Forskningsprisvinner måler kvaliteten på skolehverdagen

Forskningsprisvinner og senterleder Sigrid Blömeke er glad for penger og prestisje til Centre for Educational Measurement. Men hun er også litt overrasket. Blömeke er vant til at feltet hennes undervurderes.

Kvinne sitter i skrent

SVÆRT HØYT NIVÅ: – Blömeke leverer forskning på svært høyt nivå, og har på få år gjort CEMO til en viktig internasjonal aktør på utdanningsfeltet, står det i universitetsstyrets begrunnelse for tildeling av prisen. Foto Ola Sæther

– Prorektoren ringte ganske seint. Hva skal hun med meg, tenkte jeg, har jeg gjort noe galt?

Istedenfor fikk Sigrid Blömeke, leder ved Centre for Educational Measurement(CEMO) beskjed om at hun hadde vunnet UiOs forskningspris for 2019, for sitt arbeid med å utvikle metoder for å måle kvaliteten på utdanning i Norge. 

Blömeke er glad for at hun ikke gjorde noe galt, men hun antyder at det er mer enn skremmende nok å få så mye oppmerksomhet, selv når det er skryt.

– Det er hyggelig å bli anerkjent som forsker, og at universitetsstyret syns at forskningsområdet mitt er viktig nok til en pris. Så det er stort. Men det er jo uvant. Det er for sterkt å si at det ikke er tatt på alvor, men utdanningsforskning er jo ikke det mest anerkjente feltet, sier hun.

Hun har vent seg til at helseforskerne og annen naturvitenskapelig forskning både sees på som viktigere og mer krevende. Det er selvsagt ikke Blömeke enig i.

– Jeg tror at forskning på utdanning er svært viktig. Vi forsker på barnas framtid, og prøver å sørge for at de utvikler seg godt under skoleløpet. 

Prisen er sånn sett ikke bare et løft for Blömeke, men kanskje like mye for senteret og ambisjonene for utvikling av metoder for datainnsamling i utdanningsvitenskapen. 

– Tall og måling er stadig viktigere i samfunnsdebatten, men målingene må gjøres på en god måte, så man får pålitelig informasjon. Det er det vi driver med. 

Utvikler nye målemetoder

De første 15 årene forsket Blömeke på grunnskolen. Forskningsgruppen brukte blant annet videosnutter fra klasserommet for å undersøke hvordan ulike lærere så, tolket og handlet i gitte situasjoner.

– Først måtte de fortelle oss hva de så. Allerede der er det store forskjeller, særlig mellom unge lærere og de med litt erfaring. De ser helt forskjellige ting i et klasserom, og selvsagt tolker de det på forskjellige måter, og tar da forskjellige avgjørelser, forteller hun.

Målet var å finne ut hvordan lærere faktisk jobber, og hvordan de kan skape et bedre lærings- og utviklingsmiljø. 

Dette er CEMO:

Centre for Educational Measurement (CEMO) er en forsknings- og utviklingsenhet på Det utdanningsvitenskapelige fakultet, som skal medverka til nasjonal og internasjonal kompetanseutvikling innenfor pedagogiske målinger, står det på senterets egne hjemmesider.

De driver både grunnforskning på pedagogisk måling, og gir konkrete råd til utdanningssektoren og myndighetene.

–  Det er viktig å kartlegge dette. Til det trenger vi sofistikerte målinger, og disse har vi utviklet over tid.  Vi prøver å utvikle så gode målemetoder som mulig, så vi får så presis informasjon vi kan om det som foregår ute i skolen, påpeker Blömeke. 

Nå tar hun for seg barnehagene, for å måle kvaliteten i det pedagogiske tilbudet.

– Vi har hatt 150 barnehagelærere inne til tester av kunnskapsnivå og hvordan de interagerer med barn. Så tester vi barna, og prøver å relatere deres utvikling til hva lærerne gjør i barnehagen, forteller Blömeke.  

Etter fem år ved senteret, og tjue år med utdanningsvitenskap i flere land, har hun gjort seg mange tanker om norsk skole. Grunntanken i den pedagogisk filosofien mener hun er god, selv om hun stadig finner områder man kan forbedre. Hun har tro på et læringsmiljø med mindre press enn hun finner både i sitt eget hjemland Tyskland, og i USA, hvor hun har jobbet tidligere. 

– I Norge er det jo veldig viktig at elevene også trives, så motivasjon, interesse og trivsel spiller en stor rolle. Det syns jeg er veldig bra. Jeg er ikke overbevist om at press er den mest effektive måten å skape resultater på. Hvis du dreper motivasjonen, dreper du viljen til å lære, og muligheten til utvikling. 

Norske politikere lytter til forskere

CEMO er delvis finansiert av Kunnskapsdepartementet, og Blömeke opplever en interesse for forskningen hos myndighetene i Norge som hun er svært glad for. 

– Jeg er veldig begeistret for hvordan vi blir møtt av norske politikere og interessenter. Det finnes gode utvalg og grupper som undersøker noe først. De politiske grunnlagsnotatene jeg har sett de siste årene, har vært grundige og godt forankret i forskningen. Det var litt overraskende for meg, og imponerende, sier hun. 

Det er ikke en selvfølge for Blömeke å få gehør hos politikere og byråkrati på denne måten. Særlig i USA hadde hun nærmest motsatt erfaring. 

– Politikerne er motvillige til å samarbeide med forskerne, fordi forskerne gjør det mer komplisert, men sånn er jo virkeligheten. Her tar man hensyn til kompleksiteten når man skal ta avgjørelser. Tyskland er litt midt i mellom. Det hender at man konsulterer forskere, men jeg har følelsen av at det er sjeldnere.

Uvant at alle er med 

Samarbeidet med byråkratiet og politikerne er ikke det eneste Blömeke oppfatter som annerledes i Norge. Den siste tiden har hun ledet en gruppe som har utredet mulige endringer i eksamensformen i grunnskolen og videregående skole, som nå har publisert resultatene av arbeidet. Denne gruppa er bredt sammensatt av forskere og tillitsvalgte.

– Det har vært en god prosess, og jeg syns det er flott at de har invitert både forskere fra forskjellige institusjoner og fagområder, og organisasjoner som utdanningsforbundet og elevorganisasjonen. Det er veldig uvant for meg at alle sitter sammen og prøver å komme fram til gode råd til politikere, men jeg syns det er veldig bra, sier hun.

Blömeke er fornøyd med både prosessen og resultatet av eksamensutredningen.

– Først og fremst er jeg veldig stolt av at vi i en så sammensatt gruppe har klart å bli enige om både hva som fungerer med eksamenssystemet, og der vi ser moderniseringsbehov. Eksamen er et veldig underforsket område, og vi vet forbausende lite om det. Dette var første gang noen har tatt en skikkelig gjennomgang i Norge. Diskusjonen var veldig nyansert og konstruktiv. 

Vil gi elevene større innflytelse over eksamen

Utvalget har konkludert med at det må gjøres omfattende endringer for at eksamen skal fungere i samspill med de endrede kompetansemålene, og læringsformene. I framtiden vil vi for eksempel kunne få språkeksamener med lydfiler og video.

Utvalget er også samstemte om at trekning en lite egnet måte å avgjøre hva elevene skal ha sin avsluttende eksamen i.
 
– Ordningen med tilfeldig trekning til eksamen oppfattes som veldig urettferdig, så vi har foreslått at det utredes om elevene skal kunne velge eksamensfag selv. Andre land har gode erfaringer med det. Å utrede muligheter til å gi elevene mer valg innenfor tydelige rammer er det vi anbefaler, sier hun. 

TRENGER MER TID: Blömeke ønsker at CEMO skal bli en permanent del av Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Foto: Ola Sæther

Vil bruke prispengene på samarbeid

Pengene som ledsager prisen skal komme til god nytte.

– Jeg visste ingenting om at det kom penger med prisen, så det var en fin overraskelse. Nå må jeg finne ut hva de skal gå til. Jeg har mange ideer, sier hun.    

– Jeg kan godt tenke meg å dra ut på et forskningsopphold, eller enda bedre, å hente noen hit. Jeg jobber med mange forskere i andre land, og det går jo bra med Skype og så videre, men å ha folk her på CEMO, er jo mye bedre. Det gjør samarbeidet mye enklere. da kan vi se på data og diskutere ansikt til ansikt. 

Skulle bare bli i fem år

Blömeke ble håndplukket til rollen som leder av CEMO i 2014. Hun hadde en femårskontrakt, så skulle hun videre. Sånn ble det ikke. Hun kan ikke tenke seg å forlate senteret.

– Først var planen at jeg bare skulle være her i fem år, men nå har jeg skrevet under på en permanent kontrakt. Senteret har blitt hjertebarnet mitt, og jeg kunne ikke tenke meg å forlate det, forteller hun. 

Blömeke har fast kontrakt, men senteret har i utgangspunktet bare finansiering i fem år til. Hun håper at signalene om at fakultetet ønsker videre samarbeid betyr at fakultetet vil etablere CEMO som et permanent senter.

– Det er viktig med et permanent senter for å fortsette masterprogrammet vi startet opp i fjor, og for forskningen på feltet.

Emneord: UiOs priser, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Av Margrethe Gustavsen
Publisert 22. aug. 2019 04:30 - Sist endra 22. aug. 2019 09:20
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere