Uenighet om opptaksrammene til hovedfag


Kollegiet har vedtatt adgangsbegrensning til grunnstudiene og til hovedfag/høyere studietrinn ved alle fakultetene neste studieår. Uenigheten om antall nye hovedfagsplasser er stor.

­ Å øke rammene for hovedfag er ikke realistisk, sier dekan Tore Hansen ved SV. (Arkivfoto)

AV SVEIN ARTHUR KALLEVIK

De opptaksrammene Kollegiet vedtok tirsdag denne uken, spriker kraftig i forhold til forslagene fra HF, SV og Mat. nat. Fakultetene foreslo en lavere ramme enn den som nå er vedtatt.

Siden studieåret 1992/1993 har universitetet fått midler til 1230 nye hovedfagsplasser. Finansieringen er knyttet til normert studietid. Forutsetningene for økningen i kapasiteten er at den skal være varig. Fordi hovedfag er et toårig studium, har universitetet første året økt opptakskapasiteten med 60 prosent av antall tildelte plasser.

I et notat fra universitetsdirektøren heter det: «100 nye studieplasser på hovedfag gir dermed 60 opptatte studenter første år og 60 nye året etter. Gitt noe frafall skulle dette tilsi at universitetet varig kan øke opptakskapasiteten med dette antallet.»

Universitetsdirektøren mener at en slik varig økning ikke har skjedd, og frykter dermed et troverdighetsproblem overfor Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Han foreslo derfor en økning i forhold til rammen i 1994/1995 på 262 plasser til neste studieår. Dette er en økning på 60 prosent i forhold til tilførte studieplasser i 1994.

­ Fastsettingen av opptaksrammene er et spørsmål om troverdighet i forhold til departementet. Den opptaksøkningen vi forslår, er en oppfølging av 1994-rammene, sier studiedirektør Toril Johansson. Universitetet har frist ut måneden til å gi en tilbakemelding til departementet.

PROBLEMATISK

På dekanmøtet nylig viste det seg at fakultetene ikke deler universitetsdirektørens forståelse av hvordan tilføringen av nye studieplasser skal håndteres.

Dekan Tore Hansen ved SV opplever kollegievedtaket som problematisk.

­ Å øke rammene uten videre er ikke realistisk. Forslaget virker ikke vel gjennomtenkt, og det burde ha vært diskutert med fakultetene på forhånd. Jeg deler ikke universitetsdirektørens syn på hva økte rammer innebærer, sier Hansen. Han mener at man hvert år må se på opptaksrammene i forhold til det totale studenttallet, og ikke bare i forhold til opptaksrammen året før.

­ Rammen for hovedfag i pedagogikk var 180, men vi klarte ikke å fylle opp plassene. Denne underbookingen kompenserte vi med å øke rammene for andre fag. Hos oss har dette vært et fordelingsproblem. Vi har økt opptaket slik vi skulle, sier Hansen.


Publisert 24. jan. 1996 21:08 - Sist endra 1. sep. 2014 12:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere