Én kvinne ansatt siden 2016: Instituttlederen er mer bekymret over antallet kvinnelige rørleggere

De siste fire årene er det ansatt tolv personer i faste vitenskapelige stillinger på Psykologisk institutt på SV-fakultetet Av disse er det bare én kvinne, som ble ansatt i 2016. I tillegg er 10 av de 16 fast ansatte som har sluttet, eller pensjonert seg siden 2016 og ut 2019, kvinner.

Medlem i instituttstyret Pål Ulleberg sier at styret tar dette på alvor:

– Kombinasjonen av stillinger som ble besatt av menn, og en overvekt av kvinner blant dem som sluttet eller gikk ut i permisjon bekymrer oss som er ansattrepresentanter, sier han.

Mener problemet ikke er akutt

Instituttleder Pål Kraft skriver i en e-post til Uniforum at han foreløpig ikke spesielt bekymret, fordi Psykologisk institutt fortsatt har en mer balansert sammensetning enn det som er vanlig på universitetet.

– Psykologisk institutt har i lengre tid vært et av instituttene med likest kjønnsfordeling på UiO. Andelen kvinner i faste vitenskapelige stillinger er nesten 40 %. Det gir ingen grunn til akutt bekymring. Personlig mener jeg det er mer bekymringsfullt at bare 1,5 prosent av de nær 15.000 rørleggerne i Norge er kvinner, sier han.

Oppdaget skjevheten ved en tilfeldighet

Den dårlige kjønnsbalansen i de siste årenes faste ansettelser, ble diskutert på instituttstyremøtet 11 juni. 

Det har ikke tidligere vært vanlig å holde regnskap på nyansettelsene i styret, men etter flere møter på rad hvor det ble presentert mange faste ansettelser hvor alle kandidatene var menn, begynte alarmbjellene å ringe. 

– Spørsmålet kom opp i forbindelse med forrige møte da vi ansatte fire menn i faste stillinger på én gang. Da var det en vitenskapelig ansatt som spurte om kjønnsbalanse ble tatt hensyn til, opplyser Ulleberg.

På initiativ fra medlemmene i styret ble det derfor innhentet informasjon som viste hvor skjev fordelingen var. 

– Fordi vi ansetter så mange midlertidig, så drukner de faste stillingene litt. Derfor ba vi om en oversikt over kjønnsbalansen ved nyansettelser i faste stillinger de siste årene. Det fikk vi på dette møtet, forklarer han.

Kvinneflertall til og med doktorgradsnivå

Ulleberg er overrasket over tallene, fordi Psykologisk institutt både har tradisjon for en relativt jevn kjønnsfordeling. I tillegg er andelen kvinner på lavere nivå er så høyt at Kraft har fått dispensasjon og mulighet til å innføre kjønnspoeng i favør av menn på høstens studieinntak

– Psykologi er et spesielt fag i denne sammenhengen. Til og med PhD-nivå er det fremdeles en ganske stor kvinnemajoritet. 2/3 av de som disputerer på instituttet er kvinner. Der skiller vi oss for eksempel fra filosofi, som akkurat har vært i hardt vær på NTNU. Derfor er dette overraskende, sier Ulleberg.

Vedtok nytt utvalg for å finne løsninger

På styremøtet vedtok ledelsen og styret nedsettelse av et utvalg for å komme til bunns i årsaken den skjeve kjønnsfordelingen. Utvalget skal ifølge Kraft  se på kunngjøringstekster, bruk av rekrutteringstiltak, som søkekomiteer og liknende, men også hvordan man kan kvalifisere flere av instituttets egne postdoktorer til å kunne konkurrere seg til faste stillinger. Ulleberg håper de kommer tilbake til styret med noe håndfast.

– Vi håper at det kommer forslag til konkrete tiltak, sier han. 

Han mener at det er vanskelig å vite hva som er årsaken til problemet før utvalget har fullført arbeidet, men deler noen arbeidshypoteser med Uniforum.

– Selv om det bare er spekulasjoner har vi lurt på om det at prosessen med å få fast stilling tar lengre tid enn før, kan ha vært en årsak. Mange av dem som nå har fått fast stilling har gått i midlertidige stillinger lenge. Selv om vi skal være likestilte, vet vi at litt mer av ansvaret for familien faller på kvinner.

Fjerner omstridt formulering i utlysningstekster

Ulleberg tror ikke at det bare er kravene mange års midlertidighet som er problematisk for kvinner. 

– Det har alltid vært en hard kamp om faste stillinger, så det er mulig at det er endringer i prosessen som har hatt betydning. Vi vil se om vi kan være litt mer oppmerksomme på ordlyden i utlysningene. Vi begynner med å fjerne formuleringen «med særlig vekt på de siste 5 års produksjon». 

Denne formuleringen brukes i mange utlysninger på UiO, og er omstridt, fordi den blant annet av hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet Belinda Eikås Skjøstad har blitt oppfattet som aldersdiskriminerende. Ledelsen på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har begrunnet bruken med at det er flere kvinner i den yngre søkermassen, og at det er et likestillingstiltak, men Ulleberg frykter at det kan være tvert om.

– Hvis man har stifta familie de siste fem årene vil det bli et litt lavere tempo en stund. Selv om man trekker fra svangerskapspermisjon og vi har barnehager og SFO blir det vanskelig for dem med familie å konkurrere med noen som ikke har småbarn, sier han. 

Tror ikke flere kvinner i komiteene hjelper

Det er ikke bare blant de nytilsatte i faste stillinger at kvinnene har vært i mindretall de siste årene. Siden har kvinner vært i mindretall i alle komiteer unntatt én. Instituttleder Pål Kraft innrømmer at de har hatt problemer med å rekruttere kvinner til komiteene.

– På PSI er det som regel slik at bedømmelseskomiteene består av to menn og en kvinne. Årsaken er at det er svært krevende å rekruttere kvinner til slike komiteer, skriver han. 

Imidlertid mener Kraft at dette ikke har fått konsekvenser for hvem som har blitt rekruttert til de faste vitenskapelige stillingene.

– Om denne kjønnssammensetningen av komiteer har noen negative konsekvenser for rangeringen av kvinnelige søkere er et empirisk spørsmål. Den forskningen jeg har funnet synes å vise at det ikke er noen fordel for kvinnelige søkere å ha kvinnelige medlemmer i bedømmelseskomiteen, kanskje tvert imot, skriver han. 

For å illustrere poenget viser han til forskning gjort i Spania og Italia, som viser at menn i mindre grad ansetter kvinner når det er en kvinne i komiteen, enn når det er rene mannskomiteer.