<font face="Times"></font>Akademisk frihet

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 10 1998

Vi må se i øynene at vår "image" ikke alltid er god, og det må vi gjøre noe med selv, skriver Knut Bjørlykke.

Fri grunnforskning har i all tid blitt fremhevet som en nødvendig forutsetning for universitetene, og dette blir gjentatt av kandidater til rektorvalg og andre universitetslærere i aviskronikker.

For folk som ser det hele utenfra, er det imidlertid ikke så opplagt hvorfor universitetslærere skal ha frihet til å gjøre akkurat det som de finner interessant og ikke styres av det som det måtte være aktuelle behov for i samfunnet. Mange reaksjoner under AF-streiken nylig viser at universitetslærere og forskere ikke har så mye sympati i store deler av befolkningen. Vi har ikke vært så flinke til å "selge" betydningen av vår egen innsats og nødvendigheten av grunnleggende forskning.

Det er akseptert at anvendt forskning bør styres mot mål som er av praktisk og økonomisk betydning, og mange vil spørre seg om en slik styring ville være fornuftig også når det gjelder grunnforskning.

Problemet er imidlertid hvem som skal styre forskningen. Dette er vanskelig når det gjelder anvendt forskning, og det er enda vanskeligere å styre grunnforskning. Bare de som selv er forskere, har forutsetninger til å vurdere forskningsstrategier og prosjekter innen det som er forskningsfronten. Det er fordi grunnforskningen ikke kan styres utenfra at den skal ha betydelig frihet. Det er ikke av hensyn til forskerne, men til selve forskningsprosessen.

En slik frihet for forskerne til å velge forskningsfelt legger imidlertid et stort ansvar på universitetslærerne. Det kan være grunn til å se på hvordan vi velger forskningsfelt og problemstillinger.

I mange tilfeller velges fagområder hvor vårt universitet en gang hadde sterke forskningsgrupper. I de fleste fag har imidlertid den internasjonale forskningen sin egen dynamikk, slik at viktige fagfelt etter hvert mister noe av sin posisjon. De må vike for nye og spennende forskningsområder. På denne måten kan de områdene hvor vi har hevdet oss godt tidligere, bli en belastning fordi det er vanskelig å bygge ned etablerte forskningsgrupper. En stor del av våre universitetslærere forsker innen det fagfelt som deres universitetslærer valgte til dem som hovedoppgave.

Nå når vi er i en situasjon med null vekst, kan nye fagfelt bare etableres ved at noe annet svekkes eller legges ned. Dette er en meget smertefull prosess som det kan være vanskelig å få gjennomført på instituttene. Det er vanskelig å få universitetslærere til å stemme for en reduksjon innen deres fagområder.

Den største utfordring vårt universitet står overfor, er å få til en fornyelse selv om vi ikke får tilført nye stillinger. Dette kan bare skje ved at vi fornyer oss selv og skifter forskningsfelt i løpet av vår karriere. Det er alltid bekvemt å holde seg til sitt gamle, trygge forskningsfelt. Forskningens frihet brukes dessverre også ofte som argument til å fortsette med det samme istedenfor å satse på noe nytt.

Å skifte forskningsfelt fører nødvendigvis til lavere produktivitet i en overgangsfase. Universitetet bør legge opp til en bestemt strategi med støtteordninger som gjør det lettere å skifte forskningsfelt. Ordningen med friår er et av flere mulige virkemidler her.

Målet må være å få et mer dynamisk universitet i forhold til forskning og undervisning slik at våre kandidater får en moderne utdanning i forhold til de oppgaver de skal ivareta i samfunnet.

Når politikere ikke vil bevilge mer penger til vårt universitet, er det selvfølgelig fristende bare å skylde på deres uforstand. Kanskje har det også noe med vår organisasjon og produktivitet å gjøre og vår evne til å lage interessante produkter i form av undervisning og forskning. Vi må se i øynene at vår "image" ikke alltid er god, og det må vi gjøre noe med selv.

Knut Bjørlykke
professor, Institutt for geologi

 

 


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 10 1998
Publisert 20. aug. 1998 08:34 - Sist endra 1. sep. 2014 13:41
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere