Notiser

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 07 1998

Færre søkere til UiO

Det er 12,7 prosent færre søkere til Universitetet i Oslo i år enn i fjor. Denne nedgangen er dobbelt så stor som året før. UiO er det universitetet som har størst nedgang i antall primærsøkere.

Mens det var nesten 13 000 som hadde UiO som førsteønske i fjor, er det bare litt over 11 000 som helst vil til UiO i år. Denne reduksjonen er på 12,7 prosent. Universitetet i Bergen hadde 10 prosent færre primærsøkere, Universitetet i Tromsø hadde en reduksjon på 9,4 prosent, mens det var 3,9 prosent færre som hadde NTNU på førsteplass i år.

Også når en teller alle søkerne som har minst ett studieønske ved UiO, er reduksjonen på om lag 12 prosent. Det viser foreløpige tall fra Samordna opptak.

Det samla søkertallet til høgre grunnutdanning som omfattes av det samordna opptaket, vil ligge på rundt 82 500 i år. Det er en nedgang på om lag 8,6 prosent i forhold til i fjor.

Kvinneleg universitetsdirektør ved NTNU

Noregs Teknisk-Naturvitskaplege Universitet (NTNU) i Trondheim er først ute med kvinneleg universitetsdirektør. Det er klart etter at noverande bibliotekdirektør Vigdis Moe Skarstein har fått den øvste administrative stillinga ved denne utdanningsinstitusjonen. Skarstein går til jobben med skrekkblanda fryd, og ho håpar at ein kvinneleg universitetsdirektør kan virke inspirerande og motiverande for å få fleire kvinner inn i leiande posisjonar, uttalar ho til Universitetsavisa.

 

Kvinnelig UiB-rektor?

Universitetet i Bergen (UiB) kan få sin første kvinnelige rektor. Prorektor Kirsti Koch Christensen har nemlig sagt ja til å stille som kandidat når UiB skal velge ny rektor den 14. oktober, to dager etter UiOs rektorvalg. Koch Christensen er professor i lingvistikk med særlig ansvar for japansk, og hun har også vært med i Norges forskningsråds styre.

UiBs rektor Jan Fridthjof Bernt har takket nei til en ny periode og går av som rektor ved årsskiftet.

 

Fortsatt 13 medlemmer i Kollegiet

Også i neste treårsperiode skal Kollegiet bestå av 13 medlemmer. Det vedtok Kollegierådet 8. mai. Av de 13 medlemmene skal det være to studenter, to fra det teknisk-administrative personale, to eksterne, rektor, prorektor og fem andre fra de vitenskapelig tilsatte.

På kollegierådsmøtet ble det foreslått å redusere antallet kollegiemedlemmer til elleve. Det ville bety to færre vitenskapelig tilsatte, og dermed ville de vitenskapelige ikke få flertall i Kollegiet. Dette forslaget ble nedstemt med 18 mot sju stemmer på kollegierådsmøtet.

 

¼ stilling fri for kollegiemedlemmene

Kollegiemedlemmer som er valgt fra UiOs personale, skal frikjøpes tilsvarende en kvart stilling. Det ble vedtatt på kollegierådsmøtet 8. mai, og skal gjelde for det nye Kollegiet som begynner fra nyttår av. Studentrepresentantene honoreres med lønnstrinn 3, som tilsvarer om lag 140 000 kroner i året, og de eksterne representantene skal få et årlig honorar på 50 000 kroner.

I dag blir kollegiemedlemmene som er tilsatte ved UiO, frikjøpt tilsvarende en halv stilling. Hvert medlems institutt eller enhet får midlene og kan for eksempel bruke dem til å gi medlemmet undervisningsfri.

Kollegierådet ønsket ikke å innføre noen honorering av de kollegiemedlemmene som er valgt fra UiOs personale.

 

I utvalg for høyere utdanning

{short description of image}UTREDER: Turid Karlsen Seim. (Foto: Ståle Skogstad)

Teologiprofessor Turid Karlsen Seim fra UiO er blant medlemmene i et nyoppnevnt utvalg som skal utrede høyere utdanning her i landet etter år 2000.

Utvalget ble oppnevnt i statsråd 30. april, og skal ledes av tidligere rektor ved Universitetet i Tromsø, Ole Danbolt Mjøs.

Oppgavene til utvalget blir å analysere situasjonen innen høyere utdanning og status for norske universiteter og høgskoler som høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner. Det skal vurdere behov for endringer og omstillinger i universitets- og høgskolesektoren og legge vekt på tilpasning mellom utdanningssystemet og arbeidslivet.

- Jeg tar gjerne imot innspill som jeg kan bruke i utvalgsarbeidet, sier Turid Karlsen Seim.

 

Ti tusen fikk etter- og videreutdanning

I fjor hadde UiO nesten ti tusen etter- og videreutdanningsstudenter, og over tre hundre tilbud til etter- og videreutdanning. Det utdanningsvitenskapelige fakultet hadde flest tilbud, der kunne man velge mellom 63 etterutdanningstilbud, 22 videreutdanningstilbud og åtte fjernundervisningstilbud.

 

Kjappere stipendiater

Stipendiatene blir raskere ferdige med doktorgraden nå enn tidligere. Men det er store forskjeller mellom kjønnene og fra fag til fag. Mens om lag 75 prosent av mennene som tok doktorgraden innen medisin, teknologi eller naturvitenskap ble ferdige i løpet av sju år, var det bare 30 prosent av kvinnene innen humaniora som ble ferdige på samme tid. Det viser tall fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU), der gjennomføringsgraden til dem som begynte med doktorgraden i 1987-91 nylig er blitt kartlagt.

 

Vidaregåande skuledag ved UiO

Fredag 29. januar 1999 vil Studierettleiargruppa ved UiO skipa til Vidaregåande skuledag på Universitetet i Oslo. Målet med tilskipinga er at elevar i 2. og 3. klasse i den vidaregåande skulen skal få besøka universitetet og få generell informasjon om studietilboda ved denne utdanningsinstitusjonen.

 

Ny Apollon-redaktør

Johan Tønnesson er tilsett i eit to år langt vikariat som redaktør for tidsskriftet Apollon. Tønnesson er cand.philol. med hovudfag i nordistikk frå Universitetet i Oslo. Han overtar etter Harald Hornmoen som har fått eit fire år langt forskingsstipend ved Høgskulen i Oslo.

 

UiB best i nynorsk

Universitetet i Bergen var det einaste universitetet som både i 1996 og 1997 oppfylte krava i mållova om at det skal vere minst 25 prosent nynorsk i rundskriv, kunngjeringar og informasjonstilfang, melder interavisa På Høyden. I større tekstar hadde Universitetet i Bergen 32 prosent nynorsk i 1997. For kortare tekstar var prosenttalet 72. Universitetet i Bergen har tidlegare gjort vedtak om at det skal vere minst 30 prosent nynorsk i tilfang som kjem inn under mållova. Det høge prosenttalet for kortare tekstar kjem av at alle stillingslysingar blir laga på nynorsk, skriv Språkrådet.

Reform 94 får OECD-skryt

Reform 94 kan tena som ein modell for andre land når det gjeld den semja som eksisterer mellom ulike aktørar i utdanningssystemet og arbeidslivet i å arbeida mot dei same måla. Det er konklusjonen til ei ekspertgruppe frå OECD som har vore i Noreg for å vurdera kva tiltak som verkar inn på ungdomen sin overgang frå utdanning til arbeidsliv og kva tiltak som er sett i verk for å letta denne overgangen. I vurderinga blir også oppfylgjingstenesta, opplæringskontora og partnarskapsavtalane mellom utdanningsinstitusjonar og arbeidsliv trekte fram som nyskapande tiltak for Reform 94. Når det gjeld Reform 97 og vektlegginga på livslang læring for vaksne, blir dette sett på som effektive initiativ for å betra overgangen frå utdanning til arbeid. Ekspertgruppa meiner derimot at det er naudsynt med ei nærare vurdering av denne overgangen innanfor studieretningar som gir generell studiekompetanse, det vil seia studium i allmenne, økonomiske og administrative fag i tillegg til musikk, dans, drama og idrettsfag.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 07 1998
Publisert 14. mai 1998 14:04 - Sist endra 1. sep. 2014 13:38
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere