Glimt fra Blindern i bøkenes verden

Tett i tett står de. Smyger seg inntil hverandre med historiene sine godt tilknappet bak stive permer. Bøker. Leter du lenge nok, finner du kanskje en bok om lunsjer på Frederikke, studentfester og kjedelige forelesninger.

AV SVEIN ARTHUR KALLEVIK OG EVA C. MORTENSEN (FOTO)

  • DA ALT VAR NYTT
  • OM STILLHET OG SJEKKING
  • ALLES KJ&Aelig;RE FREDERIKKE
  • EN BOKHANDEL TIL BEGJ&Aelig;R?
  • DET VAR PÅ 70-TALLET DET SKJEDDE
  • SÅ VAR DET EKSAMEN...
  • LITTERATUR:

    Studentlivet kan være både til inspirasjon og frustrasjon. For når skribenter og forfattere setter seg ned for å skrive fra universitetsmiljøet i Oslo, er det først og fremst studentlivet de beskriver. Vi jaktet litt i bibliotekenes bokhyller og fant spennende, morsomme og sorgtunge historier.

    Dag Solstads Geir i Irr! Grønt! møtte campus en smule forvirret, for universitetet var jo så stort.

    Arkivfoto

    <<Plutselig befant han seg på universitetet på Blindern. Bygningene raget mot himmelen. Det var midt på dagen, sola sto på sitt høyeste. De høyeste bygningene var så høye at man kunne kalle dem skyskrapere og de virket enorme for Geir som befant seg dypt ned på jorden, på brolegningen imellom dem. Han sto der, alene, midt på plassen, mellom bygningene, og var meget forvirret.>>

    Mange av forfatterne har selv studert på Blindern eller i sentrum, og hørt på kjedelige forelesninger slik antihelten Christian Humle må gjøre det i romanen Amatøren av Lars Saabye Christensen.

    <<- Jeg kjeder meg ihjel, hvisket jeg og lente meg forover.

    - Hysj. Det er viktig det han snakker om nå!

    Jeg lukket øynene igjen og etter en stund ble foreleserens stemme til en monoton dur. Den minnet om et trekkspill. Han snakket om dialektene i Telemark.

    Foto: Eva C. Mortensen

    ....Jeg tenkte på om det virkelig gikk an å kjede seg ihjel. Kanskje man har en eller annen kjertel inni kroppen som slår seg helt vill hvis man kjeder seg for lenge av gangen. Da skulle jeg hvertfall vært død for lenge siden.>>

    DA ALT VAR NYTT

    Gerd Brantenberg husker godt da alt var nytt på Blindern i For alle vinder.

    <<Ennå mens mursteinen var ny og glatt og rød, og sementen så nystøpt at det luktet av den, fyltes auditoriene i Sophus Bugges hus med unge mennesker. På dette tidspunkt var de fleste bygningene på Blindern under oppføring eller på planleggingsstadiet. Men blokkene til det historisk-filosofiske fakultet lå der, administrasjonsbygget og det såkalte Velferdsbygget, som inneholdt en kafeteria så svær at det var vanskelig å se fra den ene veggen til den andre. Alt var flunkende nytt, og innrettet slik at man skulle bli så nervøs som mulig. Hit kom tusenvis av mennesker, de fant en plass blant kokte poteter og kålruletter og et hav av ukjente ansikter, de gikk med raske skritt og ringperm under armen på veiene mellom blokkene, målbevisste og uten å hilse på noen, og var de av hunkjønn, forsvant de rett ned en trapp på Sophus Bugges hus, og inn i et kjemperom med åtte båsdører, og her stilte de seg foran et digert speil. I rader på ti-femten stykker stirret de på speilbildet der inne, og smurte på seg lebestift. Så grep de ringpermene og fortsatte på raske, høyhælte sko inn mot forelesning.>>

    OM STILLHET OG SJEKKING

    Det som kjennetegner et universitet mest, er kanskje lesesalene, der stillhet er et must og fagboka bibelen.

    <<Her satt de: under skiltet med STILLE, time etter time, tause, leste, samlet kunnskaper, leste, noterte det de leste, leste igjen, time etter time. Geir forsto plutselig at her var den usynlige ungdommen som avisene så ofte henviste til. Den ungdommen som man så gjerne ville trekke fram fra det ubemerkede, den ungdommen som man karakteriserte slik: Den prektige, den egentlige ungdommen, den som ingen gir publisitet fordi den ikke lager bråk,>> skriver Dag Solstad i Irr! Grønt!

    Arkivfoto

    Stille er det ikke rundt Greta i Jan Kjærstads Homo Falsus, som blir forsøkt sjekket opp til stadighet.

    <<Hun merket lærernes blikk, fikk drøssevis med mer eller mindre fantasifulle invitasjoner fra gutter om å bli med ned i labyrinten under SV-bygget, til øvingslokalene i kjelleren under Niels Treschows hus, (en gang hadde hun til og med i sinne slengt et glass vann i ansiktet på en frekk fyr), hun hadde møtt nok av kåte øyne, men oversett det.>>

    ALLES KJæRE FREDERIKKE

    Frederikke fikk for et års tid siden ny makeup og frisyre, men minnene om kantinen som så ut som en flyhangar, har nok flere enn Iver B. Neumann. I novellen <<S>> gir han oss denne stemningsrapporten:

    <<Utenfor Frederikke står staken med det hvite lyset tent. Plastposemåkene duver i knehøyde. Lise svinger forbi en skittenrosa sjelekis og inn. Opp trappen. <<Hva gjør disse folka når de ikke sover?>>.

    Foto: Eva C. Mortensen

    Utbrettede Dagbla' spiser dagens i hangaren. <<Sover. To måneder igjen til eksamen, jeg får ikke gjort noe. Men Nico spiller på Chateau i overmorgen.>> Gamle grillen ligger innerst. Sigarettrøk eneste interiør, holder møllen borte. Firkantfisken svømmer dypere ned i risen for hvert skritt Lise tar. Borte ved vinduet vinker det i en hånd.>>

    EN BOKHANDEL TIL BEGJæR?

    Å studere krever at man har litteraturen for hånden, derfor blir det naturlig å dra innom Akademika. Bare for å konstatere at pensumbøker er knalldyre og at studielånet aldri strekker til. Hovedpersonen i Roy Jacobsens Seierherrene har også tatt turen innom:

    <<Forberedende. Jeg står i bokhandelen på Blindern og blar i filosofibøker, logikk, metodelære, Arne Næss over hele fjæla, tenker på fattern, hvis eneste befatning med filosofi er kapitlet i Otto von Porats memoarer (fatterns yndlingslitteratur), om bokseren som driter ut filosofen - Næss (<<Jeg skal lære dere noe om livets alvor, jeg, små jævler!>>) Skal jeg gå lenger enn det? Nå begynner jeg ihvertfall nederst igjen, utfordring? Jada. Er det mitt fag? Tja. Og gidder jeg?>>

    DET VAR På 70-TALLET DET SKJEDDE

    Skru tilbake tiden til 1970-tallet. Det var opprør og hippie-tid, ikke minst på Universitetet i Oslo. Første dag i en ny tilværelse skildret av Arnstein Bjørkly i novellen Repetitio mater studiorum est:

    <<Idet de går inn i Domus Media legger han også merke til at Daria bærer FNL-merket på sitt bryst, det forsvant bare blant alle fargene. Så blir de ropt opp i tur og orden for å motta Borgerbrevet i Universitetets Urbygning. Så går DC ut og konsumerer radikalt. Daria enser ham knapt i det hun forsvinner inn i sin spennende tilværelse. Likevel, han ER noe. Hellig er studentens skall.>>

    Så VAR DET EKSAMEN...

    Eksamensnerver med svettetokter og søvnløse netter. Sprenglesning av de siste 400 sidene de siste to dagene. Må jo komme gjennom pensum før eksamensdagen, som bare plutselig er der. I Amatøren fortoner den seg slik:

    <<Da jeg kom inn på lesesalen på Sophus Bugge kjente jeg de harde dunkene i brystet igjen og bena mine stanset momentant. Jeg har aldri sett så mange bleke og fortvilte ansikter før. Jeg merket hvordan min egen ansiktsfarge også rant av som billig sminke og jeg holdt på å miste colaflasken i gulvet. En av de pensjonistene som alltid stiller opp som eksamensvakt kom bort til meg og spurte hvilket fag jeg skulle opp i.

    - Norsk grunnfag fikk jeg stammet frem.

    Hun klappet meg beroligende på skulderen og leide meg bort til en plass.>>

    LITTERATUR:

    Når det tause får ord på seg... Studentnoveller i utvalg ved Lars Saabye Christensen, Cecilie Løveid og Gunnar Sivertsen, Universitetsforlaget, 1983
    Amatøren, Lars Saabye Christensen, Cappelen, 1977
    Seierherrene, Roy Jacobsen, Cappelen, 1991
    Gerd Brantenberg, For alle vinder, Aschehoug, 1989
    Dag Solstad, Irr! Grønt!, Aschehoug, 1969
    Jan Kjærstad, Homo Falsus, Aschehoug, 1984


  • Publisert 24. jan. 1996 21:06 - Sist endra 1. sep. 2014 12:54
    Legg til kommentar

    Logg inn for å kommentere

    Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
    Opprett ein WebID-brukar for å kommentere