Senter for sunn aldring kan styrke livsvitenskapen på UiO

Bistillingen ved Center for sund aldring i København har inspirert Linda Bergersen til å ville starte noe tilsvarende på UiO. Kanskje blir det plass i livsvitenskapsbygget?

SØKTE DIREKTØRSTILLING: Linda Hildegard Bergersen ble oppfordret av rektor til å søke direktørstillingen i UiO: Livsvitenskap, og søkte begge gangene stillingen ble lyst ut. – Jeg har ingen såre følelser for at det ikke ble meg, sier hun.

Foto: Ola Sæther

– Vi vet at vi blir gamle. Men hvordan aldres på en sunn måte? Og hvordan kan vi få folk til å ta de riktige valgene, uten at det blir et diktatur?

Slike spørsmål stiller forskningsdekan på OD og professor i fysiologi Linda Hildegard Bergersen.

Siden 2011 har hun vært tilknyttet Center for sund aldring ved Københavns universitet – et tverrfaglig senter som forsker på «aldring og aldringsprocesser fra celle til samfund». Nå ønsker Bergersen å starte et tilsvarende senter på UiO.

Linda Hildegard Bergersen

* Professor i fysiologi
* Forskningsdekan på Det odontologiske fakultet, UiO
* Bistilling som professor i nevrobiologi for aldring ved Senter for sunn aldring, Københavns universitet
* Leder Elektronmikroskopisk laboratorium på Institutt for oralbiologi 
* Leder gruppen Brain and muscle energy group på Institutt for oralbiologi 

Center for sund aldring ved Københavns Universitet

* Finansiert av Nordea-fonden siden 2009. Har bevilgning fram til 2024. Direktør er Lene Juel Rasmussen.

– Et ordentlig konvergensmiljø

– I København har vi molekylærbiologer, altså det minste av det minste på nanonivå, vi er nevrovitenskapsfolk som meg, vi har filosofer, vi har samfunnsøkonomer, vi har sosialantropologer og vi har epidemiologer. Det er et ordentlig konvergensmiljø og det er utrolig morsomt å være sammen, beskriver Bergersen.  

– Vi inspirerer hverandre, og får trening i å snakke et språk alle forstår. Jeg skal få filosofen til å forstå hva jeg holder på med. Og filosofen skal fortelle meg hva han holder på med, fortsetter hun entusiastisk.

Uniforum hørte første gang om Bergersens senterplaner på infomøtet om livsvitenskapsbygget som nylig ble holdt på UiO. Fra sin plass blant tilhørerne tok Bergersen ordet og oppfordret folk til å ta kontakt.

– Du ser for deg at senteret kan inngå i UiOs livsvitenskapssatsing?

– Det hadde vært hyggelig å komme inn i livsvitenskapsbygget. Men prosjektet står ikke og faller på det. Jeg tok ordet på infomøtet fordi jeg visste at det satt masse folk der som tenker konvergens, og som skal inn i livsvitenskapsbygget. Mange sentrale personer var til stede, og jeg tenkte at nå benytter jeg anledningen!

En mulighet Bergersen vurderer, er å sikte seg inn mot neste utlysning av Senter for fremragende forskning.

– Det er jo på en måte et SFF det vi har i København. Men det kan også bli større enn som så. En ting som er viktig for meg, er å få med alle fakultetene på et eller annet nivå, sier professoren.

Workshop til høsten

Bergersen kan fortelle at hun allerede har fått klarsignal til å gå videre med ideen både fra egen dekan Pål Barkvoll og fra rektoratet.  I tillegg er interessen til stede hos en rekke av fakultetene på UiO, røper hun, og trekker fram juristene, teologene og SV-fakultetet som eksempler.

Til høsten blir det workshop for alle interesserte.

– På workshopen skal vi diskutere hvordan et UiO-senter for sunn aldring kan se ut. Jeg gleder meg til å høre hva de andre fakultetene kan være interessert i å bidra med, og regner med at de sitter med mange ideer som jeg ikke har tenkt på, sier Bergersen

Når aldringen starter, finnes det ikke noe entydig svar på, i alle fall ikke et som står seg over tid. Og blant annet her kommer det tverrfaglige perspektivet inn:

– Er det riktig at vi skal jobbe til vi er 67, eller bør vi stå i arbeid til vi er 75? For å diskutere det, må vi vite hvordan det eventuelt er mulig å jobbe til 75. Og da trenger vi både det molekylærbiologiske perspektivet, og kunnskap om det mentale. Det er derfor jeg vil at alle fakultetene skal være med, framhever Bergersen.

– For eksempel vil jeg gjerne ha med teologisk fakultet. De vil blant annet kunne si noe om hvordan vi forholder oss til døden.

– Du har tro på at dette blir noe av?

– Ja. Det blir kanskje ikke så stort som jeg ønsker at det skal være, og med så mange deltakere som jeg vil ha med. Men jeg tror jeg skal få det til. Så nå er det bare å ta kontakt med meg! oppfordrer Bergersen.  

Søkte direktørstillingen i UiO: Livsvitenskap

Forrige gang Uniforum snakket med Bergersen, var det som søker av direktørstillingen i UiO: Livsvitenskap. Som en av to søkte hun begge gangene stillingen har vært lyst ut det siste året.

«Direktørtilsettingen i UiO: Livsvitenskap kan skje raskt», skrev Uniforum i september 2017. Den gang anslo daværende styreleder for satsingen Finn Eirik Johansen at ansettelsen kunne foretas av universitetsstyret allerede den kommende måneden. I samme artikkel kom det fram at Bergersen var oppfordret av rektor til å søke direktørstillingen, og at hun som en av få var tilstede da daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen personlig kom til UiO for å feire nyheten om at livsvitenskapsbygget skulle få en startbevilgning på 50 millioner kroner i forslaget til statsbudsjett for 2018.

Få dager senere kunne Uniforum melde at det ikke ble noen tilsetting. UiO-ledelsen trengte nemlig tid til å se mer på helheten i satsingen.

 – I Uniforums artikkel så det nesten ut som om du var sikret jobben?

– Jeg har aldri tenkt sånn at den jobben var tiltenkt meg. Har heller aldri tenkt at det var noe rart med prosessen. Jeg reagerte kanskje første gangen på at de plutselig ombestemte seg, og ikke ville tilsette noen likevel. Men etter at jeg fikk forklaringen, så har jeg ikke tenkt noe mer på at det skulle være noe spesielt ved det, sier Bergersen.

Skryter av Gørbitz

I andre søknadsrunde til direktørstillingen dukket det også opp en ny søker, rektor Svein Stølens kjemiprofessorkollega Carl Henrik Gørbitz. Gørbitz takket ja til stillingen etter at UiOs førstevalg, Simon Geir Møller takket nei.

– Mitt inntrykk er at UiO har valgt den personen de mener er den beste for livsvitenskapsbygget. Det er jo tross alt kjemi og farmasi som skal inn. Noe mer om bakgrunnen for valget vet jeg ikke, men har altså ingen såre følelser for at det ikke ble meg, understreker professoren.

Bergersen er full av lovord om Carl Henrik Gørbitz.

– Jeg kjenner Carl Henrik Gørbitz fra før. Blant annet har vi vært mye i Abels tårn sammen – han er en veldig god formidler av vanskelige temaer. Jeg er ganske sikker på at han egner seg godt.

– Kjenner du noe til Simon Geir Møller, som først ble tilbudt stillingen?

– Ikke i det hele tatt. Har ikke peiling, aner ikke hvem det er.
 

Av Helene Lindqvist
Publisert 7. juni 2018 11:31 - Sist endra 7. juni 2018 11:31
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere