Småstoff

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 12 1998

Fra Zarathustra til New Age

For hundre år siden ble religionshistorie et universitetsfag i Norge. Nå skal jubileet feires med utstillinger, symposium og festskrift.

17. september 1898 innledet William Brede Kristensen sin første forelesningsserie om den gamle iranske religionen etter Zarathustra. Siden den gang har religionshistorie hatt sin faste plass på universitetets undervisningsplan.

Utstillinger og symposium

Tirsdag åpnet en utstilling i UB på Drammensveien med glimt fra fagets historie og særlig fra det religiøse mangfoldet i verden før og nå. For religionshistorie er et fag som spenner vidt: fra norrøn religion til tibetansk buddhisme, fra det gamle Egypt til dagens Bosnia.

Det vil dessuten bli en mindre utstilling i lokalene til Institutt for kulturstudier i 4. etasje i P.A. Munchs hus på Blindern. En artikkelsamling med tittelen "Enhet i mangfold?" er også laget til jubileet, og 17.-19. september blir det holdt et internasjonalt symposium i Det Norske Videnskaps-Akademi.

Usikker framtid?

- Omkring midten av dette hundreåret var det ikke så uvanlig å mene at dagene snart kunne være talte for religionene. Friedrich Nietzsche hadde for lengst kunngjort Guds død, og siden hadde sekulariseringskreftene bare grepet videre om seg, og teknikk og vitenskap feiret stadig nye triumfer. Mennesket syntes snart å kunne vinne kontroll over det meste her i livet, forteller professor i religionshistorie, Sigurd Hjelde.

- Men likevel er det knapt noe tegn i dag på at organisert religion eller individuell religiøsitet skal opphøre for godt. Dels har vi i de siste tiårene stiftet nærmere bekjentskap med andre religiøse tradisjoner enn den kristne, framfor alt islam, og dels har det utviklet seg helt nye former for religion, en nyreligiøsitet som går på tvers av religiøse tankebaner og livsmønstre. I en tid preget av livssynsmessig mangfold og av utstrakt tverrkulturell kontakt, er solid og saklig kunnskap og de ulike religiøse tradisjonene blitt viktigere enn kanskje noen gang før, sier han.

Ibsen-samling vender heim

- Eg ville heller at Ibsen-samlinga mi skulle vera på ein plass i staden for at den skulle splittast opp og forsvinna for alle vindar. Difor bestemte eg meg for å gi samlinga til Ibsensenteret. Det sa den amerikanske litteraturprofessoren Marvin Carlson då han overrekte den store Ibsen-samlinga si til Senter for Ibsen-studiar tidlegare denne månaden. Han nytta også høvet til å gi styreformann Helge Rønning eit måleri av Henrik Ibsen, og ein brevhaldar frå ei amerikansk oppsetting av "Byggmester Solness". I samlinga finst det teatermateriale heilt tilbake til 1890-åra, over 5000 programhefte, artiklar og plakatar. Dessutan har professor Carlson ei mengd bøker om Ibsen, og fem til no ukjende Ibsenbrev, blant anna frå Dresdenperioden i slutten av 1860-åra og fram til 1891. Gjevaren, Marvin Carlson, er professor i teatervitskap og litteraturvitskap ved City University of New York. Han har tidlegare undervist ved Cornell University og Indiana University. Han skreiv doktorgraden sin om Henrik Ibsen og begynte å samla Ibsenmateriale for 40 år sidan. Han har arbeidd som regissør og sett i scene "Et Dukkehjem" og "Rosmersholm." Han arbeider også som teatermeldar, og i 1994 mottok han USAs viktigaste teaterkritikarpris.

Svalbardstudentene bedre enn andre

Studentene på Svalbard tar i gjennomsnitt nærmere dobbelt så mange vekttall som sine medstudenter på universitetene på fastlandet. Det kommer fram av en pressemelding i forbindelse med femårsjubileet for undervisning ved Universitetsstudiet på Svalbard (UNIS).

Undervisningen ved UNIS ble offisielt åpnet av daværende statsråd Gudmund Hernes 6. september 1993. Første kullet var på 23 studenter, mens det nå er 100 studenter med 2000 produserte vekttall. Det undervises i dag i arktisk biologi, arktisk geofysikk, geologi og arktisk teknologi.

I pressemeldingen fra direktør for UNIS, Lasse Lønnum, heter det at det nesten ikke er frafall av studenter gjennom studieåret. Det er under en prosent stryk til eksamen, og karakterene som oppnås, er meget gode. Videre står det at UNIS som institusjon vekker stor internasjonal interesse, og i årene framover vil videre utvikling av forskningsaktiviteten ved UNIS få hovedprioritet.

Lønnum ønsker nå å utvide studenttallet til 120 ved å fullføre oppbyggingen av emneområdet arktisk teknologi.

Lunsjkonsert på UB

Torsdag 24. september kl. 12.00 kan du høre fiolinisten Marianne Hustad og pianisten Marina Galiakhmétova, begge studenter ved Norges musikkhøgskole, spille Grieg, Saint-Säens og Tor Aulin på en lunsjkonsert i Drammensvn. 42. Gratis adgang.

 

Nøtter

{short description of image}1 Hvem er dette?

2 Hva heter de fem rektorkandidatene?

3 Hvilket fakultet har færrest studenter?

4 Hva heter Jon Lilletuns to statssekretærer?

5 Hva står forkortelsen IMK for?

 

Svar

1 Lise Vislie, dekan ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet

2 Knut Fægri, Christian Hall, Kaare R. Norum, Eivind Osnes og Magnus Rindal

3 Det odontologiske fakultet

4 Marit E. Totland og Svein Helgesen

5 Institutt for medier og kommunikasjon

 


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 12 1998
Publisert 17. sep. 1998 22:14 - Sist endra 1. sep. 2014 13:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere