Arven etter Nansen får klarsignal

Forskningsprosjektet Arven etter Nansen får klarsignal fra en ekspertgruppe nedsatt av Forskningsrådet.

SATSER PÅ HAVFORSKNING: Regjeringen og ti forskingsinstitusjonar setter sammen i gang storsatsingen "Arven etter Nansen." Målet er å få ny kunnskap om økosystemene i de sentrale og nordlige delene av Barentshavet fram til Polhavet. Bildet er fra havområdet utenfor Svalbard.

Foto: Yngve Vogt/Apollon

Ti norske forskningsinstitusjoner går sammen for å studere komplekse sammenhenger i det nordlige Barentshavet. Arven etter Nansen blir Norges største marine forskningsprosjekt med et budsjett på 740 mill. kroner.

Les også i Uniforum: Klart for storsatsing på forsking av havområde i nord

                                     Norsk polarforsking ligg etter industrien

– Arven etter Nansen er et svært viktig prosjekt, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding fra Norges forskningsråd.

– Jeg er glad for at alle de sentrale norske forskningsinstitusjonene går sammen for å sikre god utvikling i nord. Det er viktig for næringsutvikling i nordområdene, for Norges omdømme innen polar- og nordområdeforskning, og ikke minst – for Norges posisjon som en ansvarlig aktør i nord, sier Røe Isaksen.

I høst har prosjektet blitt vurdert og kvalitetssikret av internasjonale fageksperter. Fagekspertene beskriver prosjektet som svært godt og i forskningsfront.
– Arven etter Nansen har fått svært god vurdering fra fagekspertene. Alt ligger til rette for at forskningen vil få stor betydning for havforvaltning og forståelsen av klimaendringene som finner sted, sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet.

Tidligere i år var det klart at regjeringene ville bevilge ytterligere 20 millioner kroner til prosjektet i tillegg til det de hadde bevilget tidligere.  Dermed vil 60 millioner bli øremerket prosjektet i 2018.

– De av våre havområder vi har minst kunnskap om

Biologiprofessor Nils Chr. Stenseth ved Universitetet i Oslo er en av initiativtakarane til prosjektet, og for han var det stort å oppleve at regjeringen i en budsjettlekkasje i september opplyste at den vil gi enda flere millioner til «Arven etter Nansen».

– Dette er en fantastisk god nyhet for forskning opp mot polarområdene - og da spesielt effekten av klimaendringen sin effekt på den økologiske dynamikken i disse områdene. Vi har i de  siste tiårene sett store reduksjoner i havisen i Arktis. Dette gjør områdene stadig mer tilgjengelige for menneskelige aktiviteter, som skipsfart, petroleumsvirksomhet og fiskeriene.  Samtidig er dette de av våre havområder vi har minst kunnskap om. Det er dette kunnskapshullet Arven etter Nansen-prosjektet skal fylle, sa Nils C. Stenseth til Uniforum tidligere i høst.

Skal sysselsette 50 forskere i seks år

Arven etter Nansen er et samarbeid mellom Universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, UNIS, Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Meteorologisk institutt, Nansensenteret og Akvaplan-Niva.

Prosjektet skal pågå i seks år. Det nye isgående forskningsfartøyet, Kronprins Haakon, skal brukes til å samle inn data. 50 nye polarforskere skal utdannes og sammen med nærmere 130 etablerte forskerne som er involvert mente fagpanelet at prosjektet fremstår som et veldig sterkt forskningsnettverk.
– Den nylige evalueringen av norsk polarforskning fremhever behovet for bedre koordinering. Arven etter Nansen bidrar til dette, sier John-Arne Røttingen.

Emneord: Arktis, Miljøforskning, Forskningspolitikk Av Martin Toft
Publisert 18. des. 2017 14:39 - Sist endra 18. des. 2017 14:39
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere