– UiO-ledelsen er preget av fordommer

På kort tid har UiO både tatt klar avstand fra rasisme og annonsert deltakelse i Oslo Pride. Nå får rektor Ole Petter Ottersen refs fra Norsk forbund for utviklingshemmede.

IKKE MENINGSPOLITI: – UiO skal slå ned på ytringer av rasistisk karakter og andre ytringer som er utenfor lovens rammer, men samtidig må vi lære oss å tolerere de ytringene som faller innenfor, sier rektor Ole Petter Ottersen.

Foto: Ola Sæther

Nylig kunngjorde Universitetet i Oslo at de for første gang deltar i Oslo Pride. Like muligheter til å påvirke og delta i samfunnet uansett kjønnsidentitet, seksuell orientering og bakgrunn er viktige verdier for universitet, slår prorektor Ragnhild Hennum fast på UiOs nettsider.

– Det er flott at UiO kan stå opp for de svake og sårbare, hvis de vil, kommenterer forsker og lege Morten Horn.

Reagerte på blogg

Horn var blant dem som engasjerte seg i debatten som fulgte etter UiO-stipendiaten Aksel Braanen Sterris uttalelser om personer med Downs syndrom. I et intervju med Minerva i april, hevdet Sterri at mennesker med Downs aldri vil kunne leve fullverdige liv og at de er en økonomisk belastning for samfunnet.

* Diskrimineringsgrunnlag er lovgivningens opplisting av forhold som det er ulovlig å diskriminere noen på grunnlag av.

* I norsk lovgivning har vi forbud mot å diskriminere – direkte eller indirekte – på grunn av kjønn, etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering og alder.

Kilde: SNL.no

Da en statssekretær i Kommunal og moderniseringsdepartementet kritiserte både uttalelsene og UiOs ansettelse av Sterri – rykket rektor Ole Petter Ottersen ut med et forsvar av Sterris ytringsfrihet. Han gjentok dette forsvaret i flere blogginnlegg og i et debattinnlegg i Uniforum. Men til tross for etterlysninger fra flere hold, tok rektoren aldri stilling til innholdet i Sterris ytringer.

Noen uker senere avslørte Universitas at ansatte i UiOs Eiendomsavdeling har opplevd seg utsatt for rasisme på arbeidsplassen gjennom flere år. Ottersen rykket da raskt ut med blogginnlegget «Vi skal ikke ha rasisme på UiO».

Legen Horn reagerte på rektorens ulike behandling av de to sakene. I kommentarfeltet i rektors blogg skrev han blant annet følgende:

”Når jeg nå ser rektors foroverlente holdning til problemet med diskriminering og trakassering på etnisitets-grunnlag, så går tanken hen til hvordan han opptrådte da en av UiOs forskere ytret seg om mennesker med Downs syndrom som ble opplevd som trakasserende. Den gang var rektor flink til å gjøre det klart, hinsides tvil, i 3 separate blogginnlegg, at ytringsfrihet og akademisk frihet er blant de verdier vi ved UiO setter aller høyest. For dette fikk han berettiget ros. Det forunderlige var imidlertid at han ikke samtidig kunne slå et lite slag for en annen viktig menneskerettighet - nemlig menneskerett #1, den som handler om at alle liv er likeverdige, at alle har det samme menneskeverd.”

Positiv til Pride-støtte

– Hva synes du nå, som UiO i tillegg har sluttet seg til Oslo Pride?

– Veldig bra! Jeg er sikker på at UiOs skeive studenter setter pris på denne eksplisitte støtten fra universitetets sentrale ledelse. Fra tidligere har UiOs rektor altså slått ettertrykkelig fast at vi ikke godtar diskriminering på grunnlag av etnisk bakgrunn eller hudfarge. Da gjenstår det bare å høre om UiOs ledelse vil vise samme vilje til å stå opp for de av universitetets studenter og ansatte som opplever å bli utsatt for krenkende og nedvurderende omtale på grunnlag av medfødte og ervervede tilstander med funksjonshemning, sier Horn.

– Rektor aksepterer krenkelser

Også forbundsleder Jens Gitlesen i Norsk forbund for utviklingshemmede reagerer på at UiO den siste tiden aktivt har engasjert seg i to av lovens såkalte diskrimineringsgrunnlag, men lot muligheten til å støtte opp om funksjonshemmedes rettigheter passere.  

– UiO-ledelsen er preget av den samme typen fordommer som de vil bekjempe, hevder Gitlesen.

Forbundslederen roser Ottersen for blogguttalelsen «Rasisme og alle former for trakassering bryter fundamentalt med de verdier Universitetet i Oslo er tuftet på». Samtidig mener han den rimer dårlig med håndteringen av Sterri-debatten.

– I debatten rundt Aksel Braanen Sterris karakteriseringer av unge og voksne med Downs syndrom, hevdet rektor Ole Petter Ottersen at UiO ikke skulle ha noe verdisyn, men viste til ytringsfriheten og at meninger skulle møtes med motargumenter og kritisk debatt. Rektor Ole Petter Ottersen er mot diskriminering og fordommer som han ikke liker, men aksepterer krenkelser og fordommer overfor mennesker med utviklingshemming, argumenterer Gitlesen.

– UiO skal forsvare ytringsfriheten

Rektor Ole Petter Ottersen avviser blankt kritikken fra Gitlesen og Horn.

– Det å forsvare ytringsfriheten er ikke lett, og det er sikkert derfor ytringsfriheten står så svakt mange steder i verden. Det er to viktige fallgruver i debatten rundt ytringsfrihet, og Gitlesen og Horn faller i dem begge. Den ene fallgruven er manglende evne til å skille mellom det å støtte en mening, og det å støtte friheten til å ytre den. Den andre fallgruven er å ta det feilaktige utgangspunkt at rammene for ytringene er verdigrunnlaget, og ikke lovverket, påpeker han.

Rektoren understreker at ytringsfrihetens verdi ikke viser seg før den settes på prøve. Det er nettopp upopulære og kontroversielle ytringer denne friheten er ment å beskytte, poengterer han.

– Det at jeg som rektor ved UiO beskytter friheten til å ytre en kontroversiell mening, betyr ikke at jeg står inne for den. Som institusjon skal UiO forsvare ytringsfriheten, ikke den enkelte ytring. Vi skal slå ned på ytringer av rasistisk karakter og andre ytringer som er utenfor lovens rammer, men samtidig må vi lære oss å tolerere de ytringene som faller innenfor. Kontroversielle ytringer håndteres best i det åpne rom og i den offentlige debatt. Det er stråmannsargumentasjon å hevde at den som beskytter friheten til å ytre, også går god for selve ytringen, argumenterer rektoren.

– Temmelig unison fordømmelse

I Norsk forbund for utviklingshemmede er fordømmelsen av Ottersens og UiOs aksept for krenkelser av mennesker med utviklingshemming temmelig unison, ifølge forbundslederen.

– Når UiO prioriterer arbeid mot fordommer, sikre menneskerettigheter og samfunnsdeltakelse, så er det underlig at rektor Ole Petter Ottersen etablerer andre regler for UiOs holdninger overfor mennesker med utviklingshemming, sier han.

– På NFU-bloggen har du skrevet at «Ottersen viser først og fremst at hatefulle ytringer overfor mennesker med funksjonsnedsettelser er langt mer akseptert enn hatefulle ytringer overfor andre diskrimineringsgrunnlag». Mener du at dette er noe bare Ottersen gjør seg skyldig i, eller er dette også din generelle erfaring fra samfunnsdebatten?

– Rapporten Hatytringer – Resultater fra en studie av funksjonshemmedes erfaringer, viser at rektor Ottersen og UiO er i godt selskap. Drøyt en tredjedel av funksjonshemmede opplever krenkende uttalelser. Blant personer med kognitive funksjonsnedsettelser oppleves krenkelser av rundt halvparten. Krenkelsene fremføres stort sett i det offentlige rom og fremføres av voksne. I rundt 20 prosent av tilfellene ble forholdet formidlet til politiet, uten at forskerne fant noen registreringer i politiets registre, gjengir Gitlesen.

Ingen overdommer

Ottersen understreker at det er norsk lov som gjelder på UiO.
 
– Som rektor kan jeg ikke fungere som overdommer og meningsfilter og gi mitt syn på de konkrete spørsmålene som har dukket opp i denne debatten. UiO som institusjon kan ikke, og skal ikke, ta stilling til de meningene og ytringene som våre ansatte kommer med, forutsatt at de er innenfor lovens rammer. Som institusjon er det UiOs rolle å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale, samt å hegne om ytringsfrihet og akademisk frihet, slik det fremgår av norsk lov. Samtidig skal UiO kjempe for sitt verdigrunnlag, men også tåle at det utfordres, sier han.

Ifølge rektor har UiO etiske retningslinjer og et verdigrunnlag som er forankret i Menneskerettighetskonvensjonen, i norsk lov, i egne strategidokumenter og retningslinjer, og i respekten for likeverd og likestilling.

– Men ytringsfriheten skal også verne ytringer som utfordrer vårt verdigrunnlag. Jeg har kullsviertro på at vårt verdigrunnlag kan styrkes ved å bli utfordret. Dette er en av grunnene til at vi skal forsvare den akademiske friheten som åpner for at selv de mest kontroversielle meninger og holdninger kan brynes gjennom en saklig debatt. Grensen for ytringene er ikke verdigrunnlaget, men norsk lov. Den aktuelle debatten er et eksempel på at begge sider i en kontroversiell sak har kommet til orde og at bevisstheten om våre verdier er blitt styrket, konkluderer Ottersen.

UiOs etiske retningslinjer

Av Helene Lindqvist
Publisert 14. juni 2017 22:19 - Sist endra 14. juni 2017 23:02

Det er leit å oppleve at UiOs øverste leder beskylder meg for stråmannsargumentasjon. Jeg har prøvd å formidle at det er greit (om enn litt overdrevet) at rektor vil stå opp for ytringsfriheten og den akademiske friheten i Sterri-saken. Det jeg har appellert til er ikke at rektor skal refse Sterri, men at han skal klargjøre hva som er UiOs verdigrunnlag, nå som det har blitt et hett tema hvilke holdninger vi har til funksjonshemmede og folk med genetiske avvik.

Jeg er usikker på hvorvidt UiO trenger et meningsfilter, men rektor mener tydeligvis selv at vi trenger et slikt filter når det gjelder hatefulle ytringer som rammes av lovens forbud, på områdene rasisme og homohets. Jeg synes NFU argumenterer ganske godt for at også mennesker med funksjonshemming rammes av krenkende ytringer, og at det kan se ut som om også påtalemakten tar lettere på det dersom hetsen rammer en funksjonshemmet. Ganske trist i så fall, særlig mtp. at mange blant de funksjonshemmede skiller seg ut ved at de har redusert evne til å ta til motmæle, samtidig som de i stor grad er avhengig av omgivelsenes velvilje ift. ytelser og tilrettelegging. Man skulle tro de funksjonshemmede hadde et ekstra stort behov for vern.

Det er fortsatt i dette interjvuet med rektor påfallende hvor ulikt han synes å vekte de ulike delene av universitetets verdigrunnlag. Nok en gang får vi høre det som er veldig bra - at rektor er opptatt av ytringsfriheten og den akademiske friheten.

Det som er vanskeligere å få øye på, er hvordan rektor mener at dette med "respekten for likeverd og likestilling" skal omsettes i praksis. Jeg skjønner at det står i strategidokumenter og retningslinjer, og det er vel og bra. Men skal det ikke også prege hvordan vi ved UiO behandler og omtaler f.eks. mennesker med funksjonshemminger? Er det bare til pynt?

morteaho@uio.no - 15. juni 2017 00:14

Rektor har vurdert helt korrekt fordi det kan ikke bli slik at dersom leder for UiOs Senter for menneskerettigheter Lena Larsen skulle være tilhenger av Kairo-erklæringen så skal rektor "klargjøre" at UiO sitt verdigrunnlag er i strid med sharia når hun uttaler seg. Hatten rektor har på bestemmer. Rektor kan selvsagt gjøre det i en annen setting. Ytringsfrihet krever at til og med shariatilhengere kan delta akademisk men skal selvfølgelig vurderes ut fra deres akademiske bidrag. https://www.rights.no/2016/10/noen-i-aftenposten-som-har-hort-om-kairo-erklaeringen/

Pål Magnus Lykkja - 15. juni 2017 10:22

Jeg er forøvrig glad for at rektor Ottesen ikke er det Jens Bjørneboe kalte for "Formyndermenneske". Dette korte essayet bør leses av alle https://www.document.no/2012/12/31/om-formyndermennesket/

Pål Magnus Lykkja - 15. juni 2017 10:31

Det er ingen som har krevet at UiOs rektor skal ytre seg om alt UiOs ansatte uttaler seg om i mediene. Dette var imidlertid en sal rektor selv valgte å ytre seg om - men da med ensidig fokus på bare den ene siden av saken.

Det er også slik at rektoratet nå har inntatt denne formynderrollen du snakker om,  på feltet rasisme og homohets. Hva er det som gjør at funksjonshemmede skal ha mindre vern enn folk som opplever hets på grunnlag av etnisitet eller legning? 

morteaho@uio.no - 15. juni 2017 10:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere