– Et angrep på ytringsfriheten

– Et forbud mot nikab er et angrep på meningsfrihet og ytringsfrihet, mener Suraia Farah, etter at kunnskapsministeren sa at han starter arbeidet med å forby nikab på alle landets universiteter.

– I et demokratisk land som Norge burde det være ditt valg hvordan du vil kle deg, sier UiO-studentene Suraia Farah og Hiba Benhaida.

Foto: Julia Loge

– Det er jo bare en jente med en bok. Hvorfor skal man være redde for det?, spør Hibba Benhaida, som studerer medisin.

Benhaida og Suraia Farah, som studerer helseledelse og -økonomi er blant de 50 studentene og ansatte som Uniforum møter etter Muslimsk studentforenings’ fredagsbønn i gymsalen i Fredrikke-bygningen. Begge har fulgt med på debatten etter at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sa at departementet snarest vil gå i gang med å lage et forbud mot heldekkende ansiktsplagg i hele utdanningssektoren.

Benhaida forteller at hun kjenner en student som bruker nikab, og som sannsynligvis kommer til å slutte å studere hvis hun må velge.

– De vil jo bare skaffe seg en utdanning og jobbe, som alle andre. Det bør jo være toppen. Hvis ikke de får utdanne seg, så blir de husmødre. De vil jo verken de eller vi, for samfunnet vil jo at de skal bidra, sier hun.

EN nikab dekker mesteparten av ansiktet, men ikke øynene. Foto: Ola Sæther

Fremmedgjøring

De to ser ikke på nikab-forslaget som en enkeltstående sak, men som del av et generelt angrep på muslimske kvinner. Farah sier at hun merker mer og mer fremmedgjøring og hat mot muslimer i Norge.

– Hvor går grensen? Hvis de forbyr nikab nå, vil de også kunne forby hijab i framtiden, frykter Benhaida.

Kunnskapsministeren har presisert at han ikke ønsker et forbud mot hijab.  Et forbud vil gjelde plagg som dekker ansiktet. Årsaken er at det kan være til hinder for kommunikasjon eller føre til farlige situasjoner. Høyskolene i Telemark og Østfold har allerede slike forbud.

Farah frykter i sin ytterste konsekvens at de som ser på nikab som en religiøs plikt, kan bli dyttet ut av samfunnet og inn til andre grupper, eller at de må reise til utlandet for å studere der.

– Ikke et praktisk hinder

Benhaida påpeker at selv de som bruker nikab kan ta den av seg for å identifisere seg når det er nødvendig, som på eksamen. Hun sier også at nikab ikke kan være til noe hinder på forelesninger, for de som underviser ser jo uansett ikke ansiktene til alle studentene hele tiden.

–De som bruker nikab velger jo også yrker der de vet at de kan få jobb med nikab, sier Benhaida.

Benhaida får støtte fra Norsk studentorganisasjon (NSO).

– Dersom et enkelt klesplagg ikke er til hinder for gjennomføring av undervisning, er det heller ikke grunnlag til å forby det, skriver NSO-leder Marianne K. Andenæs i en pressemelding.

Ikke en sak ved UiO

Prorektor Ragnhild H. Hennum sier at et slikt forbud ikke har vært oppe som en aktuell sak for UiO.

– Dessuten er det opp til de lokale enhetene å bestemme og vurdere om det er faglige grunner til å hindre at folk bruker heldekkende hodeplagg. I det store og hele er det et lite problem for UiO. Derfor har vi heller ikke sett noen grunn til å fatte et sentralt vedtak i dette spørsmålet, understreker Hennum.

Til behandling i Stortinget og departementet

I trontaledebatten i oktober var det Arbeiderpartiet som åpnet med å foreslå et slikt forbud, som også FrP fulgte opp, før de til slutt fikk støtte fra kunnskapsministeren.

– Vi kommer til å sette i gang arbeidet i Kunnskapsdepartementet, med sikte på at vi skal få et nasjonalt regelverk for å hindre bruk av plagg som dekker hele ansiktet, nettopp i skoler, universiteter og høyskoler. Vi kommer til å sette i gang arbeidet raskt. Hensikten er som sagt et nasjonalt regelverk som vil fjerne eventuell tvil, og også fjerne vanskeligheten ved å ta en beslutning, som en del kan ha følt lokalt, sa Torbjørn Røe Isaksen i debatten.

Han understreket også at det kan være en del praktiske problemer, for eksempel hvilke situasjoner som er undervisningssituasjoner, om forbudet bare gjelder innendørs eller også alle ute på campus.

Arbeiderpartiet sitt forslag ligger nå til behandling i Kirke, utdannings- og forskningskomiteen fram til 15. november, og så skal saken opp i Stortinget 22. november. Kunnskapsdepartementet utreder saken samtidig. 

Emneord: Studentsaker, Politikk, Religion Av Julia Loge
Publisert 4. nov. 2016 14:30 - Sist endra 4. jan. 2017 09:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere