UiO lanserer nye tiltak mot seksuell trakassering

I dag vedtas nye etiske retningslinjer på universitetsstyremøtet.  I tillegg legges sluttrapporten til  ressursgruppa ledet av professor på Det juridiske fakultet, Ragnhild Hennum, fram. Den inneholder en tiltak som hvordan man møter nyansatte, rus, bruk av sosiale medier blant annet. Forslagene er tilsendt de aktuelle avdelingene.

Her kan du se de nye retningslinjene når de blir lansert:

Her kan du se sluttrapport og langtidsplan:

Diskuterer gråsonene

Ressursgruppa har det siste året kartlagt risikofaktorer for seksuell trakassering, og holdt kurs og workshoper. Til det har de brukt Likestillings- og diskrimineringsombudets risikokartleggingsverktøy. Hege Elisabeth Løvbak, saksbehandler for ressursgruppa, og seniorrådgiver for likestilling ved avdeling for personalstøtte mener kursene har vært øyeåpnere både for deltakere og kursholdere.

– Nå er vi i gang med kursene på lavere nivå. Diskusjonene vi får er kjempenyttige, både for lederne og oss. Det er jo vanskelige spørsmål, med mye gråsoner, sier hun.

De vanskeligste situasjonene er det som har blitt diskutert hyppigst. Gråsonene, som de gjerne kalles. Det er der de største utfordringene ligger ifølge Hennum, som er enig i at det ikke alltid er lett å vite hvor grensene går.

– Det er jo ikke alltid et fasitsvar. Alle vet at det ikke er greit å klype kollegaen i puppen på julebordet. Skulle vi bruke sånne eksempler blir det en kort diskusjon. Det er viktigere å diskutere saker der grensene er uklare, sier hun.

Samtalen fortsetter

Begge er enige i at dette arbeidet har vært lett å rekruttere til, og dette er til en viss grad på grunn av MeToo, det internasjonale fenomenet som skapte rekordstor oppmerksomhet om omfanget av seksuell trakassering i arbeidslivet. Dette er en samtale som fremdeles pågår, og mange er interessert i å ta del i. Etter at topplederne har vært på kurs står nå fakultetene og instituttene for tur. Det har alle stilt seg positive til.

– Vi er i gang med kursrunde nummer to, nå for ledere på lavere nivå i organisasjonen. Det medisinske fakultet er pilot. De kontaktet faktisk oss, og sa «vi vil gjerne være først ut», forteller Løvbak.

Og nettopp samtalen om hvordan man ønsker å ha det på arbeidsplassen håper de at enhetene fortsetter også etter kurset er avsluttet. 

– Det viktigste er bevisstgjøringsarbeidet i det daglige. Hvordan snakker vi med og til hverandre? Hvem har makt og hvem har ikke makt, og hva betyr det, spør hun.
For enheter som har mindre allmenne utfordringer som retningslinjene ikke fanger opp, foreslår Løvbak at man også kan bli enige om lokale retningslinjer.

– Jeg vet om forskergrupper som samarbeider mye med forskere i andre land, og har andre utfordringer enn de vi kan ta beskrive i retningslinjene. Man vet hvilke konkrete problemstillinger som kan oppstå. Derfor tenker vi at man må ta den samtalen, hele tiden, i de ulike miljøene, sier hun. 

Maktforskjeller krever bevissthet

Universitetet er hierarkisk inndelt. Det er mange unge med lite makt, og mange eldre med mye makt, både formell og uformell. Én til én- kontakt er en stor del av hverdagen på UiO, og de er ofte mellom to mennesker med vidt forskjellig plass i hierarkiet. Derfor er det noen spesielle utfordringer her på universitetet.

I tillegg kjennetegnes UiO også av at det er litt flytende grenser mellom jobb og privatliv. Det er lange dager, og seminarer som avsluttes med noe å spise og drikke. Hennum beskriver utfordringen mer et eksempel fra sin egen arbeidsplass på juridisk fakultet.

– Ved det fakultetet jeg arbeider på har vi vitenskapelige assistenter. De jobber og sitter sammen med oss når de skriver master. Det hadde vært helt urimelig hvis de ikke skulle komme på julefesten eller sommerfesten. Men det krever at vi tenker gjennom rollen vi har som fast ansatte i møter med vitenskapelig assistenter i sosialt lag. Det er i utgangspunktet et ujevnt maktforhold som gjør at vi bør tenke gjennom hva vi sier og gjør. Tilsvarende er det i møtet med stipendiater, sier hun.

For å være sikker på at man oppfører seg på den måten rollen krever må man ha en bevissthet om sin egen makt. Akkurat det, innrømmer Hennum at kan være vanskelig.

– Vi liker å tenke at vi er likestilt. Vi liker ikke elite, og det er ingen som melder seg inn i eliten. Da kan vi komme i situasjoner hvor vi overser makten vi har. Det er det viktig at vi er bevisst på. Man har makt i form av en rolle, alder eller kjønn, og ofte alle tre, sier hun.