Budsjettoverskridelse i effektiviseringsprosjektet

ForrigeInnholdNeste Uniforum 17/95

Assisterende personaldirektør Erik Gulbrandsen er overbevist om at effektiviseringsprosjektet er en lønnsom investering for universitetet. (Foto: Ståle Skogstad)

Budsjettet for effektiviseringsprosjektet slår sprekker. Prosjektet, som har som mål å få mer ut av hver krone på universitetet, er blitt større og dyrere enn opprinnelig planlagt. Kollegiemedlem Haakon B. Benestad tror overskridelsen vil gjøre universitetsfolk forbannet.

AV ØYSTEIN L. PEDERSEN

Totalt vil konsulentfirma A.T. Kearney i år koste universitetet 846 000 kroner. Det er 346000 kroner mer enn opprinnelig budsjettert. Til neste år forlanger konsulentfirmaet 1,7 millioner kroner for jobben de skal gjøre på universitetet.

­ Årsaken til budsjettoverskridelsen er at prosjektet i år har blitt mer omfattende enn planlagt. Opprinnelig hadde vi planer om å gå inn på noen sentrale områder, mens prosjektet nå er utvidet til å gjelde hele universitetet, forteller assisterende personaldirektør Erik Gulbrandsen.

­ Vi har hevet ambisjonsnivået for å få en total gjennomgang av universitetet. Da kan vi finne ut hvor det er størst mulighet for å spare inn og effektivisere, sier Gulbrandsen.

­ Effektiviseringsprosjektet vil gjøre det mulig å kostnadsberegne hvor mye ressurser vi bruker til administrative støttefunksjoner. Det blir også mulig å vurdere ressursbruken når man legger om forvaltningsrutiner. Men vi må også være bevisst utilsiktede kvalitetssenkninger på universitetets forskjellige tjenester. I andre tilfeller kan kvaliteten være for høy, og vi bør innrette oss med et lavere ambisjonsnivå.

­ Er effektiviseringsprosjektet en lønnsom investering for Universitetet i Oslo?

­ Jeg er overbevist om at innsparingene ved effektivisering vil ligge på et langt høyere nivå enn de utgiftene vi har hatt til effektiviseringsprosjektet.

­ Er det sjanser for at budsjettet, pålydende 1,7 millioner kroner, for 1996 blir overskredet?

­ Det er ikke noe som tilsier at prosjektplanene blir forandret, hvis ikke kollegiet eller styringsgruppene kommer med større endringer, sier Gulbrandsen.

­ Finnes det ikke god nok intern kompetanse ved universitetet for å beregne kostnadsbesparelser?

­ Vi har ikke nok kompetanse til å drive disse analysene eller ressurser til å sette inn folk til å jobbe med dette på fulltid. Vi har derfor valgt å kjøpe inn disse tjenestene.

BLIR FORBANNET

­ Jeg tror folk blir forbannet når universitetet bruker en sum tilsvarende fem professorlønninger på konsulentvirksomhet. Ledelsen bør heller ikke neglisjere de psykologiske faktorene ­ man minnes kanskje «top-down»-tilnærmingen og det eksterne presset under virksomhetsplanleggingsprosjektet, sier kollegiemedlem, professor Haakon B. Benestad ved Fysiologisk institutt. Han mener at det er vanskelig å vurdere hva universitetet får igjen for sine utlegg til A.T. Kearney. Han stemte mot utvidelsen av effektiviseringsprosjektet da dette ble vedtatt i kollegiet.

­ Jeg forstår ikke hvordan vi kan vurdere rimeligheten av en slik budsjettoverskridelse ut fra den vage framstillingen i budsjettet fra A.T. Kearney, sier Benestad. Han har vanskelig for å forstå at det ikke finnes nok intern kompetanse til å vurdere effektiviseringstiltak ved universitetet.(Se også debatt på side 8.)


ForrigeInnholdNeste Uniforum 17/95
Publisert 24. jan. 1996 21:13 - Sist endra 1. sep. 2014 13:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere