Pressebiter

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 13 1998

Pressebiter

Ikke bare kortsiktig nytte

I denne sammenheng kan det også være grunn til å drøfte hvor stor universitetssektoren bør være. Kanskje er det på tide å bremse den enestående veksten som har preget det meste av etterkrigstiden i de fleste land? Det kan være viktigere å verne om den forskerinitierte forskning man allerede har enn å oppnå en ekspansjon som samtidig begrenser forskernes tradisjonelle frihet innenfor denne forskningen. Uansett - en rik nasjon som Norge bør også i fremtiden kunne opprettholde og finansiere en forskning som ikke bare lover kortsiktig nytte.

Hans Skoie, Forskningspolitikk, Nr. 3, 1998

 

Inngå ikkje ekteskap med marknaden!

I Noreg finst det eksempel på at private høgskolar fungerer etter foretaksmodellen, men eg trur ikkje at forholda er slik no at universiteta bør forlate staten og inngå ekteskap med marknaden. Og eg trur ikkje at marknadstilpassing lett lar seg kombinere med akademisk fridom. Men når det er sagt, vil eg leggje til at den debatten Tjeldvoll har sett i gang, kan ikkje universiteta la vere å delta i.

Magnus Rindal, Aftenposten, 14. september

 

I både pose og sekk

Uten at det er nær kontakt mellom hovedfagsstudent og veileder, blir det ingen god forskerutdannelse. Dersom vi klarer å gi cand.mag.-graden tilstrekkelig tyngde og prestisje, får vi også mulighet til å øke kvaliteten på hovedfags- og doktorgradsstudiet. Og det er jo forskerutdannelsen som er et universitets fremste oppgave. Her kan altså universitetet få i både pose og sekk, og det skjer sannelig ikke ofte!

Eivind Osnes, Aftenposten, 22. september

 

Slepp arbeidsgleda laus i klasserommet!

Me har ein periode med store sentralstyrte reformer bak oss. No er det på tide å sleppa mangfaldet og arbeidsgleda meir laus i klasserommet. Det inneber at skolen ikkje må dirigerast i så stor grad at tida til å tenkja nye tankar ikkje får rom, eller motet til å ta eit tak forsvinn. Dei prosjekta og forsøka som framover skal prega skolen, bør derfor koma frå skolen sjølv.

Jon Lilletun, Aftenposten, 23. september

 

Å lete etter BI-rektor

- Men det kan kanskje være interessant at BI, som både er avhengig av en høy vitenskapelig standard og en sunn økonomi, har valgt en annen form. BIs rektor velges ut i en prosess hvor man går ganske vidt i å lete. Man får inn forslag fra mange hold, og så er det styret med eksternt flertall som ansetter. Denne ordningen har vi gode erfaringer med, sier Onarheim diplomatisk.

BI-rektor Leif Frode Onarheim i Dagens Næringsliv, 25. september

 

 


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 13 1998
Publisert 30. sep. 1998 18:32 - Sist endra 1. sep. 2014 13:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere