Overkvalifisert med hovedfag

Innhold Neste Uniforum nr. 16 1997

Mange arbeidsgivere betrakter jobbsøkere med hovedfag som overkvalifiserte, og foretrekker heller personer som har cand.mag.-graden.

AV MARGARETH B. BENTSEN

EKSTRA KVALIFISERT: Ordet "overkvalifisert" blir brukt som skjellsord. Man burde heller si "ekstra godt kvalifisert", sier cand.polit. Live Lepperød. (Foto: Xenia Isaksen)

Live Lepperød gikk ut på arbeidsmarkedet med et ferskt hovedfag i statsvitenskap. Hun fikk som så mange andre nyutdannede statsvitere erfare at det er arbeidsgivers marked nå. De klassiske statsviterjobbene er vanskelig å få uten arbeidserfaring. Derfor søker kandidatene andre typer stillinger, som for eksempel organisasjons- eller informasjonsstillinger. Lepperød søkte og søkte, og kom en og annen gang til et intervju. men jobb fikk hun ikke. Etter hvert begynte hun å ringe rundt til arbeidsgiverne som hadde avvist henne. Det viste seg at mange av dem systematisk la bort søkere som hadde hovedfag. De begrunnet dette med at disse var overkvalifiserte. De foretrakk i stedet dem som kun hadde en cand.mag.-grad.

Lepperød syntes dette var provoserende.

BLE OPPFORDRET TIL å FORTSETTE

- Universitetsledelsen har i de seinere år oppfordret studentene til å ta hovedfag. Et av de virkemidlene som ble iverksatt, var at man gjennom Lånekassen kunne søke om hovedfagsavskrivning på inntil 46 000 kroner på studielånet når man hadde fullført et hovedfag. Spørsmålet er om det er noen vits i en ensidig stimulering til å få flere hovedfagsstudenter hvis ikke universitetsledelsen er seg bevisst en sterkere profilering av studiets kompetanse og allsidighet på arbeidsmarkedet. Som det nå er, kan det synes som om det er altfor få arbeidsgivere som ser den generelle nytteverdien av et hovedfagsstudium.

Da sitter du der med skjegget i postkassa.

HVA BETYR "OVERKVALIFISERT"?

En av arbeidsgiverne Lepperød snakket med, sa at hun trodde jobben bare var et springbrett i karrieren, at hovedfagskandidatene egentlig ønsket seg mer utfordrende jobber. Derfor kunne de ikke ha noen langvarig nytte av søkeren. Dette synes Lepperød er en underlig argumentasjon.

- Sånn som arbeidsmarkedet er i dag, vil vi selvfølgelig antrenge oss for å gjøre en god jobb og bli på arbeidsplassen en stund. Det kan virke som om ordet "overkvalifisert" blir brukt som skjellsord. Hvorfor heter det "overkvalifisert" og ikke "ekstra godt kvalifisert". Det er nærliggende å tenke på Janteloven, mener hun. I stedet burde man se på gode kvalifikasjoner som noe en kan ha nytte av.

Hun tror absolutt arbeidsgiveren kan ha nytte av hovefagskandidatens solide kompetanse: Hovedfaget utvikler analytisk evne og evnen til å gå i dybden. Det kan da umulig være noen ulempe for arbeidsgiveren.

PRAKSISPLASSER KAN VæRE LøSNINGEN

- Jeg synes universitetsledelsen kan informere næringslivet om hovedfagsutdanningen eller opprette praksisplasser slik svenske universiteter har gjort. Da kan vi få et bein innenfor og nødvendig erfaring, sier Lepperød. Selv kunne hun tenkt seg en praksisplass i en humanitær organisasjon, fordi hun har jobbet med internasjonal politikk.

Dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet:

- Hovedfaget skal ikke være yrkesrettet

- Våre hovedfag skal ikke være yrkesrettet i betydningen rettet inn mot bestemte yrker, men skal gi et faglig grunnlag som de ferdige kandidatene kan bygge på i mange yrker, sier Aanund Hylland, dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

ØNSKER UNDERSØKELSE: Dekan Aanund Hylland mener det kunne være interessant å få undersøkt systematisk hvordan arbeidsgivere ser på hovedfagskandidater når de ansetter folk (Arkivfoto)

- Bør studentene ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ta hovedfag for å få tradisjonelle samfunnsviterjobber?

- Mange studenter tror i hvert fall det. Slik arbeidsmarkedet har vært de siste årene, tyder mye på at man har stått noe sterkere med hovedfag. Det er mulig dette har ført til at studenter som ikke er sterkt faglig motivert, har følt seg presset til å ta hovedfag for å stå sterkere på arbeidsmarkedet. Det er uheldig, og var noe av grunnen til at universitetet har arbeidet med å reformere cand.mag.-graden, så den kan bli en mer selvstendig utdanning og stå sterkere i arbeidsmarkedet. Samtidig kan arbeidsmarkedet ha endret seg, slik at det ikke lenger er det samme presset til å ta hovedfag. Hvis jeg skal gi et råd til studentene, er det at de først og fremst bør ta hensyn til sine egne interesser, snarere enn å forsøke å gjette på hvordan arbeidsmarkedet vil reagere om noen år. Bortsett fra i de yrkene der hovedfag uttrykkelig blir krevd, blant annet lektor i skolen, vil erfaring, personlig egnethet og en rekke andre forhold spille større rolle for muligheten til å få jobb.

- Bør studentene ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ta hovedfag for å få andre jobber?

- De fleste arbeidsgivere er tradisjonelle og har en tendens til å ansette folk med samme utdanning som dem selv når slike er tilgjengelig. Derfor er det lettest å trenge inn på nye områder når arbeidsmarkedet er stramt, slik at arbeidsgivere blir tvunget til å ansette utradisjonelt. Det er umulig å si noe generelt om det i den sammenhengen er noen spesiell fordel å ha hovedfag.

- Hvilke mekanismer på arbeidsmarkedet tror du det er som virker inn på om arbeidsgivere ansetter en med et samfunnsvitenskapelig hovedfag eller en som har en cand.mag.-grad?

- Jeg tror de fleste arbeidsgivere, når de har et valg, vil foretrekke søkere med den høyeste, formelle utdanningen. Det motsatte, altså at en søker med hovedfag blir avvist som overkvalifisert, forekommer nok også, men er neppe hovedregelen. For øvrig er jeg henvist til å spekulere. Det kunne være interessant å få dette undersøkt systematisk.

- Hva vil Det samfunnsvitenskapelige fakultet gjøre for å sørge for at cand.polit.-studiene er tilstrekkelig yrkesrettet?

- Våre hovedfag skal ikke være yrkesrettet i betydningen rettet inn mot bestemte yrker, men skal gi et faglig grunnlag som de ferdige kandidatene kan bygge på i mange yrker. Det som er "yrkesrettet" i hovedfaget er: metodekunnskap, analytisk tilnærming, og måten å tenke på og sette ting i system og perspektiv. Dessuten inngår elementer av redskapsfag (metode, statistikk, informasjonsbehandling) som nesten alltid vil være aktuelle kunnskaper i arbeidslivet.


Innhold Neste Uniforum nr. 16 1997
Publisert 28. okt. 1997 22:53 - Sist endra 1. sep. 2014 13:31
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere