UiO frikjenner anklaget medisinprofessor

Oslo, 2009: Uten å vurdere klagerens dokumentasjon, ga Forskningsetisk utvalg på UiO en prisvinnende, mannlig medisinprofessor medhold i at anklagen mot ham var grunnløs.

Uniforum skrev før sommeren om den kvinnelige klagerens mangeårige kamp for å få en skikkelig vurdering av saken.

I august 2016 kom beskjeden om at UiO-ledelsen ønsket ny behandling av anklagen. Nå foreligger Forskningsetisk utvalgs rapport, og den er ikke i kvinnens favør.

– Ikke skyldig i forskningstyveri

Kjent medisinprofessor beskyldt for forskningstyveri var Uniforums tittel da saken først ble omtalt.

– Professoren er ikke skyldig i forskningstyveri?

– Vi har gjort en veldig grundig vurdering og har kommet fram til et sammensatt resultat. Men det er riktig å si at han ikke er skyldig i tyveri, bekrefter Forskningsetisk utvalgs leder Anne Inger Helmen Borge overfor Uniforum.

– Rapporten beskriver svikt i rutinene hos Forskningsetisk utvalg?

– Her henviser jeg til rapporten, sier Helmen Borge, som selv ikke var leder av utvalget ved tidligere behandlinger av saken.

Ikke plagiat

I den 14 sider lange rapporten går utvalget gjennom kvinnens anklager punkt for punkt.

Konklusjonene er som følger:

• Utvalget kan prøve om forskningsleders vurdering av kvaliteten på en medarbeiders arbeid er gjort i samsvar med god forskningsetisk praksis. Utvalget er av den oppfatning at i det dette tilfellet var vitenskapelige hensyn og andre hensyn knyttet til prosjektfremdrift og IPR-status som ble lagt til grunn for vurderingen av kvaliteten i arbeidet. Utvalget har ikke mandat til å overprøve slike vurderinger.
• Det var en alvorlig saksbehandlingsfeil at klagers dokumentasjon ikke ble vurdert grundigere og av sakkyndige. Utvalget beklager dette.
• Utvalget kan ikke se at de to innklagede artiklene inneholder plagiat i forskningsetisk forstand.
• Kreditering av klager gjennom Acknowledgement i artikkel 1 var den løsningen som etter de dagjeldende Vancouveranbefalingene var korrekt slik situasjonen var i 2008. Daværende Forskningsetisk utvalg har påpekt at denne løsningen ikke var ideell. Forskningsetisk utvalg viser til at man i dag har mulighet til å publisere en artikkel med delt forfatterskap, eller eventuelt med påtegning om uenighet knyttet til forfatterskap, noe som ville gitt en bedre løsning enn den man hadde tilgjengelig i 2008.
• Klagers vitenskapelige bidrag til artikkel 2 er tilstrekkelig kreditert etter de dagjeldende forskningsetiske retningslinjene gjennom henvisningene til hennes publiserte artikler og gjennom takk rettet til henne for hennes initiale bidrag (Acknowledgement). Forskningsetisk utvalg påpeker imidlertid at forfatterne skulle orientert klager om publiseringen.

Forskningsetisk utvalg har ifølge rapporten ikke oppnevnt nye sakkyndige i forbindelse med gjenåpningen av saken, fordi utvalget har et medlem med spisskompetanse innenfor biomedisin.

– En ulykkelig sak

Både UiO og Forskningsetisk utvalg får gjennomgå i rapporten. Her er noen utdrag fra teksten:

• Dette er en ulykkelig sak. Den er et eksempel på hvor galt det kan gå når så vel faglige som personlige konflikter ikke blir løst så snart de oppstår, og den viser hvor viktig det er at forskningsledere påtar seg rollen som konfliktløser selv om det innebærer vanskeligheter og ubehag. Saken viser også hvordan neste nivå må være aktivt medvirkende til konfliktløsning.
• Saken viser at en orientering mot innovasjon og patentering kan skape betydelige utfordringer for den samarbeidskultur som er en forutsetning for god vitenskapelig praksis. Disse momentene peker i sin tur på at UiO må være langt mer aktiv i forskningsetikkarbeidet.
• Saken er dessverre eksempel på svikt i saksbehandlingsrutiner i Forskningsetisk utvalg og også på denne måten en lærepenge for både utvalget og UiO. Saken understreker at forskningsetikk favner langt videre enn spørsmål om konkrete brudd på etiske retningslinjer.
• Forskningsetisk utvalg ønsker å beklage overfor klageren hvordan saken har vært håndtert, og gi henne rett i at hennes dokumentasjon og anførsler ikke har vært tilfredsstillende behandlet av det tidligere Forskningsetiske utvalg.
• Forskningsetisk utvalg stiller seg noe kritisk til støtten som innklagede fikk fra sin leder og fra Forskningsadministrativ avdeling med hensyn til å sende inn artikkelen for publisering uten klager som medforfatter, men med takk i Acknowledgement. Disse instanser tok ikke godt nok stilling til hverken om Universitetets retningslinjer for konflikthåndtering var fulgt eller om det var andre hindre for å publisere.

Ikke ansvarlig for den videre oppfølgingen

Hva som blir den videre oppfølgingen av klager og anklagede, ligger utenfor utvalgets mandat.

– Vi har levert vår rapport, det er det som er vår oppgave, sier Helmen Borge.