Kollegiets sammensetning endres


Ifølge den nye universitetsloven skal Kollegierådet bestemme Kollegiets sammensetning og foreslå minst én av de eksterne representantene. Kommunen skal foreslå samme antall. Men det er departementet som får det siste ord.

Dekanus Bjarne Hoodne leder kollegierådet. (Foto: Eva C. Mortensen)

AV RAGNHILD BUGGE

Dette er resultatet etter at loven nå er behandlet av Odelstinget. Universitetet får dermed mindre selvråderett enn tidligere antatt, da man gikk inn for at institusjonene selv skulle avgjøre hvem som skulle være eksterne representanter.

Det som imidlertid står fast, er at Kollegiet fra januar neste år skal ha ni (som i dag), elleve eller tretten medlemmer. Minimum to av dem og maksimum fire skal være eksterne. I juni vil Kollegierådet ta stilling til størrelsen og sammensetningen. Det vil også diskutere hvilken type kompetanse universitetet vil hente inn utenfra.

­ Selv om det er Kollegierådet som skal fatte vedtak, ønsker vi oss en bred debatt rundt disse spørsmålene og tar gjerne imot synspunkter fra alle som har gjort seg opp en mening, sier dekan Bjarne Hodne, som er Kollegierådets leder. Personlig mener han at de eksterne bør hentes fra offentlig sektor, næringslivet eller kulturlivet.

­ Intensjonen er at de skal tilføre universitetet noe nytt, og da er det ikke noe poeng å trekke inn personer fra andre vitenskapelige institusjoner eller forskningsinstitutter, sier han. Hodne mener at stemningen ved universitetet gjør det mest aktuelt å legge seg på minimumstallet for ekstern representasjon, noe som vil sikre at de vitenskapelige kommer i flertall i kollegiet, slik de er i dag.

KAMP MELLOM GRUPPERINGER

Den nye universitetsloven legger opp til at de vitenskapelige alene eller sammen med studentene skal være i flertall. Hodne tror likevel det er sannsynlig at det blir de vitenskapelige ved Universitetet i Oslo. Samtidig har han stor forståelse for at de teknisk- administrativt tilsatte ikke vil akseptere en for svak representasjon. På papiret er det fullt mulig at denne gruppen bare får ett medlem i et kollegium på 13 personer.

­ Et rått tips ut fra alle de hensyn som må tas, er at vi ender på 13 medlemmer, sier han, men understreker samtidig at det er Kollegierådet samlet som må fatte avgjørelsen.

ENDREDE OPPGAVER

Hodne tror diskusjonen rundt Kollegiets sammensetning og maktkonstellasjonen mellom de ulike grupperingene vil føre til en fornyet diskusjon om Kollegiets fremtidige oppgaver.

­ Hvordan skal det fungere og hvilke saker skal det beskjeftige seg med? Bør flere saker delegeres direkte til rektor, eller bør det nedsettes et arbeidsutvalg som tar seg av løpende saksbehandling mellom møtene? Disse og liknende spørsmål må avklares for at universitetet skal få et godt fungerende og effektivt styre som er et attraktivt organ å sitte i også for personer utenfor forskningsverdenen, sier Hodne.

LAGTINGET NESTE

Universitetsloven ble behandlet av Odelstinget 21. mars. Innen 48 timer skal den også behandles av Lagtinget. Hvis det mot formodning skulle oppstå uenighet her, vil den gå videre til et samlet storting.


Publisert 24. jan. 1996 21:07 - Sist endra 1. sep. 2014 12:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere