– Det er viktig å diskutere substansen i det Braanen Sterri sier

– Det Aksel Braanen Sterri sier om Downs syndrom, er så grunnleggende problematisk at det blir en avsporing å snakke om ytringsfrihet, argumenterer professor Jan Grue.

AKADEMISKE SPILLEREGLER: – Nettopp fordi Braanen Sterri uttaler seg som stipendiat, er det viktig at vi diskuterer substansen i det han sier. Dersom han uttaler seg som akademiker, er det nemlig noen krav til etterrettelighet som han må leve opp til, poengterer professor i spesialpedagogikk Jan Grue.

Foto: Anne Valeur

UiO-stipendiat Aksel Braanen Sterris uttalelser om Downs syndrom har skapt debatt. Men ikke utelukkende på grunn av innholdet i det han sier

Minerva-intervjuet der filosofistipendiaten blant annet hevder at personer med Downs aldri vil kunne leve fullverdige liv, har også resultert i en debatt om ytringsfrihet og akademisk frihet (se faktaboks).

Dette er saken

I et intervju med Minerva åpner UiO-stipendiat Aksel Braanen Sterri for sortering av Downs syndrom,  og uttaler blant annet at «De som har Downs, vil aldri kunne leve fullverdige liv, uansett hvor mye vi som samfunn legger til rette for det.» og «– En person med Downs syndrom trenger hjelp og er en økonomisk belastning for samfunnet.».   

Statssekretær i Kommunal og moderniseringsdepartementet Bjørnar Laabak gikk i sin blogg til angrep både på Sterris uttalelser og på UiOs ansettelse av ham. Bloggposten er senere slettet, men en skjermdump ligger fremdeles på nett.

UiOs rektor Ole Petter Ottersen har skrevet to blogginnlegg om saken.
11. april tok han til motmæle mot det han oppfattet som Laabaks forsøk på å instruere UiO.
25. april, blant annet etter at Jens Petter Gitlesen i Norsk forbund for utviklingshemmede hadde krevd en unnskyldning overfor personer med Downs syndrom, skrev han et blogginnlegg til forsvar for UiO-ansattes ytringsfrihet.

Stiller krav til etterrettelighet

Professor i spesialpedagogikk Jan Grue ser det som uheldig at det er den veien debatten har tatt.

– Det er synd, fordi det Sterri sier er så grunnleggende problematisk at det blir en avsporing å snakke om ytringsfrihet. Det er det minst interessante i denne diskusjonen, synes professoren.

– Nettopp fordi han uttaler seg som stipendiat, er det viktig at vi diskuterer substansen i det han sier. Dersom han uttaler seg som akademiker, er det nemlig noen krav til etterrettelighet som han må leve opp til, poengterer Grue.

Og det mener han at Sterri ikke gjør.

– Uten å begrunne det, hevder han at personer med Downs syndrom aldri vil kunne leve fullverdige liv uansett, påpeker Grue.

Et felles ansvar

– Hvem sitt ansvar er det å få debatten til å handle mer om innholdet i det Sterri sier?

– Det er et felles ansvar for oss alle å gå inn i kjernen av det han sier, at personer med Downs syndrom ikke kan leve fullverdige liv. Jeg vet ikke hvor han har det fra. Kanskje fra filosofen Peter Singer som kommer fram til det samme, men da også uten å begrunne det. Jeg tenker at bevisbyrden i større grad ligger hos dem. Hva er et fullverdig liv?

– Når man hevder at uansett hvor mye samfunnet tilrettelegges, så vil det ikke hjelpe, da mener jeg man overvurderer hvor langt samfunnet er kommet i å tilrettelegge for personer med Downs syndrom. Samtidig undervurderer man hvor mye vi faktisk kan gjøre. Dersom vi vurderer levekår før og nå, ser vi at situasjonen for personer med Downs syndrom er blitt mye bedre de siste hundre årene. Selv om det fortsatt er en lang vei å gå videre, fortsetter Grue.

– Er vi nødt til å ta Braanen Sterri på alvor?

– Ja. Han er stipendiat på UiO. Det er en høythengende rekrutteringsstilling som automatisk gjør at en blir tatt på alvor.  I tillegg gir han ut bøker og er aktiv i politikken. Så selvfølgelig må han tas på alvor, sier Grue.

Skuffet over UiO-rektor

Heller ikke for Morten Horn, forsker i bistilling ved Senter for medisinsk etikk, handler denne saken først og fremst om ytringsfrihet.

– Jeg er enig med Jan Grue i at det er feil å kjøre denne debatten over til å handle om ytringsfrihet og akademisk frihet, og er skuffet over at rektor på UiO gjør nettopp det, sier han til Uniforum.

Horn har tidligere uttalt seg om saken blant annet i kommentarfeltet på rektors blogg. Her har han forsøkt å komme i dialog med Ole Petter Ottersen, foreløpig uten respons.

– Alle har skjønt at rektor er opptatt av ytringsfrihet. Men det er fortsatt uklart hvilket verdisyn universitetet ønsker å assosieres med. Sterri har uttalt at det finnes liv som ikke er fullverdige. Er dette noe UiO ønsker å assosieres med?

– Overdrevet forsvar for ytringsfriheten

I et debattinnlegg i Khrono poengterer læringssenterdirektør ved HiOA Lars Egeland at universitetene må tåle kritikk uten å dra «ytringsfrihetskortet».

«Dessverre har reaksjonene til forsvar for Sterri gjort at akademia har sluppet billig unna hovedsaken, nemlig om menneskesynet som Sterri gir uttrykk for er noe universitetet vil stille seg bak.», skriver Egeland.

– For hundre år siden var fagfolk på UiO kritiske til eugenikken. I dag ser vi at stipendiaten Braanen Sterri kommer med uttalelser som oppfattes rasehygieniske, hvorpå rektor Ole Petter Ottersen følger opp med å forsvare hans ytringsfrihet, sier Egeland til Uniforum.

– For UiO-rektoren handler saken denne gangen om å forsvare ytringsfriheten. Det må vel være greit?

– Det er det jeg synes er overdrevet. Jeg kan ikke se noen tegn på at regjeringen planlegger angrep på norske universiteters ytringsfrihet. Dette kan derfor ikke sammenlignes med det som skjer andre steder i Europa, poengterer Egeland.

– Kunne du ønsket deg at rektor samtidig som han forsvarte Sterris ytringsfrihet, også tok avstand fra hans uttalelser?

– Ja, det er akkurat det han burde gjort.

Nå håper Egeland at fagfolk på UiO melder seg på i debatten.

– Universitetsansatte bør komme på banen og si hva de mener om Sterris menneskesyn, oppfordrer direktøren.

Mener både Laabak og Ottersen handlet for raskt

På nettsiden til Norsk forbund for utviklingshemmede har forbundsleder Jens Petter Gitlesen skrevet en lang kommentar under overskriften «Rektor Ole Petter Ottersen må ta ansvar».

Den akademiske friheten rommer ikke krenkelser, poengterer Gitlesen i kommentaren.

– Ole Petter Ottersen reagerte på det han oppfattet som statssekretærens forsøk på å instruere UiO. Burde han latt være å si noe?

– Jeg tror man kan forstå statssekretær Bjørnar Laabak og UiO-rektoren nøyaktig likt. De handlet begge for raskt. Laabak var i likhet med andre fedre forbannet over uttalelsene som rammet egne barn. Og jeg tror ikke rektor tenkte så mye på at det var en far som sto bak innlegget.

– Det var også en statssekretær som sto bak innlegget?

– Ja. Men uten ansvar på området. Like fullt var det politisk dumt, og UiO-rektoren har sikkert ikke tidligere opplevd å få lignende kritikk fra en statssekretær, sier forbundslederen.

Ytringsfriheten gjelder alle

Ytringsfriheten er for øvrig ikke noe unikt forbeholdt akademia, poengterer Gitlesen.

– Det er ikke bare i akademia den vernes om, det gjør den i hele samfunnet. Men friheten er ikke ubegrenset. Ifølge Menneskerettighetene er vi også forpliktet til å jobbe for funksjonshemmedes verdighet, påpeker han, og forteller at NFU har politianmeldt Sterri for hatefulle ytringer.

Forbundslederen er overrasket over at forskere ved UiO ikke tar til motmæle mot Sterri. Til nå har han bare registrert to.

– Må vi ta Sterri på alvor?

– Han er stipendiat på UiO og får stor plass i media. Det er all grunn til å ta ham på alvor.

Norsk lov gjelder

UiO ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet og Institutt for spesialpedagogikk deler hvert år ut Jonas-prisen. Prisvinneren skal ha «medvirket til å skape et romsligere og mer tolerant samfunn, hvor menneskelig variasjon og personlige særtrekk vurderes som en berikelse og ikke som et problem.»

I fjor gikk prisen til Marte Wexelsen Goksøyr og Kjersti Horn. Goksøyr har Downs syndrom, og er aktiv i debatten om det såkalte sorteringssamfunnet.

Uniforum ønsket å se prisen og pristildelingen i 2016 i sammenheng med rektor Ole Petter Ottersens forsvar av Sterris ytringer om Downs syndrom.

– Blir det en selvmotsigelse at UiO først tildeler Jonasprisen til Marte Goksøyr for sin medvirkning til å skape et rausere og mer tolerant samfunn – for så å uten forbehold forsvare Braanen Sterris ytringsfrihet? Eller er det bare et uttrykk for at den akademiske friheten og ytringsfriheten står sterkt på universitetet?

Ottersen gjør det klart at han setter liten pris på sammenblandingen.

– Når ytringsfriheten skal forsvares er det ikke relevant hvilke meninger eller ytringer det dreier seg om, så lenge de holder seg innenfor norsk lov. UiO som institusjon står selvsagt ikke bak den enkelte ansattes meninger. Det er derfor ingen selvmotsigelse at UiO gir ut Jonasprisen og samtidig forsvarer ytringsfriheten. UiO står fullt og helt bak Jonasprisen, understreker han.

– Jeg har aldri forsvart Sterris ytringer

Utover dette svarer ikke rektoren konkret på Uniforums videre spørsmål, men skriver i stedet følgende:

«Jeg har aldri forsvart Sterris meninger og ytringer, men jeg har forsvart hans ytringsfrihet. Det er det denne saken dreier seg om.  Det er jo ganske basalt at det å forsvare ytringsfrihet er noe helt annet enn å forsvare den enkelte ytring. Som jeg har skrevet tidligere, så er min rolle som rektor å hegne om meningsmangfoldet og nettopp oppmuntre til kritisk debatt på campus.»

«Når det gjelder Laabaks bloggpost (som han nå har slettet) så er det viktig å huske at Laabak er statssekretær. Jeg oppfordrer jo nettopp til debatt og kritikk av kontroversielle ytringer. Laabak har også ytringsfrihet og er i sin fulle rett til å kritisere Sterri og hans meninger. Men det skal ikke være et meningsfilter ved ansettelser ved UiO. Laabak har derfor ingen rett til å kritisere uio for å ansette ham, med henvisning til hans ytringer.»

Av Helene Lindqvist
Publisert 28. apr. 2017 18:42 - Sist endra 29. mars 2022 15:01

Blindt om Downs Det er prisverdig av rektor at han forsvarer ytringsfriheten ved vårt universitet selv i situasjoner hvor ansatte kommer med ytringer som kan virke både sårende og forkastelige. Vår nærmeste nabo hjemme hadde en datter som hadde Downs syndrom. Hun bodde på institusjon, men kom hjem til foreldrene på sommerferie hvert år. Hun hadde en sterk forkjærlighet for min mor. Hun var 15 år eldre enn meg, og jeg husker spesielt en ettermiddag hun var på besøk. Hun hadde dårlig språk, men hun var alltid blid og glad. Jeg kan ikke ha vært mer enn 6 år den ettermiddagen, og jeg husker at jeg ikke klarte å ta øynene fra henne. Etter hvert la hun merke til det og begynte å gråte. Aldri i mitt liv har jeg følt meg mer skamfull, og den dagen skjønte jeg at mennesker med Downs syndrom kan ha evne til emosjonell forståelse som transenderer ethvert ytre, språklig hinder. At mennesker med Downs syndrom ikke kan leve et ‘fullverdig liv’ avslører en epistemologisk og moralsk blindhet hos Sterri som er sjokkerende ureflektert. Men yrkesforbud kan ikke være veien å gå for å søke å bøte på dette. Det ville være å møte blindhet med trangsyn. Sterri bør i stedet oppfordres til å klargjøre hva han legger i uttrykket et ‘fullverdig liv’ og dertil forklare leseren hvorfor det er grunn til å feste lit til hans forståelse.

Jan Helge Solbakk - 28. apr. 2017 20:07

Kjære Gitlesen og andre;

Er det rimelig å forvente eller kreve at universitetsansatte skal gå ut mot alle som ytrer seg mer eller mindre ugjennomtenkt og sårende?  Da blir det lite fritid...

Særlig fordi noen - som Sterri selv vedgår - har innsett at "Det er lett å velge én side i debatten og hamre løs, .." og det er smart dersom hensikten ikke er bedre innsikt men " mange klikk og ... mye engasjement." 

Vennlig hilsen

Andreas Føllesdal

Professor i politisk filosofi - og for øvrig uenig med Sterri på en rekke punkter, åpenbart også hva gjelder hvilke kriterier vi som samfunn skal holde oss med om hvem som kan leve fullverdig liv ...

http://www.dagbladet.no/magasinet/2007/07/26/507231.html

 

Andreas Føllesdal - 29. apr. 2017 17:04

Andreas Føllesdal, det er vel rektor selv som gjennom to innlegg på sin offisielle blogg har plassert seg selv i denne debatten. Bakgrunnen var det som bare med betydelige tøyninger kan kalles et angrep på den akademiske friheten: Noen ugjennomtenkte linjer i et innlegg på en privat blogg av en indignert fra til en kvinne med Downs syndrom - en far som noen måneder tidligere var blitt statssekretær i et departement uten ansvar for forskning, utdanning eller ytringsfrihet. 

(Det er underlig at ikke rektor har tatt fatt i de like harmdirrende uttalelsene fra en statsråd som faktisk ER i posisjon til å "straffe" UiO og evt Sterri; kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens uttalelser på Minerva: https://www.google.no/amp/s/www.minervanett.no/downs-syndrom-er-ikke-en-sykdom/amp/ ). Ministeren berører ikke UiO eller Sterris posisjon som stipendiat - men hans fordømmelse av Sterri kunne vel ha større konsekvenser enn Bjørnar Laabaks bloggpost.)

Det er heller ikke hvilkesomhelst ytringer Sterri har kommet med. Det er vanskelig å ikke assosiere hans omtale av "fullverdige liv" med eugenikkens syn på funksjonshemmede. Og Sterris sjef, Ole Martin Moen, har i en artikkel fra 2015 omtalt som et problem det at mennesker med høy IQ får færre barn enn de med lav IQ (han ville bøte på dette med "positiv eugenikk"; betale kvinner for å la seg inseminere av menn med høy IQ). Det oppleves som om Sterri og Moen, i rollen som IFIKK-ansatte, gjør seg til talsmenn for eugenikken. 

Her mener jeg UiO har både en tradisjon og et ansvar å ta vare på. Vi bør avvise denne forskningstradisjonen,  først og fremst fordi den har som sin forutsetning at det finnes mennesker som det er mer eller mindre ønskelig for oss at skal leve. Jeg mener dette strider med universitetets verdigrunnlag, og skulle gjerne hørt rektor si det samme. Når han nå først har engasjert seg. 

Morten Horn, lege og forsker  (noen måneder til) ved SME, Medfak

morteaho@uio.no - 29. apr. 2017 18:59

Professor i spesialpedagogikk, Jan Grue, henviser til Sterris tilknytning til UIO som begrunnelse for å ta han på alvor . Det er et noe merkelig resonnement, synes jeg. Videre går han ukritisk inn i premisset til Aksel Braanen Sterri  når han  uttaler seg om verdig liv for gruppen mennesker med Downs syndrom. : " Det er et felles ansvar for oss alle å gå inn i kjernen av det han sier, at personer med Downs syndrom ikke kan leve fullverdige liv Jeg vet ikke hvor han har det fra. Kanskje fra filosofen Peter Singer som kommer fram til det samme, men da også uten å begrunne det. Jeg tenker at bevisbyrden i større grad ligger hos dem. Hva er et fullverdig liv?"

Hvilket ansvar sikter prof. Grue til? Og hvorfor stille dette spørsmål for mennesker med Downs syndrom?

Rektor Ottesen ved UIO og rektor Curt Rice  ved HIOA unngår spørsmålet ved å rette fokus på ytringsfrihetsprinsippet(Ottesen) eller universitetets apolitiske stilling.(Rice)  Her finnes det ikke noen ryggrad, ei heller moralsk bevissthet

Heidi Stakset, Trondheim

 

heist@webid.uio.no - 1. mai 2017 01:19

Debatten minner meg litt om Ragnvald Blixs tegning fra rundt 1920 der en russisk revolusjonær møtte en nordmann løpende på vei ned mot et gateslagsmål, og spurte nordmannen i forbifarten om hvor langt revolusjonen var kommet i Norge. Nordmannen svarte mens han løp forbi at de foreløpig kranglet om hvordan det skulle staves.

Denne diskusjonen er som en pølse i slaktetiden.

Her har vi hatt såkalt selvbestemt abort i flere tiår. Ar kvinnen skal få utført dette helt ut fra eget valg. Det blir litt hyklersk at vi deretter skal snu oss rundt og bli indignerte når valget baserer seg på akkurat downs syndrom, selv om dette av noen dreier seg mer om utilbørlig 'press' fra omverdenen. Abort utføres alltid av en eller annen type press. Debatten bærer preg av en forlengelse av Frankfurter skolen religion (som styrer norsk akademia): minoriteter er hellige. Særlig deres følelser.

Bjørn C Helland-Hansen - 2. mai 2017 16:43

I diskusjonen om Sterris uttalelse «De som har Downs, vil aldri kunne leve fullverdige liv» forbauser det meg at ingen har påpekt hvordan ytringen er et åpenbart brudd med første setning i den aller første artikkelen i FNs erklæring om menneskerettighetene: «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter.» («All human beings are born free and equal in dignity and rights.»)

Grensene for den akademiske frihet bør trekkes vidt. Men etter de redselsfulle erfaringene som både FN og menneskerettserklæringen langt på vei var et svar på, har det vært alminnelig enighet om at grensene må trekkes et sted. Forslag om nye eugeniske forskningsprogrammer med utryddelse av uønskede individer som uttrykkelig eller indirekte mål kan godt tenkes å dukke opp igjen, gjerne fremmet av unge og faglig dyktige akademikere. Da må den akademiske institusjonen ha en etisk beredskap, og her gir åpningssetningen i den korte setningen fra verdenserklæringen fra 1948 god veiledning.  

Johan Laurits Tønnesson - 3. mai 2017 00:17

Selvkorrektur til siste linje: "her gir den korte åpningssetningen..."

Johan Laurits Tønnesson - 3. mai 2017 00:29
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere