Labour-ideolog: - Norge bør være stolt

- Stopp dem! var oppfordringen fra Owen Jones om norske forkjempere for skolepenger for høyere utdanning. Dessuten synes han en utdanning fra hans alma mater, Oxford, kan være overvurdert.

LYDHØRE ØRER: Owen Jones møtte mange lydhøre ører i et nesten fullsatt auditorium. Mange ønsket signerte bøker. Jones har skrevet Chavs: The Demonization of the Working Class (2011) og The Establishment: And How They Get Away With It (2014).

Foto: Tor H. Monsen /På Høyden

- Jeg liker å snakke på universiteter, fordi folk alltid sier jeg ser ut som en student. På den annen side, har jeg eldet betraktelig i løpet av de siste månedene, sa han ifølge På Høyden.

Angrepet på Corbyn

Owen Jones (32) er en kjent stemme på kommentatorplass i The Guardian og politisk broiler i Labour-partiet. Kontroversen Jones refererte til under sitt foredrag om nyliberalisme på britiske universiteter på Studentsenteret fredag, skyldtes en kommentar han skrev hvor han sådde tvil om partileder Jeremy Corbyn er rette mann for ledervervet. Som selverklært «fjerde generasjons sosialist», falt dette bakholdsangrepet mange partifeller på venstresiden tungt for brystet. 
Kritikken fra Corbyn-tilhengere lot ikke vente på seg. "Jones makes ´Simon Cowell look like a paragon of understated modesty´." 

Forum for vitenskap og demokrati

Det var Forum for vitenskap og demokrati som inviterte den markante stemmen, kjent fra The Guardian og New Statesman. 
Men han besøkte Bergen og UiB for å hamre løs på hva han oppfatter som en neo-konservativ bølge som har rullet inn over britiske universiteter. 

Bor hjemme, velger dårligere universiteter

Hans egen analyse fortalte at økningen i skolepenger skaper en gjeldsfelle for stadig flere unge briter. Flere må bo lenger hjemme hos sine foreldre, fordi de ikke har råd til å skaffe egen bolig. Behovet for å holde leve- og bokostnader nede, medfører at studenter velger universiteter nærmere hjemmet, enn bedre universiteter lengre borte. Andelen med stor studiegjeld er nå større enn i for eksempel USA, ifølge hans tall. Andelen som eier eget hjem blant unge mennesker, har gått ned. Markedstenkningen universitetene har gått inn på medfører at studietilbudet er blitt mye smalere. Universitetene har gått fra å være kunnskapens høyborger, til å bli rene rekrutteringsbyråer. 

96 000 kroner året

Det var i kjølvannet av finanskrisen britiske myndigheter frislapp universitetenes mulighet til å sette skolepenger ut fra egne økonomiske behov - «tuition fees». Taket er satt til 9000 pund, eller omlag 96 000 kroner. Svært mange av de engelske universiteter har lagt seg på denne makssummen. 

Å kreve nesten 100 000 kroner i året for universitetsstudier, har allerede blitt en tap-tap-situasjon, mente Jones. Ifølge Labourpolitikeren, har mislighold av lån gjort reformene til et tapsprosjekt, også for staten.

Vil ha norsk system

Fra tid til annen dukker spørsmålet om skolepenger opp igjen i den norske debatten. Norge er bortimot det eneste landet i den vestlige verden som ikke tar skolepenger, uavhengig fra hvor i verden man kommer fra.
— Jeg vil ha det norske systemet. Jeg mener høyere utdanning er et fellesgode. 
De økonomiske konsekvensene for britiske universiteter bør dekkes inn gjennom en mer progressiv beskatning, mener han. 

— Jeg synes det er noe som Norge burde være stolt over. Norge blir et fyrtårn, og landet burde være stolte over at studenter fra hele verden kommer hit. 
Han ser ingen problemer med bærekraften i et gratis utdanningssystem for hele verden. 
— Jeg tror ikke utdanningssystemet står foran en kollaps. Det ser ut til å fungere fint. 

Overvurderer Oxbridge

Owen Jones´ alma mater er Oxford. Han har også et avbrutt doktorgradsløp fra University College London. Han tror ikke veien for Norge er å elitesatse på ett eller to toppuniversiteter, for å styrke seg i den internasjonal forskningstoppen. 
— Det finnes gode argumenter for å øke finansieringen av høyere utdanning over  hele fjøla. Men å ta fra den ene utdanningen, for å gi til den andre, og dermed gi noen en dårligere utdanning enn andre, synes urettferdig. 

Så hva med et norsk Oxford eller Cambridge? 

— Mange glimrende studenter går gjennom Oxbridge. En slik utdanning kan bety et være eller ikke være for ambisiøse mennesker. Men for å være ærlig: Man kan få en bedre utdanning andre steder, på visse fag.  Med utdanning fra Oxford eller Cambridge følger en prestisje som ikke alltid reflekter det akademiske nivået tillater. 

Emneord: Oxford, Storbritannia, Internasjonalisering Av Tor H. Monsen /På Høyden
Publisert 23. aug. 2016 10:16 - Sist endra 23. aug. 2016 10:17
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere