Skepsis til universitetene

Innhold Neste Uniforum nr. 19 1997

Etter- og videreutdanningsreformen:

LO og NHO tviler på om universitetene klarer å gjennomføre etter- og videreutdanningsreformen.

AV MARIANNE TøNNESSEN (TEKST OG FOTO)

SKEPTISKE: Per Gunnar Olsen fra LO, Baard Meidell Johannesen fra NHO og Torger Reve fra BI.

DELVIS ENIG: Vi har til dels vært for tilbaketrukne og tungrodde, sier rektor Lucy Smith.

- Jeg er redd for at etter- og videreutdanningstoget snart har gått og at universitetene blir sittende igjen i sine elfenbenstårn (Per Gunnar Olsen fra Landsorganisasjonen (LO)).

- Universitetene har ikke vært flinke nok til å ta del i denne utviklingen. Dermed risikerer de å råtne på rot (Baard Meidell Johannesen fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)).

- LAVSTATUSARBEID

Disse uttalelsene falt under en nasjonal konferanse om livslang læring som ble arrangert på Blindern 1. desember. Der var også BI-rektor og nestleder i Buer-utvalget, Torger Reve:

- Dagens universiteter er innadvendte, selvopptatte, lite fleksible, kundeavvisende og fjerne fra arbeidslivet, sa han. - De må utsettes for konkurranse for at de nødvendige endringene skal komme. I dag er etter- og videreutdanning lavstatusvirksomhet ved universitetene, men i framtiden vil det bli en hoveddel av universitetets virksomhet og en bærebjelke i universitetenes økonomi.

- VI ER FLEKSIBLE

Rektor Lucy Smith forstår at det er en viss skepsis til om universitetene er i stand til å klare reformen:

- Vi har til dels vært for tilbaketrukne og tungrodde. Men mye av kritikken er også basert på dårlig kjennskap til universitetene. Husk at vi har fordoblet studenttallet i løpet av de siste åtte årene uten å få en tilsvarende økning i ressursene. Og denne omstillingen har vi stort sett greid, i tillegg til at læringsmiljøet er blitt bedre. Dette viser at vi kan være fleksible og effektive når det trengs. Grunnen til at vi ikke har kommet mer på banen når det gjelder etter- og videreutdanning, er at vi har hatt nok å gjøre med den store studenttilstrømmingen. Men vi vil gå inn i dette med full kraft fra nå av, under forutsetning av at de økonomiske rammene våre ikke blir mindre.

- Rammene er jo blitt kuttet i år?

- Ja, og vi må for enhver pris unngå at det gjentar seg. I år har vi satt av cirka én million til en ny seksjon for videre- og etterutdanning. Etter hvert vil nok mye av denne virksomheten gi universitetet inntekter, men det kan være krevende å komme i gang.

GJENSIDIG BEFRUKTENDE

Smith mener det er viktig at nettopp universitetene driver med etter- og videreutdanning:

- Vi ønsker at de samme personene som driver vanlig forskning og undervisning, også skal drive med videre- og etterutdanning. Disse aktivitene kan være gjensidig befruktende. Jeg har selv drevet med etterutdanning for jurister og andre, og jeg har alltid hatt stort faglig utbytte av det, sier hun.

Slik kan det bli

I framtiden vil voksne folk uten generell studiekompetanse kunne komme til universitetet og følge et undervisningsopplegg som er tilpasset deres behov.

MED VISJONER: Rektor ved UiB, Jan Fridthjof Bernt.

Slik er i alle fall visjonen til Jan Fridthjof Bernt, rektor ved Universitetet i Bergen.

- I etter- og videreutdanning må kundenes behov være det dominerende, mener han. - Vi må kunne tilby tilpassede undervisnings- og eksamensopplegg, for eksempel med små moduler som kan settes sammen. Vi må også satse på fjernundervisning, med TV-overføring av undervisning, brevkurs eller undervisning via Internett, og desentraliserte tilbud der lærerne kommer til studentene og der man tar i bruk lokal kompetanse.

- Selv om denne utdanningen skal være på brukernes premisser, må vi også åpne for sambruk med den vanlige primærundervisningen, slik at vi kan ha felles undervisning og eksamener der det måtte passe. Dette kan vurderes fra fag til fag.

UAKTUELT MED STUDIEKOMPETANSE

- Det vil være uaktuelt og unødvendig med generell studiekompetanse i etter- og videreutdanning. Vi trenger ganske enkelt noen tekniske justeringer av regelverket for opptak, sier Bernt. - Denne utdanningen er jo ment for folk som har særlige behov og en særlig realkompetanse.

Bernt mener at etter- og videreutdanningsreformen kan være utgangspunkt for en radikal pedagogisk fornyelse ved universitetene:

- Vi er håpløst foreldet som pedagogisk institusjon, og det er nødvendig at yrkeslivet begynner å prege primærutdanningen. Reformen vil også skape nye forbindelseslinjer mellom universitet og arbeidsliv.

- IKKE PARKéR!

- Vi må ikke parkere oss selv på sidelinjen som utdanningsinstitusjon. Det er viktig at universitenene tar på seg ansvaret for denne reformen, sier Bernt. Han mener det er ufornuftig å ha etter- og videreutdanningen utenfor universitetene og høgskolene.

- Dette vil både gi dårligere og mindre etter- og videreutdanning per krone, og det er ikke nasjonaløkonomisk fornuftig. Ved å spre ressursene vil den faglige spisskompetansen bli svekket, mener han.

Tror universitetene vil klare det

- Jeg tror de nordiske universitetene vil takle denne utfordringen, sier Dr. Jarl Bengtsson i OECD.

POSITIV: Dr. Jarl Bengtsson i OECD har tro på de nordiske universitetene.

- Universitetene henger etter når det gjelder videre- og etterutdanning, sier han. - Men de er gamle institusjoner, og det er normalt å være litt forsiktig når man er gammel.

Bengtsson, som er forskningssjef for utdannings- og forskningsspørsmål i OECD, tror likevel at de nordiske universitetene vil overleve i framtidens kunnskapssamfunn:

KREVENDE KONSUMENTER

- De nordiske land har alltid hatt en pragmatisk utdanningspolitikk. Andre land er mer forblindet av den gamle modellen, sier han, og ser ikke bort fra at mange universiteter på kontinentet vil gå under fordi de ikke klarer å gi et skikkelig tilbud om livslang læring.

- Universitetene møter to utfordringer nå: De har ikke lenger monopol på kunnskapsproduksjonen i samfunnet, og de skal ikke lenger bare undervise unge mennesker. Voksne studenter er mer krevende konsumenter, og det kan være vanskelig å gi dem relevant utdanning.

KOMPETANSEKRISE

Det er mange tegn som tyder på at voksenutdanning blir mer og mer nødvendig. I et vanlig OECD-land fornyes om lag to prosent av arbeidsstyrken hvert år. Samtidig viser OECD-undersøkelser at 38-40 prosent av arbeidsstyrken har problemer med å lese en tekst de aldri tidligere har sett.

- Dette er en dramatisk situasjon, og det tar for lang tid å bedre kompetansen i arbeidslivet

ved at man bare satser på grunnutdanningen, sier han. Han mener at det ville vært lettere å få gjennomslag for livslang læring dersom dette nasjonaløkonomisk hadde vært regnet som en investering.

INVESTERING, IKKE FORBRUK

- I nasjonalregnskapene registreres nemlig utdanning som konsum, ikke som investering. Men en regjering kan jo ikke investere i noe bedre enn utdanning, og OECD arbeider hardt for å få endret på dette. Bedrifter som investerer i utdanning, bør for eksempel få de samme skattefordelene som om de hadde investert i teknikk.


Innhold Neste Uniforum nr. 19 1997
Publisert 11. des. 1997 12:12 - Sist endra 1. sep. 2014 13:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere