Notiser

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 08 1998

Skal leie Forskningsparken II

Kollegiet har gitt universitetsdirektøren fullmakt til å leie om lag 3000 kvadratmeter i den planlagte Forskningsparken II, og forutsetter at det nye senteret InterMedia@Universitetet i Oslo, Institutt for medier og kommunikasjon og deler av Institutt for informatikk flytter inn der når det står ferdig. Forskningsparken II er planlagt å stå ferdig i årsskiftet 1999/2000. Universitetsdirektøren er også bedt om å leie Forskningsveien 3.

Når disse nye lokalene er innflyttet, skal deler av leiekontrakten i Forskningsparken I og andre leiekontrakter ved Ullevål stadion og i sentrum, sies opp.

Ekstern finansiering:

Fortsatt administrert av UiO

Kollegiet vedtok tirsdag at den eksternt finansierte forskningen ved UiO som hovedløsning fortsatt skal organiseres og administreres av universitetet. Men Kollegiet mener likevel at visse deler av den eksternt finansierte virksomheten også kan plasseres i randsonen. Det vil ikke bli opprettet noe nytt selskap nå som skal håndtere slike eksternt finansierte forskningsoppdrag. Universitetets behov i randsonen skal dekkes gjennom samarbeidsavtaler med eksisterende stiftelser og selskaper.

Kollegiet foretrekker at fakultetene får fullmakt til å fastsette overheaden i det enkelte prosjekt, innenfor visse rammer.

Frå Kirkens Nødhjelp til UiO

Tidlegare sjefredaktør i Vårt Land, Helge Kjøllesdal, er tilsett som ny informasjonsdirektør ved Universitetet i Oslo. Han kjem frå stillinga som informasjonssjef i Kirkens Nødhjelp. Informasjonsdirektørstillinga ved UiO har stått ledig sidan Hanne Dirdal blei tilsett som informasjonssjef i Telia Norge tidlegare i år.

Beredt på år 2000

Ved Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT) arbeides det med en plan for hvordan universitetet skal møte dataproblemene ved overgangen til år 2000. USIT-direktør Arne Laukholm regner med at planen vil være ferdig i løpet av juni.

- Totalt sett ligger vi bra an i forhold til sekelskiftet. Vi har allerede gjort mye. Alle store systemer ved UiO vil være kompatible for år 2000 i løpet av 1998, og all basis programvare er under kontroll, sier han.

- Det vil være nødvendig å sjekke eldre PC-er og nettverkskomponenter, en del laboratorieoppstillinger som involverer tidsstyrte reguleringer og en del av den tekniske utrustningen på universitetet som har innebygde datasystemer. Dette gjelder blant annet låssystemene. Teknisk avdeling er i gang med dette, forteller Laukholm.

Medisinutdanning ved SiA?

Regjeringen vurderer å la Sentralsykehuset i Akershus (SiA) medvirke til å utdanne leger. Dette sykehuset hadde tidligere en såkalt universitetsfunksjon, men den ble avviklet i 1980-årene da utdanningskapasiteten for leger ble bygd ned.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har satt ned en arbeidsgruppe som skal vurdere om det er hensiktsmessig å gjenopprette universitetsfunksjonen ved SiA, og kartlegge forutsetninger som må være til stede. Departementet vil eventuelt komme tilbake til saken i budsjettproposisjonen for 1999, ifølge revidert nasjonalbudsjett.

Lettere å få jobb etter universitetet

Arbeidsledigheten for nyutdannede universitetskandidater er blitt lavere. Det er spesielt lett å få jobb for de gruppene som rekrutteres til privat sektor.

En undersøkelse som NIFU (Norsk institutt for studier av forskning og utdanning) har utført, viser at det særlig er nyutdannede sivilingeniører, ingeniører, siviløkonomer og IT-kandidater som har et godt arbeidsmarked. Nyutdannede jurister, som tidligere har hatt problemer med å finne jobb, opplevde en nedgang i ledigheten fra 19 prosent i 1996 til 9 prosent i 1997.

Også humanister og samfunnsvitere har opplevd forbedringer på arbeidsmarkedet, men de har problemer med ufrivillig deltidsarbeid og irrelevant arbeid.

Den samlede ledigheten for kandidater med høyere grad var 7 prosent høsten 1997, mot 10 prosent høsten før.

Stagnasjon i FoU-utgifter

I Norge ble det brukt 17 milliarder kroner til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i 1997. Dette utgjør 1,6 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP), som er en nedgang fra 1995 da andelen var 1,7 prosent. Den gjennomsnittlige andelen i OECD-landene var på 2,15 prosent i 1995.

Men både i i universitets- og høgskolesektorens og i næringslivets FoU har det vært en svak realvekst på 0,5 prosent årlig fra 1995 til 1997. Nedgangen har i sin helhet falt på instituttsektoren, det vil si forskningsinstitutter og andre institusjoner med forskning og utviklingsarbeid. Denne sektoren hadde en årlig realnedgang på 1,5 prosent.

Halvparten til grunnforskning

Universitetene i Norge bruker litt over halvparten av sine driftsmidler til grunnforskning, og denne andelen har vært stabil de siste 15 årene. Det viser tall fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU).

Mens litt over 50 prosent av driftsutgiftene til forskning og utvikling (FoU) brukes til grunnforskning, går litt over 30 prosent til anvendt forskning, og snaue 15 prosent til utviklingsarbeid.

Humaniora har størst andel grunnforskning, der gikk nesten 80 prosent av FoU-driftsutgiftene i 1995 til grunnforskning. I matematisk-naturvitenskapelige fag var andelen på nesten70 prosent, men samfunnsvitenskapene brukte under 50 prosent av sine FoU-driftsutgifter til grunnforskning. Ved medisin var andelen litt over 40 prosent, og i teknologi og fiskeri var den på under 20 prosent i 1995.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 08 1998
Publisert 28. mai 1998 08:05 - Sist endra 1. sep. 2014 13:39
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere