Gammelt utstyr rammer forskningen

Kjemisk institutt sliter med gammelt vitenskapelig utstyr. Bestyrer Knut Fægri med en røntgengenerator fra 1948. (Foto: Eva C. Mortensen)

AV SVEIN ARTHUR KALLEVIK

Ledelsen for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet roper nå et varsko for konsekvensene av gammelt, dårlig utstyr som ofte bryter sammen og som spiser av instituttenes midler til driftsutgifter. De anslår at det vil koste rundt 100 millioner kroner å fornye den eldste delen av det tunge vitenskapelige utstyret, og vil be om ekstrabevilgninger fra myndighetene.

Norges forskningsråd ber om en nasjonal «krisepakke» på 400 millioner kroner for å bedre situasjonen, skriver bladet Forskning.

Dekan Ingolf Kanestrøm sier at universitetene vil kjempe for samme sak og samlet be om mer penger fra departementet.

­ Forskningsmiljøene våre skal være blant de førende og ledende. Da er det nødvendig med utstyr som er moderne og som fungerer. Nå må det tas et krafttak, sier fakultetsdirektør Rune Fløisbonn.

En undersøkelse daværende NAVF (Norges allmennvitenskapelige forskningsråd) gjorde i 1991 viste at Universitetet i Oslo kommer dårligst ut når det gjelder utstyrsparken. Målt etter investert kapital var over 45 prosent av utstyrsparken ved UiO eldre enn ti år og bare litt over en firedel var yngre enn fem år.

STORE PROBLEMER

Det gamle utstyret skaper store problemer for instituttene. At maskiner står fordi reparasjoner må til, er vanlig. Ofte er utstyret så gammelt at reservedelen må spesiallages.

­ Bare vårt institutt har behov for 30 millioner kroner for å få et rimelig akseptabelt utstyrsnivå. I dag må vi bruke mye av driftsutgiftene for å få utstyr til å fungere. Når maskiner ikke fungerer, spises det av forskernes tid ­ enkelte ganger må de selv reparere maskinene, sier bestyrer Knut Fægri på Kjemisk institutt.

Både fra universitetets og myndighetenes side har det vært satt av lite penger til nyinvesteringer. I universitetets kortrapport 1994-1996 til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet heter det: «Vilkårene for forskningen ved Universitetet i Oslo hemmes i stadig større grad av at det mangler midler til oppgradering og utskiftning av vitenskapelig utstyr. Universitetet har fremmet forslag om økt bevilgning til vitenskapelig utstyr blant annet i budsjettforslagene for 1994 og 1995. Disse budsjettforslagene er ikke fulgt opp med vesentlige bevilgningsøkninger.»

­ Ved Fysisk institutt er det årlig satt av under 9000 kroner per ansatt til investeringer i vitenskapelig utstyr. Dermed er man helt avhengig av en finansiering fra Norges forskningsråd, sier bestyrer Eivind Osnes ved Fysisk institutt.

På Kjemisk institutt medfører problemer med røntgendiffraksjons-apparatene at man ikke tør å ta opp flere studenter, fordi man ikke kan stole på at utstyret fungerer. Av pulverrøntgenkameraene fungerer bare fire av ti.

KATASTROFALT

­ Det største presset når det gjelder hovedfagsstudenter er innen elektronikk der flere av maskinene er helt utrangerte. Det er katastrofalt at vi ikke har moderne utstyr for studenter som skal ut i næringslivet og drive med anvendt forskning, sier Osnes.

Det gamle utstyret fører til at hovedfagsstudenter bruker mye lengre tid enn normert. Også rekrutteringen av vitenskapelig ansatte rammes av utstyrssituasjonen.

­ Vi hadde en person innstilt som professor i organisk kjemi.

Et overslag fra hans side viste at han trengte cirka 600 000 kroner i utstyrsinvesteringer for å kunne drive sin virksomhet på et akseptabelt nivå. Disse pengene hadde vi ikke og måtte si at vi ikke kunne ansette ham, fordi vårt totale utstyrsbudsjett er på en million kroner, sier Fægri. Osnes bekrefter at folk takker nei til jobber på grunn av utstyret.

I NAVF-rapporten fremgår det at to tredjedeler av instituttledelsene ved de spurte forskningsinstitusjonene mente at utstyrsmangelen hemmer forskningen.