Pressebiter

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 19 1998


Alle snakkar om det

Det er flott at «forskning» har kome på moten som politisk-retorisk omgrep. Samanlikna med det langt meir populistiske «helse og eldre» er ordet neppe den same stemmesankaren. Når politikarane no snakkar so mykje om dette, må det tyda på at argumentasjonen om kor viktig forskning og høgare utdanning er - og i aukande grad vil vera - for landet, har nådd fram og er i ferd med å festa seg i politikarhovuda. Skal Norge få andre bein å stå på enn olje og fisk, må ein satsa på å utvikla hovudet. Det er i hovudet det sit i framtida, ikkje i beina.

«Z» i Forskerforum, nr. 10 1998

Kommunikasjon, universitet og samfunn

Ein god leveregel for oss alle bør vere: Alt vi er kritiske og negative til, alt vi finn rangt og gale, bør vi ta opp internt i von om at det kan endrast. Ofte viser det seg at ting kan endrast når nokon engasjerer seg. Alt vi opplever som positivt og verdifullt, det skal vi fortelje og orientere om. Det heiter i eit gammalt ord: «Du skal ikkje skite i eige reir». Spørsmålet er om vi ved Universitetet, tilsette så vel som nåverande og tidlegare studentar har vore flinke nok til å fylgje denne leveregelen.

Rolv Mikkel Blakar, Universitas, onsdag 2. desember 1998

Når studentene betaler forskningen

Så lenge det er behov for teknisk arbeidskraft i forskning, vil det sannsynligvis i eksperimentelle fag ikke bli satt reelle kvalitetskrav for opptak til hovedfags- og doktorgradsstudiet.

Det er sannsynlig at den tid som brukes på hovedfaget, vil forbli lengre enn den normerte så lenge en vesentlig del av forskningen utføres av hovedfagsstudenter. Det er sannsynlig at universitetet vil motarbeide «reformer» som innebærer at studentene får en avsluttet utdannelse uten å utføre en forskningsoppgave.

Arne Løvlie, Aftenposten, 1. desember 1998

Universitetet mot år 2000

Vi ser en tendens til at initiativrike hovedfagsstudenter og stipendiater oppretter egne firmaer og selger sine tjenester på markedet. De navigerer da i et uryddig farvann. Godtar vi utviklingen, kan universitetets egenproduserte kunnskap komme til å bli solgt ut for en høy stykkpris og i en vulgarisert form. Erkjennelsesreisen med Hagtvet til doktorgraden kan da lett utvikle seg til en forretningsreise til betydelige ekstrainntekter. Men dette er vel hva vi kunne forvente når enkelte av universitetets egne lærere gjør seg til fanebærere for slike prinsipper, og vil gjøre universitetet til et statlig uavhengig «foretaksuniversitet». I den pressede situasjon vårt universitet nå befinner seg, er det viktig at ledelsen ikke faller for denne markedsmodellen, men forsøker å holde fast ved den Humboldtske arv, samtidig som det henter inspirasjon fra løfterike eksperimenter i andre land.

Svein Østerud, Dagbladet, 3. desember 1998


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 19 1998

Publisert 11. des. 1998 15:43 - Sist endra 1. sep. 2014 13:46
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere