17 milliarder til forskning

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 12 1998

I Norge ble det brukt 17 milliarder kroner til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i fjor. Det tilsvarer nesten 4000 kroner per nordmann. Samfunnsvitenskapene har hatt størst økning i ressursene.

Av Marianne Tønnessen

{short description of image}MINDRE ENN I UTLANDET: Norge ligger fremdeles langt under OECD-gjennomsnittet når man teller penger til forskning og utviklingsarbeid. (Fotomontasje: Ståle Skogstad)

17 milliarder kroner tilsvarer dobbelt så mye som det brukes til politi-, fengsels- og rettsvesen i Norge. Og det tilsvarer litt mer enn hva staten får inn i avgifter på tobakk og alkohol i året.

Men universitets- og høgskolesektoren står bare for en fjerdedel av de totale FoU-utgiftene. I 1995 ble 28 prosent brukt i instituttsektoren, og næringslivet brukte 46 prosent av Norges FoU-kroner. Det viser tall fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU).

Veksten har stagnert

De siste 25 årene har det vært en markert økning i FoU-utgiftene ved universitetene og høgskolene. Men i 1995 flatet kurven for første gang ut. Foreløpige beregninger viser at det bare er en marginal økning i 1997.

Samfunnsvitenskap og humaniora har styrket sin posisjon i forhold til de andre fagområdene. Samfunnsvitenskapen har økt mest, med en 96 prosents realøkning fra 1985 til 1995. Matematikk/naturvitenskap har økt minst av de store fagområdene, med en 37 prosents realøkning. Fremdeles er likevel matematikk/naturvitenskap og medisin de to fagområdene der det brukes mest FoU-ressurser.  

Mindre andel grunnforskning

Mer enn 75 prosent av norsk grunnforskning ble utført i universitets- og høgskolesektoren i 1995. Av FoU-aktiviteten i denne sektoren var 48 prosent grunnforskning, 37 prosent anvendt forskning og 15 prosent utviklingsarbeid. På begynnelsen av 70-tallet hadde grunnforskningen en større andel, rundt 60 prosent. Samtidig har de totale driftsutgiftene blitt tredoblet siden den gang, og det har dermed vært en kraftig økning til alle typene forskning i perioden, også til grunnforskningen.

Humaniora og matematikk/naturvitenskap har den høyeste andelen grunnforskning, mens teknologi/fiskeri har lavest andel. Internasjonale data viser at andelen grunnforskning er ganske lav i Norge i forhold til en del andre land.  

Lavere enn OECD

Foreløpige beregninger viser at FoU-utgiftene i Norge utgjorde 1,6 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i 1997. Det er en nedgang fra 1995, da andelen var 1,7 prosent. Norge har en lavere andel enn de fleste andre land vi vanligvis blir sammenliknet med, og andelen er betydelig mindre enn OECD-gjennomsnittet som lå på 2,15 prosent i 1995. I Norden var gjennomsnittet på 2,55 prosent av BNP.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 12 1998
Publisert 17. sep. 1998 22:14 - Sist endra 1. sep. 2014 13:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere