Ni av ti arbeidsgivere som har ansatt en kandidat fra Universitetet i Oslo, ville ha ansatt en person med samme fagbakgrunn igjen. Det ifølge Arbeidsgiverundersøkelsen 2010, som ble presentert på et seminar i regi av UiO og Akademikerne på Bristol i dag.
Rektor Ole Petter Ottersen la ikke skjul på at han er svært fornøyd med resultatet:
– Det betyr at vi gjør en god jobb, konstaterte han.
– Samtidig skal vi ikke hvile på laurbærene. Vi kan alltid bli bedre, sa rektoren, og understreket at selvtilfredshet er noe av det verste et universitet kan ha.
Ønsker dialog med arbeidslivet
På oppdrag fra UiO har TNS Gallup kartlagt arbeidsgiveres vurdering av UiO-kandidater med utdanning i realfag, humanistiske fag, samfunnsvitenskapelige fag og utdanningsvitenskapelige fag.
Arbeidsgiverne er spurt om hva de anser som viktige kvalifikasjoner ved ansettelse, og hvordan de vurderer kvalifikasjonene til sine ansatte med UiO-bakgrunn.
Både Ottersen og forskningsminister Tora Aasland framhevet at det er viktig å forholde seg til arbeidslivets krav. Samtidig understreket de begge at dette ikke må skje på bekostning av universitetets egenart og vesen:
– Vi vet ikke alt om hvilke ferdigheter som vil bli etterspurt om 10–20 år. Derfor er det viktig at det holdes en kontinuerlig dialog mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet. Men utdanningsinstitusjonene skal ikke være leverandører der arbeidsgivere bare kan legge inn en bestilling, påpekte Aasland.
Selvkritiske kandidater
Blant hovedfunnene i undersøkelsen er at arbeidsgiverne jevnt over vurderer UiO-kandidatenes kvalifikasjoner som bedre enn de selv gjør. Samtidig har de UiO-utdannede en tendens til å overvurdere sin evne til analytisk tenkning og skriftlig kommunikasjon, sammenlignet med arbeidsgivernes vurdering. Minst fornøyd er de UiO-utdannede med bransje- og virksomhetsforståelsen de har opparbeidet gjennom utdanningen – men her er de strengere mot seg selv enn arbeidsgiverne er.
Arbeidsgiverundersøkelsen 2010
* På oppdrag fra UiO har TNS Gallup gjennomført en arbeidsgiverundersøkelse for 2010. Med denne undersøkelsen følger UiO opp arbeidsgiverundersøkelsen fra 2006, samt kandidatundersøkelsene fra 2008 og 2005.
* Fakultetene som er inkludert i undersøkelsen er UV, MN, HF og SV.
* Dette er kartlagt: * Hvilke kvalifikasjoner som er viktige eller mindre viktige for arbeidsgivere ved ansettelser * Arbeidsgiveres kjennskap til, og vurdering av, de ulike fagretninger ved UiO * Hvordan arbeidsgiverne vurderer kvalifikasjonene som kandidatene tilegner seg gjennom utdanningen ved UiO * Hvorvidt det er forskjell i rekrutteringsmønster for bachelor- kontra masterkandidater
* Utvalget for undersøkelsen omfatter de arbeidsgiverne som er de mest relevante mottakerne av kandidater fra de nevnte fakultetene. Svarene kommer fra virksomheter som har ansatt personer med høyere utdanning, og fra de som har ansatte fra UiO. Til sammen har 9 709 avdelingsledere/ bedriftsledere besvart eller vært innom den nettbaserte undersøkelsen. 7 220 av dem har ansatte med høyere utdanning i sin virksomhet/avdeling.
Kilde: UiO/ kortversjon av undersøkelsen
Den kvalifikasjonen flest arbeidsgivere pekte ut som viktig ved ansettelse, er evnen til å tilegne seg ny kunnskap (55 prosent). På andreplass kom evnen til å formidle kunnskap (47 prosent). Også evnen til å arbeide selvstendig (42 prosent) og evnen til å arbeide produktivt i team (41 prosent) scoret høyt. Mange ser det også som viktig at de ansatte behersker muntlig og skriftlig kommunikasjon, ifølge UiOs kortversjon av rapporten.
Forskningsministeren trakk spesielt fram arbeidsgiveres vektlegging av evnen til å tilegne seg ny kunnskap. Selv beskrev hun denne evnen som ”uvurderlig”.
– Den viktigste kapitalen Norge kan investere i, er de menneskelige ressursene. Denne kunnskapskraften er mer verdt enn oljeformuen, argumenterte hun.
Ikke jobb til alle
Andre undersøkelser kan bidra til å utfylle bildet av arbeidsmarkedets behov for ulike kvalifikasjoner og fagkunnskaper.
Universitetet i Bergen offentliggjorde nylig rapporten Kompetanse 2020, som blant annet baserer seg på tall fra NIFUs Kandidatundersøkelse fra 2009.
Høsten 2009 var 17,4 prosent av kandidatene fra UiO mistilpasset på arbeidsmarkedet seks måneder etter eksamen, ifølge NIFU. Det vil si at de var enten arbeidsledige (4,2 %), undersysselsatt (5,2 %) eller i irrelevant arbeid (8 %). Her lå UiO-kandidatene bedre an enn de fra UiB (20,2 % mistilpassede), de gjorde om lag like bra som kandidater fra UiT (17,5 %), men dårligere enn de fra NTNU (16,9 %).
Sannsynligheten for å være mistilpasset varierte sterkt mellom de ulike fakultetene. Av UiO-kandidatene i humanistiske og estetiske fag var 37,6 prosent mistilpasset høsten 2009. Tallet for SV-kandidatene var 21,3 prosent. Fagene som dro ned snittet var naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag (9,3 %), juridiske fag (14,6 %) og helse-, sosial- og idrettsfag (8 %).
Sammenlignet med de andre universitetene er det i humanistiske fag at UiO-kandidatene kommer dårligst ut, ifølge NIFU. Her er det bare NTNU-kandidatene som kommer dårligere ut (42,9 % mistilpassede). Tallene for mistilpassede HF-kandidater ved UiT og UiB er henholdsvis 36,4 og 27,7 prosent.
Vil ha erfarne kandidater
I UiOs undersøkelse er arbeidsgiverne også blitt spurt om de vanligvis ansetter nyutdannede, eller om de foretrekker kandidater med arbeidserfaring i tillegg til utdannelsen.
På dette spørsmålet oppgir en tredjedel at de i hovedsak ansetter erfarne personer. 47 prosent svarer at de ansetter begge deler, mens 14,7 prosent svarer at de i hovedsak ansetter nyutdannede.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere