<font size="5"></font>Dekanene og rektorvalget

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 13 1998

Ingen ting i Kaare Norums lange karriere tyder på at han vil være en svak leder, skriver Even Hovdhaugen.

I forrige Uniforum har professor Jorunn Hareide noen betraktninger om dekanene og rektorvalget basert på det faktum at dekanatene ved seks av universitetets åtte fakulteter er representert blant forslagsstillerne bak Kaare Norums rektorkandidatur. Hun trekker den slutningen at dekanene ønsker å fremme en kandidat "som antas å ville gi mest mulig makt til dekanene og fakultetsstyrene på bekostning av det universitetspolitiske fellesskapet".

Det er ingen lett situasjon vårt universitet er oppe i for øyeblikket, og det er nokså innlysende at valget av ny rektor kan ha stor betydning for dets framtid. I vinter, da følgende av fjorårets budsjettkutt ble åpenbare, begynte dekanene i sine felles møter å diskutere det forestående rektorvalg og hvor viktig det var at man fikk gode kandidater til vervet. Etter grundige overveielser ble vi enige om at vi burde sørge for at det fantes gode kandidater til vervet. Vi kontaktet flere som vi mente kunne være egnet, men de sa av ulike grunner nei. Da vi henvendte oss til Kaare Norum, sa han seg interessert i å stille som rektorkandidat. Etter en samtale med ham oppfordret vi ham alle til å stille opp. Men samtidig sa vi fra at vår oppfordring ikke nødvendigvis innebar at vi alle ville støtte ham som forslagsstillere. Flere ville avvente hvilke andre kandidater som eventuelt ble foreslått og studere deres programmer.

Vi er nå i den heldige situasjon at vi har fått fem meget kompetente rektorkandidater. Dette har ført til en betydelig mediefokusering på universitetet og en bred og viktig universitetspolitisk debatt både innad og utad. Når vi leser de ulike kandidatenes program, er imidlertid ikke skillelinjene så store. Ingen av kandidatene ønsker et sterkt sentralisert rektorat som overkjører dekanene og fakultetene, og ingen kandidat ønsker et svakt forretningsrektorat hvor makten overlates til dekanene, Tvert imot har de fleste kandidater eksplisitt uttrykt at i den vanskelige situasjon vi er i, må vi alle samarbeide og være sammen om å trekke lasset. Et nært og konstruktivt samarbeid mellom rektor og dekaner er her en nødvendighet, og jeg tviler sterkt på at noen rektorkandidat vil hevde det motsatte.

Når så mange dekaner og prodekaner har valgt åpent å støtte Norums kandidatur, skyldes det at vi finner at han blant mange andre gode kandidater peker seg ut som den beste. Ingen ting i hans lange karriere tyder på at han vil være en svak leder. Hans lange universitetspolitiske erfaring gir vidsyn, mens hans tid som dekan ved Det medisinske fakultet viser at han kan være en handlekraftig og målrettet leder. I tillegg har han faglig tyngde som forsker i eliteklassen og et vidt og mangslungent kontaktnett. Hans mediakontakter og evne til å nå ut med sitt budskap er uomtvistelige, samtidig som han har gode kontakter både blant politikere og i departementene. Så når jeg og en rekke andre dekaner har stilt oss bak Kaare Norum, kan forklaringen ganske enkelt være at vi mener at han er den av kandidatene som best kan lede Universitetet i Oslo i den vanskelige situasjon det nå er i.

Even Hovdhaugen
dekan, Det historisk-filosofiske fakultet

 


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 13 1998
Publisert 30. sep. 1998 18:32 - Sist endra 1. sep. 2014 13:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere