Dyr innleid lydteknikk truer arrangementer

For et år siden ble den tekniske støtten til arrangementer omorganisert, og det ble startet en prosess for å leie inn eksterne lyd- og lysteknikere. Resultatet er at det er dyrere og mer komplisert å lage arrangementer, sier arrangørene.

Gjøril Songvoll i Seksjon for samfunnskontakt og arrangementer forteller at når hun må leie inn lydhjelp til Lunsj med kultur, så koster det mellom 6000 og 10 000 for hver konsert. Det går ut over det totale antallet konserter.

– Det er bye-bye for mange konserter. Og det ville være veldig leit for alle de som kommer på lunsj-konsertene. Det går jo også ut over en hel del frilansmusikere som ikke lenger får spille hos oss, sier Songvoll.

Arrangørene fortviler

– Det er en grunn til at det ikke er så mange som driver med arrangementer av en viss størrelse på UiO, konstaterer Live Rasmussen, overbibliotekar ved Realfagsbiblioteket.

– Dette har vært veldig uheldig for oss, fortsetter Rasmussen.

Hun viser blant annet til Sophus Lies auditorium, og sier at det kan være vanskelig å få teknikere som har den nødvendige kompetansen, fordi UiO har sine egne systemer, ikke bare for lyd og lys, men også for data og sikkerhet.

– Man kan ikke bare bestille noen som kan alt det der, sier hun.

Nytt med innleie

Kjetil Otter Olsen, underdirektør på USIT er ikke enig med Rasmussen i at de nye leverandørene ikke kjenner lokalene.

– De eksterne leverandørene er alle kjent med UiOs lokaler. Som regel har de levert de tekniske løsningene i rommene det gjelder, sier Olsen.

Han forteller at det var et større behov for teknisk støtte til arrangementer enn det de ansatte i USIT kunne ta på seg, og at det derfor var naturlig å etablere alternativer.

Nå har UiO rammeavtaler med to firmaer. En av dem som har mye med disse å gjøre, er Gjøril Songvoll. Hun har ansvaret for blant annet Lunsj med kultur, UiO-festivalen og en rekke arrangementer i Aulaen. Hun trekker fram ett av firmaene som et fordyrende mellomledd.

– De tar betalt for å formidle bestillinger videre til andre lydfirmaer, for vi har ikke rammeavtale med hvert enkelt firma, sier Songvoll.

De eksterne lydfolkene tar også med seg eget utstyr, det betyr at mye av UiOs utstyr blir stående ubrukt.

Koster ekstra

Gjøril Songvoll forteller at så langt i år har Seksjon for samfunnskontakt og arrangementer brukt minst 100 000 mer på lydteknikk i Aulaen enn det hun ville brukt tidligere.

Da lyd- og lys ble løst av universitetets egne ansatte, måtte ikke arrangørene betale ekstra for dette. 

Gjøril Songvoll mener at hun bruker mye unødvendig tid på dette. Fordi hun kan litt om lydteknikk, hjelper hun også kollegaer med å skaffe lyd til andre arrangementer.

– Jeg tror også de som ikke kan dette, taper arbeidstid på å forsøke å finne ut hva man skal gjøre. Mange vet ikke engang hva de skal spørre etter.

– Kunne brukt egne folk

I Aulaen i Oslo kan de som jobber der hjelpe til med enkle lydoppsett, men ikke med konserter eller andre større arrangementer. Gjøril Songvoll mener at UiO burde fortsette å bruke sine egne ansatte lydteknikere til de store arrangementene.

– Vi leier ut til noen av Norges viktigste kulturformidlere, som Det Norske Kammerorkester, Norges musikkhøgskole, Barratt Due og en rekke festivaler. Nå må de selv bestille utstyr når de skal ha konserter hos oss. Det må de aldri på noe kulturhus noe sted. Ikke i den minste bygd i dette land. Der har de både utstyr og teknikere til stede, som kjenner huset og utstyret, hevder hun.

Songvoll sier også at Aulaen har en vanskelig akustikk, som krever spesiell kompetanse fra lydteknikerne. Ifølge Songvoll så har UiO egne ansatte som kjenner Aulaen, men som etter omorganiseringen ikke får ha det direkte ansvaret med arrangementene. I dag jobber disse i en andrelinje og har ansvaret for å holde utstyret i orden. Også ved Realfagsbiblioteket savner de hjelpen fra USIT.

– Vi har bygget opp en del kompetanse selv. 85-90 prosent av arrangementene kan vi ordne selv, men når det er gjesteforelesere med stor prestisje eller særegne tekniske krav, da savner vi å ha den direkte kontakten med teknikere som kjenner alle systemene. Dette er ikke nødvendigvis utfordringer som lar seg løse av å bestille en god lydmann, sier Live Rasmussen.

– De siste fem prosentene, der fortviler vi virkelig, utdyper hun.

Kan bli endret igjen

Pål Linberg ved Eiendomsavdelingen sier at dette er en ordning som er under utvikling, og at det fortsatt er rom for endringer. Blant annet jobber Eiendomsavdelingen med en rapport om hvordan Aulaen drives.

– Forutsatt at det stilles ressurser til rådighet, kan UiO fint drifte denne typen tjenester selv. Sannsynligvis vil en blanding av fast ansatte og innleide mannskaper til de store arrangementene være en god løsning, fordi arbeidsmengden varierer sterkt over tid, sier Olsen i USIT.

Tekniske verter i Bergen

Universitetet i Bergen har også en aula med både åpne og interne arrangementer. De har valgt en tredelt løsning. For de enkle arrangementene, som det er flest av, har de studenter som jobber som tekniske verter. De setter opp det tekniske for foredrag og debatter, og fungerer samtidig som hovedkontakten for arrangøren.

Ved mer høyprofilerte arrangementer og mer kompliserte oppsett stiller universitetets egen IT-avdeling opp og kjører lyd og lys. Først i de sjeldne tilfellene at de har store konserter, er det nødvendig å hente inn eksterne teknikere, forteller Bente Krossøy, leder for Arrangementskontoret.

– De tekniske vertene frigjør vår tid, og er en god og billig løsning for arrangørene. Vi blir også mindre sårbare, for det er mange som kan ivareta et arrangement, sier Krossøy.

– Slik unngår vi også at de fast ansatte jobber for mye kveld og helg, legger hun til.