuglen Coenonympha hero, eller heroringvinge, i Akershus. Her er det hytter med «naturhager», med ofte høyt gress og blomsterrikdom. Bilkjøring er ikke lov. 

Bengtson og Elven er her på vegne av Naturhistorisk museum, ute på et oppdrag for Fylkesmannen i Oslo og Viken. Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet. Målet med turen er å prøve å gjeninnføre sommerfuglen på den ubebodde Borøya, som ligger en kort båttur unna i Bærum. 

– Når en populasjon først har blitt svært liten, er det ofte tilfeldigheter som til slutt tar knekken på den, som to regnfulle somre på rad, eller kanskje en vinter med barfrost. Eller rett og slett innavl fordi de er så få. Eller for eksempel parasitter og sykdom. Hovedproblemet er dog mangel på gode leveområder, som gjør at bestandene blir for små og for spredte, forteller Elven.

Heroringvinge er liten, med et vingespenn på rundt 3 cm. Foto: Margrethe Gustavsen

De første i Norge

Flyttingen av heroringvinge er nybrottsarbeid. Det er blitt gjort mer eller mindre vellykkede forsøk med å bygge opp nye populasjoner med flytting av sommerfugler i for eksempel Storbritannia og i Sverige. Elven og Bengtson er trolig de første som tar i bruk metoden på sommerfugler i Norge. Hvis prosjektet blir vellykket får sommerfuglen et ekstra leveområde, som en forsikring dersom den får problemer på Brønnøya. 

Heroringvinge Coenonympha hero er en av de 102 artene av dagsommerfugler som er påvist i Norge. Arten er rødlistet som sterkt truet (EN). Den er i tillegg en av fire fredete sommerfuglarter i Norge.

Den er en typisk kulturmarksart som totalt sett har hatt en utpreget tilbakegang i Norge og flere andre land, og endrede driftsformer i landbruket antas å være hovedårsaken. I Norge er arten påvist i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Vestfold. Hoveddelen av nyere funn er gjort i Eidskog sør i Hedmark, og den kommunen antas å ha storparten av artens bestand i Norge i dag.

Det er ikke funnet noen heroringvinger i Oslo siden 1917, og i ingenVestfold siden 1937. 

Brønnøya har en forholdsvis stor populasjon av heroringvinge, mens det i indre Oslofjord for øvrig mest bare ser ut til å være noen streifere (fra Brønnøya). Grunnen er ikke ekspertene sikre på, men det ser ut til at det er en kombinasjon av årsaker. På Borøya tror man at grunnen er at øya ble snauspist av sau, som beitet der tidligere.

– Naturen er dynamisk. Det er derfor sommerfuglene trenger store arealer, så de kan flytte seg fra det som er bra nå, til et annet egnet område hvis det skjer noe. Det var uår før også, men da var det så store og vidt utbredte bestander at sommerfuglen kunne komme tilbake, forteller Bengtson.

De har vurdert mange av øyene i området, og kommet til at Borøya er den beste på grunn av beliggenheten og at vegetasjonen er passelig der nå. Heroringvinge er nemlig en såkalt gjengroingsart, som har det best når det er litt gjengrodd, men blir det for tett med busker og trær, forsvinner blomstene og sommerfuglen. 

Skjør sameksistens

På Brønnøya er samspillet mellom menneske og natur avgjørende, men også skjørt. Det skal ikke store endringer til før det får katastrofale konsekvenser for de utrydningstruede artene her. 

– Dette er allerede en sterkt utbygget hytteøy, men det er viktig å påpeke at hyttene ikke er ublandet negative for artsmangfoldet. Det er delvis måten disse hyttetomtene er forvaltet på som har gjort insektlivet så rikt, sier Elven. 

Han er også bekymret for at det er så mange som kjemper for å få bygge helårshus istedenfor hytte. Da tror han at naturmangfoldet reduseres. 

– Folk syns det er fint med naturtomt når de skal være her tre uker i året, men når de flytter hit permanent, blir det gjerne plen, forklarer han. 

Utbyggerne vinner alltid

Vi starter turen på en hyttetomt, som er typisk for den typen tomt Elven har snakket om. Han og Bengtson er samstemte om at dette trolig er den beste lokasjonen på hele øya. Hytta ligger i en delvis gjengrodd skrent, full av blomster og insekter. 

– Den nye eieren er villig til å legge til rette for sommerfuglene. Nedenfor hytta fikk jeg 16 heroringvinger i håven på en drøy time 31. mai i år. Det kokte av sommerfugler, forteller Bengtson. 

Kvinnen som hadde overtatt hytta eier også den fullstendig gjengrodde tomta ved siden av, og har lagt den ut for salg. Han syns kommunen burde gripe inn, og kjøpe den. 

– Jeg hadde jo håpet at Asker kommune kunne kjøpt den og tilrettelegge for sommerfugl. Eieren sa at taksten er på 2,8 millioner. Det er jo ikke dyrt for en kommune.

Elven frykter at sommerfuglene må vike for interessene til pengesterke skattebetalere.

– Jeg tviler sterkt på at Asker kommune vil prioritere å bruke penger på det, sier han.

Kommunen har i det siste gitt mange tillatelser til nybygg. Elven forteller at flere av de ledige tomtene på øya ligger delvis i naturreservat, men at Asker kommune også der ønsker å gi tillatelse til bygging. 

– Fylkesmannen holder igjen, men det gis tillatelser, og tomtene blir åpna for utbygging én etter én, uansett hvor mange rødlista arter det er der. Utbyggerne vinner nesten alltid, det er bare et spørsmål om tid.

Bevaring skaper motstand

– På en ny lokasjon litt mer sentralt på øya kommer en jente på rundt ti år bort til Bengtson. Hun sier at det burde være lov å bygge på tomta vi står på. Jenta er ikke alene om denne tanken, for mange her ser på slike bevaringsprosjekter med skepsis, nettopp fordi de innskrenker mulighetene til de som eier tomtene.

– Første gangen jeg fant en heroringvinge her, kom det en forbi som sa "det er ikke sikkert eieren blir så glad". Funn av en utrydningstruet art kan jo føre til båndlegging av tomta, at man ikke får anlegge plen, eller ikke får bygge ei bu, for eksempel, sier Bengtson.
Både han og Elven er etter hvert blitt vant til motstand mot arbeidet de gjør. 

– Jeg var på Nesøya en gang for å se på ødeleggelsene av en av lokalitetene til lakrismjeltblåvinge. De hadde sprengt og annet for å lage et garasjeanlegg. Da traff jeg en eldre garasjeeier. Han utbrøt «du lager mye problemer for menneskene, du», forteller Bengtson, og legger til: – Eldre menn er ofte vanskelige å omvende.

– Samtidig er det viktig å påpeke at de aller fleste beboerne vi treffer på her på Brønnøya er positive til det vi driver med. Ofte lurer de på hva de selv kan gjøre for å hjelpe naturen her – Det gir håp om at artene her kan reddes, sier Elven.

En kortlivet sommerfugl

På grunn av det dårlige været som har vært denne våren og forsommeren, er vi nødt til å dra ut en dag hvor det er overskyet. Det viser seg fort at det gjør innhentingen vanskelig. Sommerfugler beskytter seg mot regn, og tar nødig til vingene når været er utrygt. 

– Du må bestille litt sol til oss. Da eksploderer det. Plutselig er det fullt av insekter og du lurer på hvor de kom fra, bemerker Bengtson. 

Grunnen til at vi ikke kan vente på sola i dagevis er at heroringvingen lever som voksen sommerfugl i bare noen få uker. 

– Si at en heroringvingehunn starter å fly i dag. Så finner hun en hann og parer seg, og legger egg på gress. Så klekkes det egget snart, og blir en larve som spiser, og når den blir stor, går den i dvale og overvintrer. I april begynner den å spise igjen, og så forpupper den seg. Etter to  –  tre uker blir puppen en sommerfugl. Hver sommerfugl lever gjerne bare et par uker, men fordi de klekkes til ulik tid, varer sesongen en måneds tid. I begynnelsen av juli er de fleste voksne sommerfuglene døde. Da har de gjort sitt, sier Bengtson.

Pølsefest på Brønnøya

Håpet er at vi kan finne syv hunner, som kanskje allerede er befruktet, slik at de kan legge eggene sine på Borøya. For sikkerhets skyld skal vi også ta med tre hanner. 

Det håves med sikker teknikk og stor presisjon, og det er etter en liten stund en god samling heroringvinger i tøyposen til prosjektleder Elven, men blant de første ti er det bare hannsommerfugler i håven i dag.

Roald Bengtson med full håv. Foto: Margrethe Gustavsen

Det er nesten bare menn vi ser som er ute og flyr, samme hvor mye det rotes i gresset for at også hunner skal lette fra bakken. Elven finner med sitt falkeblikk noen damer i gresset, men sliter likevel med å få nok hunnsommerfugler.

– Dessverre er hunnene enda vanskeligere å få på vingene enn hannene, og i dette været blir de gjerne sittende. Hannene skal liksom ut og lete etter upara hunner. Så de eksponerer seg mer, kommenterer Bengtson.    

Det dårlige været tærer ikke på entomologenes humør, selv om de er bekymret for mangelen på hunner. De fem neste timene trasker de to seg igjennom det lange våte gresset med uendret iver, selv om utbyttet er magert. De kommenterer hvert insekt og hver plante de kommer over, diskuterer naturmangfold og deler gamle røverhistorier.

– For meg er dette et paradis, ler Elven 

– Vi er som store unger. Det er viktig å knytte positive følelser og tanker til det man driver med. Hvis ikke blir det mer en traurig jobb, supplerer Bengtson. 

Et nytt hjem

Resultatet er bare fire hunner. I tilfelle de ikke er befruktet tar vi med seks hanner i tillegg. Vi blir fraktet over i motorbåt til Borøya for å sette ut sommerfuglene.

Elven setter seg ned for å merke sommerfuglene. Han bruker en vanlig vannfast tusj, og lager litt forskjellige merker på hver av sommerfuglene, så han kan kjenne dem igjen.

Å merke sommerfuglene er svært krevende, men Hallvard Elven har lang erfaring. Foto: Margrethe Gustavsen

– Hvis du syns det ser lett ut er det en illusjon. De er veldig skjøre. De har også et lag med skjell på vingene som faller av hvis man tar for hardt på dem. Disse kommer til å miste litt vingeskjell som blir sittende igjen på fingrene mine, forteller han. 

Klokka nærmer seg 18.00, og det er nesten ingen dagsommerfugler ute lenger. Tidspunktet er ikke tilfeldig.

– Det er best å sette dem ut på ettermiddagen, for da roer de seg lettere. Det øker sannsynligheten for at de blir på lokaliteten når de våkner igjen neste morgen. Hvis de er for aktive når vi slipper dem ut, kan det fort hende de stikker helt av fra lokaliteten, forteller Elven.

Det er et lite antiklimaks å se på utsettingen. Sommerfuglene det har tatt mange timer å samle, er ute av glassene og ute av syne på under minuttet.

Prosjektet for å bevare heroringvingen skal gå over flere år, med flytting av sommerfugler hvert eneste år. Forhåpentligvis vil dette være nok til en levedyktig bestand her på øya. Om det er tilstrekkelig for at sommerfuglen har en framtid her, gjenstår å se.

Av Margrethe Gustavsen
Publisert 20. sep. 2019 04:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere