EUs forskningssjef bekymret for "The Innovation Gap"

Brussel: Det fins mange oppstartsbedrifter i Europa. Men alt for mange av dem dør, eller forsvinner til USA, sier EUs nye forskningssjef Jean-Eric Paquet til Universitetsavisa.

GOD STEMNING:. Prorektor Bjarne Foss og generaldirektør Jean-Eric Paquet under plenumsdebatten i Brussel mandag kveld. Tema: Hva får vi til inn mot Horisont Europa?

Generaldirektøren og sjefen for det kommende Horisont Europa deltok på NTNUs konferanse i Brussel mandag, på samme dag som veilederen for Plan S ble presentert i London. Paquet poengterer overfor Universitetsavisa at åpen tilgang til forskning er en forutsetning for at HE (Horisont Europa) skal nå sine ambisiøse mål.

NTNUs Europakonferanse 2018:

Tittelen på årets konferanse var «Knowledge for a Better World: R&I Recipies for Inclusive, Sustainable Development»

Årets konferanse samlet over 300 deltakere fra 26 land, ifølge arrangørene.

Konferansen hadde 3 hovedtema:

Hvordan kan forskning bidra til å trygge demokratiet Hvordan kan samfunnsvitenskapelig forskning og innovasjon svare på truslene mot inkluderende og sikre samfunn?

Autonome systemer og kunstig intelligens: Hvilke muligheter gir den teknologiske utviklingen? Hva er mulige konsekvenser for samfunnet? Hva med etikk?

Erasmus-programmet, status og fremtid: Diskusjoner om hvor Erasmus-programmet vil gå herfra. Programmet har hatt stor innvirkning på høyere utdanning i Europa i mer enn 30 år.

Konferansens ambisjon er å «etablere og forsterke dialog og samarbeid mellom akademia, forskning, business og beslutningstakere.»

Forløperen, NTNU ALumni Conference, ble arrangert samme sted til samme tid i fjor.

Plan S: - Stram tidsplan nødvendig

Derfor er det nødvendig med en stram tidshorisont for iverksettelsen av Plan S, poengterer generaldirektøren.

- Men en dato og en klar plan for implementering håper jeg prosessen akselereres, samt at alle involverte får et klarere fokus på hva som ligger foran oss, sier Paquet.

Han tror veilederen som ble presentert mandag vil bidra til å få en opplyst samtale om hvordan Plan S skal settes ut i livet.

- Dette er en komplisert prosess, ingen tvil om det. Jeg vil sterkt oppfordre alle forskere, forskningsgrupper og universiteter i landene som er omfattet av planen – ikke minst i Norge – om å engasjere seg og komme med sine innspill til oss, sier han.

Paquet etterlater ingen tvil om at prinsippene nedfelt i Plan S harmonerer fullt ut med Horisont Europas langsiktige strategi.

- Vi ønsker ikke å bidra til å finansiere publisering i abonnementtidsskrift, slår generaldirektøren fast.

Leder verdens største forskningsfond

- Du leder verdens største forskningsfond noensinne. Hvordan kjennes det?

- Det er et stort ansvar. Å rulle ut et slikt program involverer svært mange samarbeidspartnere. HE er et svært stort program, og forhåpentligvis går budsjettframlegget igjennom i Europaparlamentet (100 milliarder euro, red.anm.) Men man må likevel huske på at det bare utgjør en liten del av totalen av forskning og innovasjon i Europa, og programmet må sees i sammenheng med nasjonale aktører som forskningsfond og innovasjonsvirksomheter om vi skal nå våre mål, sier Jean-Eric Paquet.

- Hvilke utfordringer må Horisont Europa møte?

- Vel. For det første må HE finansiere den beste forskningen. Europa må være det stedet hvor den fremste vitenskapen i verden utvikles, sier Paquet.

Grundere forsvinner til USA

For det andre er det nødvendig at Horisont Europa gjør noe med hva generaldirektøren benevner som «The Innovation Gap» i Europa.

- Europa er svært sterke innen start up-bedrifter. Vi har mange av dem, det er mange talenter her, og det er mange fremragende opplegg for å støtte slike oppstartvirksomheter. Men vi svikter når det gjelder å skalere opp disse virksomhetene. De overlever ikke de første årene, og om de overlever, skjer det ofte i USA, via amerikansk kapital, eller de kjøpes opp av konsern utenfra, sier han.

Her kommer European Innovation Council (EiC) inn.

- Vi håper virkelig at vi gjennom en EIC akselerator kan gjøre betydelige investeringsmidler tilgjengelige, særlig når det gjelder å gå inn og finansieringen oppskaleringen av slike «start ups».

Disrupsjon

Målet er dispruptiv innovasjon.

- Vi er opptatt av grensesnittet mellom digitalisering og teknologi, mellom digitalisering og bioteknologi, mellom digitalisering og det vi kaller «deep tech». Det er her vi ser en klar disrupsjon. Det er fremdeles behov for betydelig forskningsfinansiering, som vi vil gjøre tilgjengelig, sier han.

Disse verktøyene finnes ikke på nasjonalt nivå, på det nivået, heller ikke innen europeiske kapitalmarkeder, ifølge Paquet.

Sist, men ikke minst er det de store utfordringene i vår tid som HE må gjøre sitt for å løse:

- Klima, energitransport, digital transformasjon, helse, bioøkonomi og landbruk, mat og naturressurser – dette er nøkkelutfordringer som HE er der for å møte gjennom forskningsfinanseriing og -fasilitering.

 

- Etter hva du vet: Hvordan gjør norsk forskning og norske universiteter det i dagens Horisont 2020?

- Dere er svært konkurransedyktige, og gjøre det meget bra, NTNU inkludert. Når det gjelder deltakelse i H2020 skjer hovedtyngden av forskningsfinansiering for Norges del gjennom the European Research Council.

Han karakteriserer Norge som en sentral bidragsyter til den europeiske forskningsagendaen.

- Dere spiller en nøkkelrolle innen klimaforskning, forskning innen havrom. Også på en rekke andre områder er Norge en nøkkelspiller i europeisk forskning.

- Så hva er ditt råd når det kommer til å forbedre innsatsen inn mot Horisont Europa?

- Keep it up! Fortsett arbeidet for eksellens og utvikle samarbeidet videre, oppfordrer Jean-Eric Paquet.

 

Emneord: Europa. Internasjonalisering, Forskningssamarbeid Av Tore Oksholen /Universitetsavisa
Publisert 29. nov. 2018 10:49 - Sist endra 29. nov. 2018 10:49
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere