Europa-parlamentets president: - EU er på vikende front innen forskning

- EU taper mot Kina, USA og Japan. De som satser mest på forskning har de sterkeste økonomiene, slår presidenten i Europaparlamentet, Antonio Tajani, fast overfor Universitetsavisa.

45 000 FORSKERE: Mer enn 45 000 forskere har vært involvert i Horisont 2020. Mer enn 18 000 prosjekter har mottatt finansiering. EUs forskningsprogram har hjulpet mange av våre nobelprisvinnere. Vi har fylt vår rolle i ekstraordinære vitenskapelige oppdagelser, noe som på et konkret plan har forbedret våre dagligliv, sier Antonio Tajani.

Foto: Europaparlamentet

Verdens største forskningsprogram – Horisont 2020 – er i ferd med å bli erstattet med Horisont Europa, som blir vesentlig større, i størrelsesorden 100-120 milliarder euro. Akkurat hvor stort det kommer til å bli, avgjøres i Europaparlamentet.

Universitetsavisa har gjennomført et epostintervju med Europaparlamentets president Antonio Tajani. I intervjuet beskriver han utfordringene med å sanke støtte for forskning i EUs parlamentariske forsamling, om hvilke utfordringer Brexit utgjør når det gjelder forskningsfinansiering, samt hvordan han oppfatter Norges bidrag inn mot Horisont 2020.

Les også: EUs forskningssjef bekymret for The Innovation Gap
Les også:  Europeiske forskere slår alarm om sviktende finansiering

Hvordan vurderer du utfordringene som er forbundet med å bygge støtte for finanseringen av Horisont Europa i EU-parlamentet?

Medlemsstatene må ta sin del – ikke bare ved å enes om et ambisiøst EU-budsjett, men også gjennom å investere mer i forskning på nasjonalt nivå. Bare noen få medlemsstater har nådd målet om å bruke minst tre prosent av BNP på forskning. Det er ingen tilfeldighet at disse statene også er dem som gjør det best økonomisk.

Vår ambisjon må være å bli det største og mest attraktive forskningsnavet i verden. Siden 1984 har vi investert mer enn 200 milliarder euro, det er investeringer som har hatt en enorm multipliserende effekt på konkurranseevne, eksport og evnen til å skape og utvikle nye teknologier.

Vi har skapt millioner av nye jobber og støttet et nettverk av forskere, universiteter og forskningssentre på det mest fremragende nivå.

Men dette er ikke nok. Europaparlamentet har større ambisjoner enn som så. Vårt forslag, som det ble stemt over 14. november, er å øke forskningsfinansieringen til 120 milliarder euro. Dette bør man få til uten skatteøkninger, de er allerede høye, men snarere gjennom å sørge for at de som ikke betaler skatt i dag faktisk betaler sin rettmessige del. Vi kan begynne med nettgigantene og skatteparadisene.

På hvilken måte vil Brexit påvirke finansieringen av, og prioriteringene i, Horisont Europa?

Fram til slutten av 2019 vil EUs forskningsfinansiering bli styrt gjennom Horisont 2020s gamle regler. Dersom den fremforhandlede Brexit-avtalen godkjennes, vil finansieringen og søkninger inn mot H2020 fortsette som nå gjennom overgangsperioden, ettersom Storbritannia fremdeles er omfattet av EUs rettigheter og plikter for overgangen. Imidlertid er det regelverket for Horisont Europa som vil være det styrende fra og med 2020.

Etter en overgangsperiode, hvor Storbritannia blir et tredjeland, vil deres deltakelse i Horisont Europa avhenge av nye regler. Deltakelse i Horisont Europas felles forskningsprosjekter fra 2020, finansiering inkludert, er for øyeblikket i en forhandlingsfase i Europaparlamentet og Europarådet. Utgangspunktet er at finansiering i prinsippet bør være åpen for å søknader fra alle land som har en god kapasitet innen forskning, teknologi og innovasjon.

For å ta et skritt tilbake: Hvorfor behøver vi å investere så store pengesummer i forskning? Hvilke presserende utfordringer er det Horisont Europa må møte?

EU er på vikende front. De siste tiårene har vi sett en rask vekst av nye, globale aktører som har slått lag med USA og Japan. Det gjelder i første rekke Kina, som nå er på nivå med hele EU når det gjelder investeringer i forskning og utvikling. Takket være disse investeringene, inklusivt i universiteter, har Kina vokst fra 1 prosent av vitenskapelige publiseringer i 1980 til over 16 prosent i dag.

I løpet av få måneder vil vi også bli bedt om å stemme for en visjon for Europa som er mer innovasjonsvennlig. Vi vil bli konfrontert med gjennomgående ulike visjoner av vår framtid. På den ene siden har vi dem som tenker at man får det bedre ved å vende tilbake til nasjonalisme. På den andre siden finner vi dem som tror på samarbeid mellom land, mellom universiteter og mellom forskere, som den beste måten til bedre å beskytte europeerne og til å fremme vårt kontinents eksellense i å hjelpe oss til å nedkjempe de utfordringene vi møter.

Fra tidlig åttitall og framover har EU satset på et program for europeisk forskning og innovasjon som fremmer nasjonale forskningsprogram gjennom å generere synergier og stordriftsfordeler. Siden 1984 har vi investert mer enn 200 milliarder i dette.

Disse investeringene har hatt en enestående stimulerende effekt på konkurranseevne, på eksport og på vår evne til å innovere og utvikle nye teknologier. Vi har skapt millioner av nye jobber og støttet et nettverk av forskere, universiteter og forskningssentra i verdensklasse.

Mer enn 45 000 forskere har vært involvert i Horisont 2020. Mer enn 18 000 prosjekter har mottatt finansiering. EUs forskningsprogram har hjulpet mange av våre nobelprisvinnere. Vi har fylt vår rolle i ekstraordinære vitenskapelige oppdagelser, noe som på et konkret plan har forbedret våre dagligliv.

Hvordan vurderer du Norges bidrag i Horisont 2020 så langt?

For inneværende år har Norges bidrag passert to prosents andel av Horisont 2020s totale finansiering på 600 millioner euro. Jeg forstår at dette er et resultat av en nasjonal strategi for å øke totalen av samarbeidsprosjekt med EU-partnere. Jeg er imponert over engasjementet og reaksjonskapasiteten som norske interessenter har vist seg i stand til å mønstre, og jeg merker meg en økt tilstedeværelse i strategisk viktige nøkkelfora her i Brussel. Dette utgjør en styrke når det gjelder å produsere mer fremragende forskning i Europa. Jeg er trygg på at dette vil utvikles videre innenfor rammene av Horisont Europa.

Emneord: EU, Internasjonalisering, Forskningspolitikk Av Tore Oksholen /Universitetsavisa
Publisert 14. des. 2018 16:15 - Sist endra 14. des. 2018 16:15
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere