Vil åpne kollegiemøtene

Innhold Neste Uniforum nr. 07 1998

- Flest mulig bør få innblikk i det som behandles i det øverste valgte demokratiske organet ved universitetet. Det mener student og kollegierepresentant Sigrid Angen.  

Av Marianne Tønnessen

{short description of image}ØNSKER ÅPNE MØTER: Studentrepresentant i Kollegiet Sigrid Angen mener UiO bør følge eksemplet fra de andre universitetene og åpne kollegiemøtene. (Foto: Ståle Skogstad)

 

Angen viser til at Det akademiske kollegium ved Universitetet i Bergen nylig har vedtatt å åpne sine møter, og at universitetene i Tromsø og Trondheim har hatt sine kollegiemøter åpne i flere år.

- Både Trondheim og Tromsø har gode erfaringer fra å holde møtene åpne. Der kan de som ønsker det, komme og høre på debattene. Og loven sier at åpne møter skal være en hovedregel. Jeg mener at åpenhet bør gjelde også hos oss, for å sikre at personer som berøres av vedtak, skal kunne følge saken og for at for eksempel pressen skal få anledning til å dekke debatter og vedtak. Dette er en måte å sikre et levedyktig demokrati på og skape større interesse for sakene som legges fram. Det er selvfølgelig visse saker som etter vanlige regler skal være unntatt offentligheten, som personalsaker, og det kan kanskje være naturlig å behandle visse typer strategidiskusjoner bak lukkede dører. Ut over dette er det ikke sterke hensyn for at andre typer saker skal behandles bak lukkede dører, mener Angen. Hun får støtte fra kollegiemedlem og rektorkandidat Christian Hall:

- Det er et godt prinsipp at styringen foregår mest mulig åpent og under fullt innsyn. Dette er også en del av mitt program som rektorkandidat. Lukkede dører skaper utrygghet, mens åpne dører gir trygghet og er i tråd med våre universitetsverdier, sier Hall. Han mener også at dekanmøtene bør være åpne for kollegiemedlemmene slik at kontakten mellom Kollegiet og fakultetene styrkes.

- Men kan ikke åpne kollegiemøter bety at diskusjonene blir et spill for galleriet?

- Jeg tror vi er mer seriøse enn som så. Og jeg tror ikke at veldig mange vil komme til å møte opp, men det viktigste er at alle skal ha muligheten, mener Hall.

- Jeg tror folk i Kollegiet er såpass frittalende at de fint kan si hva de mener selv om de har publikum. Kanskje diskusjonene faktisk blir mer konstruktive. Erfaringene fra Trondheim viser dessuten at pågangen til møtene var nokså stor i begynnelsen, men at interessen ble nokså moderert etter hvert, sier Angen, som kommer til å be universitetsdirektøren legge denne saken fram for Kollegiet.

- Flere formøter

Angen får ikke støtte fra den andre studentrepresentanten i Kollegiet, Sverre Lunde. Han frykter at åpne kollegiemøter vil bety at mye av debatten flyttes til formøter:

- Det vil bli vanskeligere å få en åpen og uhildet diskusjon når det er publikum til stede og når vi risikerer at alt vi sier, blir detaljreferert. Lukkede møter gjør det lettere å diskutere seg fram til ting og til å endre standpunkter underveis, mener han.

Også rektor Lucy Smith mener at det er best med lukkede møter:

- Bortsett fra de andre universitetene vet jeg ikke om noen organisasjon eller bedrift som har åpne styremøter. Jeg mener det er best med lukkede møter, da blir det friere meningsutveksling og vi unngår de mer deklamatoriske innleggene. Vår kollegium har vært særpreget av at det er en god og reell diskusjon i styremøtene med en fri meningsutveksling der man kan skifte standpunkt underveis. Jeg er redd for å miste noe av det, sier hun.

- Jeg er prinsipielt for maksimal åpenhet i styringa når det er mulig, sier professor og kollegiemedlem Magnus Rindal. - Jeg ser ikke noen grunn til at Universitetet i Oslo skal ha flere hemmeligheter enn de andre universitetene.

Også ekstern representant Tove Veierød er prinsipielt for åpne møter:

- Men jeg ser at det kan være tjenlig å lukke møtene i spesielle saker, sier hun.

Prestasjonsangst?

Da Det akademiske kollegium ved UiB 30. april vedtok å åpne sine møter, var det etter en lang diskusjon i universitetssamfunnet. Ved UiO har det ikke vært en tilsvarende debatt, og mange av kollegiemedlemmene har ikke gjort seg opp noen klar mening om spørsmålet.

- Jeg ser argumentene for å åpne møtene, og det er nok et poeng at de som har valgt deg, kan kontrollere hva du gjør, sier Narve Trædal. - Men noe av problemet kan vel bli at alle direktørene sitter der på rekke og rad og hører på, det kan skape prestasjonsangst for de mindre skolerte i Kollegiet. Med lukkede møter er det lettere å stille spørsmål, og en slipper å være engstelig for å dumme seg ut. Dermed blir kollegiemøtene mer et problemløsende forum enn en talerstol, sier han.

- I en del saker kan kanskje diskusjonen bli mer bundet og dermed kan saken få en annen løsning enn den ville hatt med et lukket møte, sier Berit Smestad Paulsen. - Men alternativet behøver vel ikke være bare enten lukkede eller åpne møter, vi kunne muligens hatt en ordning der for eksempel bare dekanene og direktørene fikk møte, sier hun.

Prorektor og rektorkandidat Knut Fægri mener Kollegiet har fungert bra som det har.

- Men det ville være naturlig at et nyvalgt kollegium tar opp denne diskusjonen i begynnelsen av sin periode, mener han.

 

 


Innhold Neste Uniforum nr. 07 1998
Publisert 14. mai 1998 14:04 - Sist endra 1. sep. 2014 13:38
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere