Forskerspråket har blitt mer innfløkt

Én av fem forskningsartikler har så komplisert språk at de kan være vanskelige å lese selv for en med akademisk grad, viser ny forskning.

En generell forskersjargong får skylden for at forskningsartikler har blitt vanskeligere å lese. Figur: eLife

709 577 sammendrag fra 12 ulike fagområder, publisert i 123 vitenskapelige tidsskrift mellom 1881 og 2015 har blitt kjørt gjennom to lesbarhetsindikatorer. Funnet er nedslående: Språket har blitt vanskeligere for hvert tiår.

Forskerne Björn Schiffler, Pontus Plavén-Sigray, Granville Matheson og William Thompson, er blant annet bekymret for hva det betyr for muligheten til å slå ned på «post-facts».

– Funnene er foruroligende for både forskere og offentligheten, siden det påvirker både tilgjengeligheten og muligheten for å etterprøve forskningen, skriver de fire stipendiatene på Karolinska Institutet i artikkelen sin, som nylig ble publisert i tidsskriftet eLife.

Vanskelig selv for akademikere

Tekstene har blitt analysert med to lesbarhetskalkulatorer for engelsk språk, én som måler lengden på ord og setninger, og en som måler antallet ord i en setning og antallet vanskelige ord ut fra en definert liste.

I ett av målene betyr 100 at et barn på 10-11 år kan lese teksten, mens mellom 30 og 0 betyr at en person med akademisk utdannelse kan lese den. Forskerne fant ut at nå ligger 22 prosent av tekstene under 0, det vil si at de er vanskelige å forstå selv for akademikere. I 1960 var det bare 14 prosent som fikk så lav sum.

– Vitenskapen er kompleks, og noe fagspråk er uunngåelig, men det berettiger ikke den trenden vi har vist, står det i artikkelen.

Forskerne har delt ordene inn i rød - vanlige ord, grønn - fagspesifikke, vanlige ord og blå - generell vitenskapelig sjargong. Eksemplene viser enkelte ord fra vitenskapssjargongen, med gjennomsnittlig prosent for hvor ofte et ord forekommer hvert år.

«Forskersk»

Flere forfattere gjør språket vanskeligere, men hovedforklaringen ligger i at forskere har utviklet en egen sjargong, ifølge artikkelen. Forskere liker ord som moreover, novel, therefore og furthermore, i tillegg til fagspesifikke uttrykk.

– Disse funnene indikerer at vitenskap har blitt vanskeligere å forstå rent språklig, utover den økende vitenskapelige spesialiseringen. Spekulativt så kan man tenke seg at nye forskere opplever at den vitenskapelige sjargongen hos tidligere generasjoner høres seriøs og vitenskapelig ut, og derfor forsterker disse trekkene i sine egne tekster, sier William Hedley Thompson til Karolinska Institutet.

For å gjøre noe med problemet, anbefaler forskerne å trene studenter mer i forskningskommunikasjon, at lesbarhet blir et mål i fagfellevurderingen, eller å innføre en lesbarhetsindeks på samme måte som mange forskere evalueres ut ifra antall siteringer.