Derfor trenger Japan utenlandske forskere

Kyoto/Tokyo: - Høy alder er en årsak til at det japanske samfunnet behøver folk utenfra, sier Hitoshi Mikada ved Universitetet i Kyoto. - Dette må endre dersom vi skal klatre på internasjonale rankinger, sier  professorkollega Nobuhito Uhte (bildet)

ØNSKER FLERE UTENLANDSKE FORSKERE: Nobuhito Uhte er professor ved Biosphere Informatics Laboratory. Han er sterkt kritisk til den lave andelen utenlandske vitenskapelig ansatte ved japanske universiteter. – Dette må endre dersom vi skal klatre på internasjonale rankinger, sier han.

Foto: Tore Oksholen /Universitetsavisa

Universitetet i Bergen (UiB) og NTNU satser i Japan. Fra ulike forskningsmiljøer reiser forskere til øystaten i enden av Stillehavet for å søke samarbeid med noen av de fremste miljøene innen sine respektive fagfelt. Av forholdsvis ny dato er at også Japan søker samarbeid om forskning og studentutveksling. Hvorfor er det slik? Universitetsavisa har dratt til Japan for å finne svaret. 

Hitoshi Mikada, professor i geofysikk ved Graduate School of Engineering, universitetet i Kyoto, Yoshida campus, setter fingeren på et ømt punkt – det punktet som framfor noe gjør at japanske universiteter satser så offensivt på å trekke til seg folk utenfra: Aldring.

Geoprofessoren utdyper overfor Universitetsavisa:

– En viktig grunn til å øke antallet internasjonale studenter i Japan er den raskt økende aldringen i befolkningen, kombinert med en vedvarende lav fødselsrate. Antallet øker, men øker ikke raskt nok.

På den norske ambassaden sitter Hiroshi Matsumoto, ansatt forskningskoordinator for NTNU og Universitetet i Bergen, og nikker gjenkjennende.

– Japan er det landet i verden med den mest negative utviklingen når det gjelder aldring av befolkningen, sier Matsumoto.

Ifølge CIAs landdataoversikt for Japan har landet en populasjonsutvikling på minus 0,19. Til sammenlikning ligger Norge på pluss 1,07. Japanernes medianalder er syv år høyere enn den norske – 46,9 mot 39,1

Disse tallene er dårlig nytt for Japan.

Få utlendinger ved japanske universiteter

Japan er også verdens tredje fremste forskningsnasjon. Japan er i tet når det gjelder robotikk – ikke så rart kanskje, når man mangler hender til å ta seg av alt fra renhold til å håndtere de gamle på aldershjemmene, er alternativet mekaniske hender.

Alderssammensetningen er en viktig årsak til at Japan hilser forskere og studenter velkommen – masterstudenter, Ph.D-kandidater, postdocer, og forskere på alle nivåer.

Men mangel på ungt blod er ikke den eneste årsaken til at japanske universiteter ønsker flere utlendinger hit. På en annen campus i Kyoto, Katsida, setter professor Nobuhito Ohte ved institutt for Biosphere Informatics fingeren på et annet ømt punkt for japansk akademia: Den lave andelen av vitenskapelig ansatte fra utlandet.

– Ved en del fremragende universiteter ute i verden er det ikke uvanlig med femti prosent faculty fra andre land. I Japan ligger andelen på under 10 prosent. Det er fryktelig dårlig, og det gjør at japanske universiteter ligger mye lavere på internasjonale rankinger enn de burde, slår professor Ohte fast.

Universitetet i Kyoto er rangert som landets nest beste universitet, men ligger likevel på 91. plass på Times Higher Educations ranking for 2016. På andre rankinger ligger de høyere. Men tatt i betraktning at universitetet har produsert til sammen ni nobelprisvinnere, den første Hideki Yawa i 1949 i fysikk, den siste Shinya Yamanaka i medisin i 2012 og Isamu Akasaki i fysikk i 2014, ville mange forventet en bedre plassering.

Olje og økosystemer

Men om man legger behovet for tilvekst av unge mennesker – studenter – hvilket behov har en verdensledende forskningsnasjon som Japan for den kompetansen som i dette tilfellet norske forskere kan bidra med? Er ikke japanerne temmelig selvforsynte i så måte?

– For å snakke for mitt felt, utforskende geofysikk, har norsk spisskompetanse svært mye på bidra med, sier professor Mikada.

– Japan tok en strategisk beslutning for 3-4 tiår siden om å kjøpe olje heller enn å bygge ut egne ressurser. Som et resultat av det ble vi hengende etter i teknologiutviklingen på området. Norske og britiske forskere har bidratt med viktige gjennombrudd i blant annet tolkning av geofysiske data, som har hatt meget stor betydning.

Også professor Ohte ser på samarbeid mot våre trakter som verdifullt.

– Skogsøkologi er mitt område. Jeg jobber mye med det du kan kalle social informatics. En vesentlig del av min forskningsaktivitet handler om å delta i International Longtime Ecological Research Network, hvor det å sammenlikne data fra ulike økosystemer er viktig. Både Skandinavia og Japan er skogskledde, det er likheter her som gjør det meget interessant å studere ulikheter – jeg tenker særlig på temperaturforskjeller, på omkring 5-6 grader. Jeg studerer fosfor- og nitrogensirkulasjoner, og det er interessant å studere variasjoner i ulike økosystemer.

Vind og akvakultur

Matsumoto har samarbeidsmuligheter som sin primære arbeidsoppgave. Av naturvitenskap og teknologi peker han særlig på fornybar energi, i særdeleshet offshorevind, som potensielt svært verdifullt for Japan, særlig nå som atomkraften skal bygges ned.

– Så har du bærekraftig akvakultur, hvor Norge har kommet langt. Her kan Japan lære mye. Vi overbelaster det marine økosystemet, blant annet fisker vi for mye tunfisk, det er ikke bra.

Også innen samfunnsvitenskapene har Norge mye å bidra med, poengterer NTNUs og UiBs forskningskoordinator.

– Det gjelder behandling av mennesker i allmennhet, på institusjoner og innen arbeidslivet. Det å ivareta arbeidstakeres rettigheter er noe dere kan mye om, sier Matsumoto, og legger til:

– Så har man alt som har med likestilling å gjøre. Her befinner Japan og Norge seg omtrent i hver sin ende av skalaen. Norge har forsket mye på dette, og har mye å lære bort når det gjelder å utvikle strategier for å bringe likestilling inn i samfunnet vårt – også på universitetene, poengterer Matsumoto.

Japanske universiteter har lite å skryte av i så måte. Andelen kvinnelige forskere på øystaten er 14 prosent, mot 46 prosent i Norge.

Satte og innadvendte

Japan og Norge ligger i hver sin ende av verden. Mye er forskjellig, men det fins en del interessante likheter, mener Matsumoto. Likevel:

– NTNU er størst i Norge. Likevel kan det se ut som man er fornøyde med hva man har. Her er dere litt lik japanere: Dere er ikke veldig aggressive, heller litt satt på et vis.

Selv om ikke så rent få NTNU-forskere besøker Japan på søk etter tema for felles forskning, har man foreløpig ikke fått til veldig mye.

– Dagens nivå på forskningssamarbeid er nesten lik null. Begge sider vet for lite om hvilke muligheter som fins, sier han.

Det er fint at man besøker hverandre og finner gode kontakter, er interessert i hverandres kulturer. Men det må komme noe konkret ut av dette, understreker forskningskoordinatoren.

– Vi må oppnå konkrete resultater, i form av medforfatterskap og liknende, sier Hiroshi Matsumoto.

Emneord: Japan, Internasjonalisering Av Tore Oksholen /Universitetsavisa
Publisert 31. okt. 2016 15:11 - Sist endra 31. okt. 2016 15:28
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere