Strategisk plan må ikke være tannløs

Uniforum nr. 16 1998

---

- En strategisk plan må ikke være tannløs. Den må våge å vise noen viktige valg. Og den bør kunne begeistre dem som arbeider og studerer ved UiO. Dette er ingen enkel oppgave.

Av Helge Kjøllesdal

DEBATT: Prosjektleder Olaug Kristine Bringager regner med livlig debatt på UiO når den nye strategiske planen blir lagt fram neste år. (Foto: Ståle Skogstad)

Olaug Kristine Bringager er utlånt fra Studie- og forskningsadministrativ avdeling i halvannet år for å koordinere arbeidet med ny strategisk plan, eller langtidsplan, som en del vil velge å kalle den.

Noen har allerede gitt uttrykk for at de griper etter papirkurven bare de hører begrepet «Strategisk plan». Andre håper på høy temperatur og stort engasjement i diskusjonen om hvilken retning Universitetet i Oslo skal ta i årene framover. Forventningene til en ny runde med strategiarbeid er høyst forskjellige.

- Det er en utfordrende og krevende oppgave å arbeide med en strategiprosess ved en så stor og kompleks institusjon som UiO. Jeg håper at denne prosessen vil interessere mange fordi den dreier seg om å styrke og stabilisere universitetets posisjon i møte med framtiden. Planen skal skrives i en situasjon med ressursknapphet, nye forventninger, sterkere konkurranse og ideologiske uklarheter og uro omkring universitetets rolle og oppgaver i samfunnet.

UiO i dag

Bringager ser fordeler ved at prosessen starter nå. Rektorvalget har utløst en omfattende offentlig debatt om universitetenes egenart, oppgaver og plass i samfunnet. Dette kan komme arbeidet til gode.

Første ledd i arbeidet er å fremskaffe en realistisk tilstandsanalyse. Hvordan vurderer UiO sin egen situasjon og faglige virksomhet i dag og i et langsiktig perspektiv? Hvordan vurderer vi rammevilkår, styrke, trusler og utfordringer?

Det akademiske kollegium bidro til denne prosessen med et seminar i Rosendal i slutten av september der situasjonen i hele sin bredde ble vurdert og det ble listet opp en lang rekke sterke og svake sider ved UiO. Og Kollegiet, som er styringsgruppe for arbeidet, var ikke i tvil om at det er atskillig å glede seg over. Men det er også mye å ta fatt på for å heve kvalitet og bedre UiOs omdømme.

Fakultetene inn

5.-6. november skal Kollegierådet følge opp med et seminar på Lysebu der UiOs tilstand skal vurderes med sterkere medvirkning fra fakultetene. Kollegierådet er referansegruppe for prosessen. Hvert enkelt fakultet er i ferd med å foreta en gjennomgang av egen fagportefølje og faglige aktiviteter. De administrative avdelinger skal bidra med å skaffe til veie faktagrunnlag. Til sammen skal dette munne ut i en samlet beskrivelse av hvordan UiO vurderer sin situasjon i dag. Dette arbeidet skal foregå fram til årsskiftet.

- Vi har valgt først å reflektere grundig omkring hvor UiO står i dag, poengterer Bringager. - Vi kunne ha gått rett på målsettingsdiskusjonen, slik mange gjør i en prosess av dette slaget. Men jeg tror det er klokt å gjøre tingene i denne rekkefølgen, særlig tatt i betraktning av at et nytt kollegium og ny rektor skal føre arbeidet videre. Disse bør stå sentralt i utformingen av visjoner og målsettinger.

- Hva er egentlig en strategisk plan?

- Det viktige ved en strategisk plan er at den benytter et langsiktig perspektiv i sin forståelse av utfordringer og endringsbehov. Den skal vise innad ved universitetet hvilken retning institusjonen skal bevege seg, og utad skal den tydeliggjøre hvordan UiO vil møte overordnede utfordringer fra samfunnet. En strategisk plan er ikke en handlingsplan. Den skal avspeile valg av perspektiv og gi overordnede rammer og linjer.

Skrives til våren

I løpet av våren skal selve planen skrives, og første utkast blir levert i mai/juni. Det avtroppende kollegium leverer fra seg en tilstandsanalyse, mens det nye kollegium vil styre planarbeidet og vedta den nye strategiske planen i løpet av høsten. Den trer i kraft fra 1. januar år 2000.

- Jeg regner med en livlig målsettingsdebatt neste år. Det blir spennende å se hvordan vi klarer å skape en god kommunikasjon mellom dette planarbeidet og fakultetenes egne langsiktige planer for virksomheten framover. Det legges ikke opp til et planhierarki, for periodene for de fakultære planer og institusjonens plan faller ikke nødvendigvis sammen. Men det er likevel vesentlig at det blir sammenheng mellom planprosessene på fakultetene og på institusjonsnivå.

Bringager er opptatt av at så mange som mulig får et eierforhold til strategiprosessen. Derfor trengs det en bred debatt i hele universitetssamfunnet. Det vil bli lagt opp til god informasjon om arbeidet framover. Også humor og vidd bør finne veien inn i presentasjonen av planarbeidet. Muligens vil det dukke opp en figur som tar seg frihet til å labbe rundt i dokumenter, artikler, på nettsidene og være til stede på arrangementer. Den bør kunne få universitetssamfunnet til å le en selvkritisk latter og dessuten bidra til å stille noen litt nesevise spørsmål fra sidelinjen.

Studentene inn

- Kommer studentene til å bli involvert i planprosessen?

- Studentene vil øve innflytelse gjennom deltakelse i styringsgruppen (Kollegiet) og i Kollegierådet. Det er etablert god kontakt med Studentparlamentet og Studentsamskipnaden. Arbeidet med utredningen om studiekvalitet er viktig, og der deltar selvsagt studentene.

- Tror du at debatten om visjon og målsettinger for Universitetet i Oslo vil resultere i noe de fleste kan underskrive?

- Dersom Kollegiet foretar valg på vegne av institusjonen som ikke bare er marginale og påtar seg den vanskelige oppgaven å reformulere det ideologiske grunnlaget for universitetet, kan dette i verste fall ende i en dyp splittelse. Det er ikke enkelt å lage en strategi som innebærer valg som kan bety endringer. Dette må skje ansikt til ansikt med de utfordringer samfunnet stiller oss overfor og som ikke nødvendigvis alle ønsker at UiO skal forholde seg til. Men det er også mulig at en strategisk plan kan virke samlende dersom den greier å møte framtiden, samtidig som de som arbeider og studerer her, kjenner igjen beskrivelsen av det universitetet de tror på. En felles, grunnnleggende identitet vil måtte bli stående dersom splittelse skal unngås, slutter Bringager.

---

Uniforum nr. 16 1998