Norsk åpning: Redusert studiekvalitet?


Lucy Smith maner til kreativitet når de nye studentene strømmer til universitetet. Instituttbestyrer Øyvind Østerud ved statsvitenskap mener at det ikke hjelper med penger så lenge det ikke finnes kvalifisert undervisningspersonale. (Foto: Ståle Skogstad)

Bestyrer Øyvind Østerud ved Institutt for statsvitenskap frykter for studiekvaliteten og forskningen, etter vedtaket om nasjonal åpning. Rektor Lucy Smith er mer optimistisk og mener forskere må si nei til å undervise ut over undervisningsplikten.

AV ØYSTEIN L. PEDERSEN

­ Forholdstallet mellom lærer og student blir enda dårligere på de fagene som allerede er hardt belastet. Vi risikerer å få en slags masseundervisning, med for store seminar- og forelesningsgrupper, og kontakten med lærerene blir dårligere. Når presset på lærerne øker ytterligere, blir det vanskelig å opprettholde kvaliteten på undervisningen, advarer Østerud.

Rektor sier, i samtale med Østerud, at vi befinner oss på en topp i antall søkere til universiteter og høgskoler.

­ Institutt for statsvitenskap har det riktignok vanskeligere enn de fleste andre institutter, men det er ingen grunn til å svartmale situasjonen, ettersom antall søkere til statsvitenskap har gått ned i forhold til i fjor; fra 640 til 608, sier hun.

­ Tilfeldige fluktuasjoner i søkermassen har lite å si når vi nå har svakere kontroll over hvor mange nye studenter vi skal ta inn, svarer Østerud.

Smith synes at det nå er viktig å tenke kreativt.

ET ENGANGSPROSJEKT

­ Vi har fått ekstra penger til å tenke nytt når det gjelder både forsknings- og læringsmiljø, og vi må vise at det er mulig å få dette til. Dette er et engangsprosjekt, som vi må se om fungerer. Så får vi se neste år om vi skal gjenta det, sier Smith.

Østerud mener at hans institutt allerede nå har for mange studenter, spesielt på hovedfag.

­ Det hjelper ikke med penger så lenge vi har problemer med å rekruttere kvalifisert undervisningspersonale. Institutt for statsvitenskap har for tiden en rekrutteringskrise, som vi må forsøke å løse langsiktig. Vi er ikke interessert å bruke penger på å knytte til oss personer som det senere viser seg at vi ikke har bruk for, og lovverket setter stopper for midlertidige ansettelser.

­ Det betyr at dere må bruke timelærere, innskyter Smith.

­ Det er de færreste som er villig til å jobbe på slike vilkår, påpeker Østerud.

FORSKNING I FOKUS

Det er kommet forslag fra studentpolitikere om å benytte hovedfagsstudenter i større grad i undervisningen. Østerud stiller seg kritisk til en slik utvikling. Han mener at kontakten mellom studentene og erfarne forskere er svært viktig, også på grunnfagsnivå.

­ Det er viktig ikke å bryte båndet mellom forskning og undervisning. Grunnfaget er porten til faget, og det er derfor viktig at de nye studentene møter gode lærere fra starten.

Østerud er spesielt bekymret for de videre konsekvensene for hovedfaget.

­ Når vi tar inn så mange studenter på grunnkursene, vil hovedfag bli den neste flaskehalsen. Lærerne må bruke mye tid på veiledning, og kurstilbudet blir dårligere. Når presset på de vitenskapelig ansatte blir for stort, blir det mindre tid til forskning, og vi har hatt tilfeller der forskere har forlatt universitetet på grunn av de dårlige vilkårene, sier Østerud.

­ Forskningen ved Universitetet i Oslo skal ikke bli dårligere, fastslår Smith.

Hun mener at det er viktig at forskerne har en beinhard holdning og sier nei til undervisning og veiledning ut over undervisningsplikten, slik at det blir tid til forskning og forskningsplikten blir ivaretatt.

­ Ved å undervise ut over undervisningsplikten skjuler vi nøden ved universitetet. I dag tar mange vitenskapelig ansatte ekstraoppdrag utenfor universitetet. Hva om de kunne ta slike oppdrag på timebasis på sitt eget institutt, slik det gjøres ved Det juridiske fakultet? undrer Smith.

SKJERMEDE FAG

Østerud mener at det er urimelig at hans fag er tvunget til å ta imot flere studenter, når medisin, odontologi og jus kun tar imot det antall studenter de selv ønsker.

­ Det er visse fag som er skjermet for press. Medisin, odontologi og jus er fortsatt lukket, mens andre fag, blant annet statsvitenskap, er salderingspost for de store ungdomskullene og blir stadig mer overbelastet, sier Østerud.

Smith mener at det ikke er mulig å åpne alle fag.

­ Det medisinske og Det odontologiske fakultet kan ikke åpnes da det ville bli for dyrt å opprette tilstrekkelig mange studieplasser på disse fagene. Det juridiske fakultet er umulig å åpne på grunn av rekrutteringssituasjonen, sier Smith.

Østerud mener at det derfor hadde vært ønskelig med opptak på hvert enkelt fag - ikke på fakultetsnivå.

­ I dag ser universitetsledelsen for mye på gjennomsnittstall og ikke på konsekvensene på de enkelte fagene, hevder Østerud.

­ Vi har kanskje ikke vært klar over at det er så ille som det er på enkelte fag, innrømmer Smith, og sier seg enig i at det kunne være ønskelig med differensierte opptak innenfor fakultetene, slik det er gjort med psykologi.

 

FAKTA

Stortinget vedtok i løpet av sommerferien at det skulle innføres en nasjonal åpning av de historisk-filosofiske (HF), de matematisk-naturvitenskapelige (MN) og de samfunnsvitenskapelige fakultetene (SV). Ved Universitetet i Oslo (UiO) er det opprettet 750 nye plasser ved HF, 650 ved SV, og 300 nye plasser ved MN. De som ikke får plass ved HF og SV ved UiO, blir tilbudt plass ved Universitetet i Tromsø. UiO har gitt tilbud om studieopptak til om lag 18500 studenter ­ 2600 flere enn i fjor.


Publisert 24. jan. 1996 21:11 - Sist endra 1. sep. 2014 13:02
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere