Stiller til valg for å representere utlendingene

Tyske Florian Weber synes det er på tide at de internasjonale forskerne er representert i universitetsstyret. Derfor stiller ph.d.-stipendiaten til valg selv.

KULTURKRASJ: – Når været er sånn som dette, forsvinner folk klokka to, etter først å ha hatt lange kaffepauser i sola. Folkene i administrasjonen klager på at de har mye å gjøre. Men jeg ville også vært travel om jeg bare jobbet fire timer om dagen! sier ph.d.-student og UiO-styrekandidat Florian Weber.

Foto: Ola Sæther

I dag åpner det elektroniske valget av ny representant for de midlertidige, vitenskapelige ansatte i universitetsstyret. Kandidatene er tre kvinner og to menn, fra fem ulike fakulteter.

Ph.d.-studenten Florian Weber skiller seg ut med erklæringen om at han stiller til valg for «spesifikt å representere utenlandske midlertidige ansatte ved UiO».

Les også: Fem midlertidige ansatte vil inn i UiO-styret

UiOs styre

* Universitetsstyret er UiOs øverste organ. Styret har elleve medlemmer og består av styreleder, tre medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. Rektor er styrets leder.
* Styremedlemmene velges hvert fjerde år. Unntaket er studentene og representanten for de midlertidige, vitenskapelige ansatte, som velges årlig.
* Det elektroniske valget av representant for de midlertidige, vitenskapelige ansatte pågår fra 28. mai klokken 0800 til 4. juni kl. 1200. Stemmerett har midlertidige, vitenskapelig ansatte med minst 50 prosent stilling og ansatte med midlertidig stilling som professor II. Det skal velges én representant og to vararepresentanter. Til sammen skal begge kjønn være representert.

Dette er de fem kandidatene:

Henriette Nilsson Tøssebro, stipendiat ved institutt for offentlig rett, Det juridiske fakultet (nåværende vara til universitetsstyret)
Ingrid Lossius Falkum, forsker ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk, Det humanistiske fakultet (nåværende medlem av universitetsstyret)
Magnus Løberg, førsteamanuensis ved Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet
Florian Weber, stipendiat ved Institutt for klinisk odontologi, Det odontologiske fakultet
Sissel Jentoft, forsker ved CEES Senter for økologisk og evolusjonær syntese, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Bekymret for styresammensettingen

Etter å ha jobbet i litt over ett år som stipendiat ved Institutt for klinisk odontologi, er tyske Weber usikker på hvor godt de internasjonale forskernes stemmer blir hørt av universitetsstyret. I dag er det bare eksternt medlem Anne Marie Engel fra danske Lundbeckfonden som representerer utlandet i styret.

– Dersom det kun er nordmenn som representerer UiOs vitenskapelige ansatte, hvordan sikrer man da at også de internasjonale forskernes erfaringer og kunnskap blir tatt hensyn til og dratt nytte av? undrer Weber.

Les også: Internasjonale forskarar ved UiO vil inkluderast betre

Hvor stor andel de «internasjonale» ansatte utgjør i gruppen midlertidige, vitenskapelige ansatte, har ikke UiO noe tall på. Men kommunikasjonsrådgiver Marianne Andenæs opplyser til Uniforum at det i 2017 var om lag 1000 internasjonale forskere på UiO. 400 av dem kategorisert som ansatte, mens de øvrige 600 var registrert som gjesteforskere. Her må det dessuten tas høyde for feilkilder, så som at tallene er basert på hvor personen reiser inn fra, ikke hvor de er fra.

Problemer i kø

Det var mens Weber hadde et kortere opphold på UiO som masterstudent, at han fikk tilbud om stillingen som stipendiat på OD-fakultetet.

Mange av utfordringene de internasjonale forskerne møter, er de samme nå som den gang, konstaterer han.

– Å skaffe seg bolig er et problem for mange. En jeg kjenner måtte flytte med familien to ganger den første måneden. Så tar det evigheter før administrasjonen gir deg de riktige tilgangene, slik at du kan begynne å jobbe. Og ingen forteller deg før du kommer at du bør beregne en del tid på å opprette en norsk bankkonto. For hvis du overfører lønnen din til en utenlandsk konto, kan det hende du må betale gebyr. Selv levde jeg på sparepenger i fire–fem måneder før jeg fikk opprettet norsk bankkonto, forteller stipendiaten.

– Riktignok er nettsidene for utenlandske forskere blitt bedre i det siste, men i starten fikk jeg ikke informasjon om noe, sukker han.

Frykter fleksitiden

I tillegg til oppstartsutfordringene, er hele den norske arbeidskulturen en gåte for mange utenlandske arbeidstakere, beskriver Weber. For hvordan samarbeide med folk som ikke er til stede?

I valgplattformen sier han det slik:

«Den norske sommerferien og "fleksible" kjernearbeidstid er fryktede vilkår for alle utenlandske forskere som er avhengige av sine lokale samarbeidspartnere.»

– Hva mener du med det?

– Jeg kom til UiO i april i fjor. Etter hvert trengte jeg å bruke noe utstyr fra Kjemisk institutt til forskningen min. Først hadde de ikke tid til å hjelpe meg. Så var det plutselig sommerferie, og jeg fikk beskjed om at jeg måtte vente til i slutten av august. Men hva skulle jeg liksom gjøre i mellomtiden? Lese aviser?

Les også: – De fleste midlertidige ansatte får aldri med seg hvordan universitetet drives

For en stipendiat som gjerne jobber til seks-sju på ettermiddagen, passer det dårlig med kollegaer som kommer sent og går tidlig, slår Weber fast. Og det er særlig de teknisk-administrative ansatte han sikter til når han peker ut på det strålende været og sier:

– Når været er sånn som dette, forsvinner folk klokka to, etter først å ha hatt lange kaffepauser i sola. Folkene i administrasjonen klager på at de har mye å gjøre. Men jeg ville også vært travel om jeg bare jobbet fire timer om dagen!

Snakker helst engelsk

Dagen Uniforum møter Weber, har han tidligere på dagen tatt eksamen i norsk. Kursutgiften på om lag 12 000 kroner dekkes av UiO – men da muligens av samme pott som prosjektpengene hans, er han blitt fortalt.

– Prosjektpengene burde brukes på forskning, ikke på språkkurs, klager Weber på engelsk. Han er nemlig fortsatt ikke trygg nok i norsk til å la seg intervjue på norsk. Utsiktene til å forbedre norsken, er han dessuten usikker på. På jobb er arbeidsspråket engelsk, og penger til å gå på norsk 3-kurset, finnes ikke.

– Universitetsstyrets språk er norsk. Hvordan blir det for deg, om du blir valgt?

– Jeg leser og forstår norsk relativt bra, men om jeg skal si noe på styremøtet, vil jeg nok snakke på engelsk, antar Weber.

Håper å skille seg ut

I tillegg til punktene som handler om vilkårene for internasjonale forskere, har Weber også noen punkter som gjelder alle. Disse har overskriftene «Transparent økonomi», «Fleksibelt PhD-program», «Styrke samarbeidet mellom fakultetene» og «Sikkerhet på arbeidsplassen».