Voldtektens urettferdige geografi

Den nye doktorgradsavhandlingen til Anne Bitsch, samfunnsgeograf og forfatter, viser at følelser påvirker rettens hverdagsliv generelt, og utfallet i voldtektssaker spesielt.

Anne Bitsch
Foto: Ola Sæther

-    I praksis skjer det en gradbøying av mer eller mindre verdige ofre, sier Anne Bitsch

Hun er nybakt doktor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi med avhandlingen Voldtektens geografi - En studie av den rettslige forvaltningen av seksuelt medborgerskap i Norge. Dette er resultatet av observasjoner av 15 rettsaker, kvalitative intervjuer med ti forsvarsadvokater og en statistisk multivariat regresjonsanalyse av 176 rettsavgjørelser fra lagmannsretter i 2011 og 2012. Hun har blant annet undersøkt hvordan følelser og fordommer påvirker rettssikkerheten for fornærmede og tiltalte, og hvordan følelser bidrar til sosial stratifisering.

Forskjellen på det private og offentlige

– Jeg er utdannet samfunnsgeograf, så derfor er jeg spesielt opptatt av hvordan sosiale og romlige prosesser virker sammen. Avhandlingen belyser det jeg kaller voldtektens geografi, som skal forstås en sosial prosess der domstolene skaper et samfunn der noen borgere gis en rettmessig plass, mens andre støtes bort. Voldtektens geografi regulerer dessuten hvilke seksuelle rettigheter borgerne har i ulike fysiske og sosiale rom – herunder om voldtektsofre ivaretas av rettsstaten på en god måte, når de anmelder voldtekt, forteller Bitsch.

For de fleste, utenom samfunnsgeografien er det romlige, som det heter, ikke et intuitivt perspektiv. Men det har vist seg å ha stor betydning for hvor alvorlig vi oppfatter en voldtekt. Bitsch forteller at hun ble overrasket over hvor stor betydning åstedet har for straffeutmålingen, selv om loven i utgangspunktet ikke åpner for at vold begått i privatsfæren er formildende.

Sammen med sin kollega, samfunnsøkonom Marit Klemetsen, gjennomførte hun en studie av hvilke legale og ekstra-legale faktorer som påvirker straffeutmålingen. De kontrollerte for relevante rettslige faktorer som dommerne har lov å ta i betraktning.

Underveis i databearbeidingen, hvor rettsavgjørelsene ble kategorisert og lagt inn i en database, var hun slett ikke sikker på at resultatet skulle være så tydelig. 

– Straffeutmåling er en kompleks affære. Dommere kan og skal utmåle skjønn. Etter hvert som jeg lærte meg mer om hvordan de jobber, trodde jeg ikke vi ville få særlig signifikante resultater, fordi straffene ved første øyekast virket godt begrunnet. 

Foto: Ola Sæther

– Men da de første resultatene av analysen tikket inn, holdt jeg på å ramle av stolen. De var svært statistisk signifikante, og holdt seg til tross for at vi kjørte flere robusthetstester la til variable for å nyansere. Analysen viste at det var hele 30 prosent reduksjon i den ubetingede delen av straffen hvis voldtekten hadde skjedd innendørs, sier hun. 

Hvorfor følelser?

På spørsmål om hvorfor akkurat følelsene ble fokuset i prosjektet, svarer Bitsch:

– Etter kort tid i felt ble det klart at det rettslige rommet er svært emosjonelt – også selv om følelser forsøkes undertrykt og nøytralisert. Mye står på spill for dem som er parter i en rettssak, og voldtekt er et særlig sensitivt tema, fordi det berører noe av det mest intime i menneskenes liv, vårt kjønn og vår seksualitet. 

Funnene til Bitsch viser at følelsene påvirker hvordan offer og gjerningsperson blir møtt i retten, og også påvirker dommernes vurderinger av sympati og straffeverdighet. 

– Avhandlingen peker på at både fornuft og følelser påvirker rettens hverdagsliv. På den ene siden anstrenger rettens aktører seg for å være objektive og profesjonelle, mens de på den andre siden strever med å holde følelser og fordommer i sjakk, sier Bitsch. 

Ikke tilfeldig hvem som får mest sympati

I emosjonssosiologien betraktes følelser som påvirket av sosial struktur. Hvem man føler sympati med og antipati for må derfor forstås med utgangspunkt i kulturelle normer og makthierarkier. Avhandlingen viser at de fornærmede som ikke klarer å vekke de riktige følelsene hos jury og dommere opplever at saken ender med frifinnelse, eller at overgrepene omtales på måter som indikerer at den fornærmede har helt eller delvis skyld eller ansvar for overgrepet.

– For enkelte grupper av fornærmede – kanskje særlig de som voldtas på fest, av bekjente, eller som har en "belastet bakgrunn", kan det få et negativt utslag hvis man ikke iscenesetter sitt traume på en måte som vekker rettens sympati. I noen saker er det eksempler på grov trakassering av fornærmede som helt klart bryter med den standarden domstolene selv har stadfestet i sitt verdigrunnlag, sier hun.

Sympatien i rettssalen er nemlig ikke likt fordelt. Både egenskaper ved offer og gjerningsmann som i en ideell verden skal være rettslig irrelevant får betydning for hvordan saken føres for retten og resultatet. Stereotypier og verdivurderinger basert på klasse, kjønn og etnisitet var tydelig både i det domsmaterialet og rettssakene som ble observert, ifølge Bitsch. 

– I noen saker tolkes overgrep begått av etniske nordmenn som individuelle avvikshandlinger, mens innvandrernes handlinger ble tolket som en forlengelse av deres kultur, sier hun.

Advokatenes følelsesliv

Avhandlingen bidrar til mer nyansert kunnskap om hvordan forsvarsadvokater utøver yrket sitt. Tidligere har man i den feministiske voldtektsforskningen ikke sett så mye på følelsenes betydning. – Riktignok har det blitt dokumentert at fordommer og myter, som jo ikke kan forstås uavhengig av følelser, påvirker voldtektsofres rettssikkerhet. – Men andre følelser, som empati, har man sett lite på, sier Bitsch. 

Advokater disiplinerer egne følelser og distanserer seg for å tilpasse seg rollen som profesjonell og objektiv. Det er imidlertid ikke alltid så enkelt å ha fullstendig disiplin over egne følelser. 

– Selv om informantene mine legger vekt på at deres personlige følelser ikke skal spille noen rolle, og at de ifølge yrkesetikken skal ta alle saker, er det i praksis ikke alltid så enkelt. Når jeg har vært og observert rettssaker fremsto advokatene iblant som uengasjerte og nølende. De forklarte det gjerne med at de syntes synd på ofrene, ikke syntes noe særlig om klientene eller hadde lite håp om å vinne saken, sier hun.

Møtt mange engasjerte jurister

Selv om avhandlingen til dels er en kritisk gjennomgang av rettssystemets evne til å ivareta rettssikkerheten for fornærmede og tiltalte i voldtektssaker, understreker Bitsch at arbeidet har gitt henne stor respekt for det arbeidet rettssystemets aktører gjør.

– Underveis i feltarbeidet har jeg møtt mange engasjerte og samvittighetsfulle jurister som jobber under svært krevende arbeidsforhold. Det har vært viktig for meg å forstå aktørenes beveggrunner og handlinger på egne premisser og lytte oppmerksomt. 

Bitsch forteller at forsvarsadvokater, i feministiske miljøer og deler av voldtektsforskningen, ofte er en utskjelt yrkesgruppe, men at det var interessant å lære mer om hvordan de jobber. Når ikke alle voldtektsofre får den beskyttelsen de har krav på etter loven og i blant utsettes for aggressiv krysseksaminering, mener hun det må forstås i lys av institusjonelle rammebetingelser og en rettslig ideologi som lærer jurister opp til å tro at følelser i utgangspunktet ikke skal bety noe. 

– Enkelte tror jo at en god forsvarer aldri skal ta hensyn til fornærmedes følelser, og være hundre prosent instrumentell, men jeg tror ikke det trenger å være slik. Jeg har møtt flere forsvarere som klarer å belyse forhold i en sak som taler til klientens fordel, men uten at det skjer på bekostning av fornærmedes verdighet og ære. Det er behov for å diskutere de problematiske sidene ved å forlange at jurister aldri skal la seg styre av følelser. Empati er grunnleggende for å opprettholde en rettstat med legitimitet i befolkningen.

Emneord: Anne Bitsch, Voldtekt, Forskningsformidling, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning Av Margrethe Gustavsen
Publisert 8. mars 2019 04:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere