Jusdekanen: – Vi fikk en annen rapport enn vi bestilte

– Noen har spurt oss hva de egentlig har sagt ja til å delta i, sier jusdekan Dag Michalsen om intervjuene som avdekker seksuell trakassering på fakultetet.

FLOMBELYSNING: – Vi har en tydelig bevissthet på likestilling, og nå har vi også fått flombelysning på seksuell trakassering. Det er bra, sier jusdekan Dag Michalsen.

Foto: Martin Toft

En rapport som blant annet avdekker seksuell trakassering ved Det juridiske fakultet har fått en del oppmerksomhet det siste halvåret. Få har imidlertid lest den, da den ifølge fakultetet bryter med forskningsetiske regelverk (se faktaboks).

Fredag omtalte Khrono en e-post dekan Dag Michalsen har sendt til fakultetets ansatte, der han beklager overfor dem som har opplevd seksuell trakassering. Avisa skriver også at fakultetet nå jobber med å anonymisere den ni måneder gamle likestillingsrapporten, slik at den kan publiseres. Det var fakultetet selv som bestilte rapporten, som en del av fakultetets likestillingsarbeid.

Rapport om likestilling på Det juridiske fakultet

* I november 2016 mottok Det juridiske fakultet en rapport om likestillingssituasjonen på fakultet. De hadde selv bestilt rapporten som er skrevet av blant andre forskeren Trine Rogg Korsvik.
*Korsvik dybdeintervjuet 48 kvinner og menn i faste, vitenskapelige stillinger. Flere av disse fortalte forskeren uoppfordret om seksuell trakassering. Både fakultetet og Forskningsetisk utvalg på UiO har konkludert med at denne delen av rapporten bryter med nasjonale forskningsetiske retningslinjer. Rapporten er derfor ikke publisert. Det vil den bli så snart fakultetet får anonymisert den.
* Kvinner er fortsatt underrepresenterte i akademiske toppstillinger på Det juridiske fakultet ved UiO, til tross for at kvinner har vært i flertall blant studentene i 20 år.

* Les også: Trine Rogg Korsvik: Kvinnelige jurister i akademia: ikke lenger «inntrengere i en mannskultur»? (Tidsskrift for kjønnsforskning, 2017)

Kilder: Khrono og Trine Rogg Korsvik/TFK

– Fikk ikke det de bestilte

Da Michalsen mottok rapporten før jul i 2016, var hans første tanke å publisere den med en gang.

– Men da vi så nærmere på den, oppdaget vi at rapporten var mangelfullt anonymisert. Vi kunne ikke publisere en rapport med så mange brudd på det forskningsetiske regelverket, forklarer dekanen overfor Uniforum.

Ifølge Khrono konkluderte også UiOs forskningsetiske utvalg på et tidspunkt at rapporten strider mot nasjonale retningslinjer for forskningsetikk.

Rapporten ligger fortsatt hos fakultetets likestillings- og mangfoldsutvalg som i sin tid bestilte rapporten. Arbeidet med å anonymisere den er godt i gang.

– Jeg ringer hver uke for å høre om de snart er ferdige, sier Michalsen, som vedgår at dette arbeidet gjerne kunne vært satt i gang tidligere.

– Hvordan har fakultetet endt opp med en bestilt rapport dere verken kan publisere eller diskutere?

– Fakultetet har bare ansvar for det vi har bestilt. Og når vi får en noe annen rapport enn den vi bestiller, må vi tenke oss om, svarer dekanen.

I følge Michalsen svarer ikke rapporten helt ut på det opprinnelige mandatet.

– Rapporten er delt i to deler, og det er delen med de kvalitative intervjuene som er problemet og der man kan diskutere rapportens metode. Nettopp dette gjør at den fort kan bli vanskelig å benytte i et likestillingsarbeid, beklager dekanen.

– Har juristene som ble intervjuet takket ja til å stå fram i en ikke-anonymisert rapport?

– Nei, ikke i henhold til de forskningsetiske prinsippene som gjelder for slike intervjuer, og noen har kommet til oss og spurt hva de egentlig har sagt ja til. Det er litt overraskende at rapportforfatteren ikke helt har tatt dette til seg, sier Michaelsen.

Overrasket over dekanens uttalelse

Trine Rogg Korsvik har forfattet delen av rapporten som må bearbeides. Hun er svært overrasket over å høre at dekan Dag Michalsen sier at rapporten ikke er hva fakultetet bestilte.

– Det var Inga Bostad, lederen for Likestillings- og mangfoldsutvalget og direktør for Norsk senter for menneskerettigheter som ba meg om å foreta undersøkelsen. Og fra begynnelse til slutt var vi i tett dialog om hvordan undersøkelsen skulle foretas, om hvem som skulle intervjues og hvilke spørsmål som skulle stilles, sier Korsvik.

Undersøkelsen skulle være en oppfølging av en tilsvarende undersøkelse utført blant fakultetets kvinnelige stipendiater.  

– Da rapporten ble forelagt dekanatet i desember 2016 uttrykte de at de var svært fornøyde med jobben som var gjort, framhever Korsvik.

– Rapporten min var anonymisert

At rapporten bryter med forskningsetiske prinsipper, er Korsvik helt uenig i.

– Oppgaven min var å utforske rekrutteringssituasjonen. En del av det blir da å se på arbeidsmiljøet. Det var frivillig å delta og jeg stilte åpne spørsmål. Informantene snakket og snakket, det var nesten som å trykke på en knapp, sier forskeren, og understreker at seksuell trakassering var noe flere kom innpå av seg selv.

– Hvorfor anonymiserte du ikke intervjuobjektene?

– Jeg gjorde det. Rapporten min var anonymisert. Jeg brukte verken navn, institutt eller fag, påpeker Korsvik.

– Jeg synes det er merkelig at fakultetet ber en forsker om å foreta en undersøkelse blant fakultetets ansatte for å undersøke rekrutteringssituasjonen, og deretter synes det er problematisk at de er blitt intervjuet? Spesielt siden arbeidet ble foretatt i full overensstemmelse med oppdragsgiver, og siden rapporten har vært gjennom mange runder med omskrivinger for å sikre anonymiteten. Men det er klart, det er jo åpenbart at det er de juristene ved fakultetet som er intervjuet, det lar seg ikke anonymisere, fortsetter hun.

Sammenligner med rapport fra HF

Korsvik sammenligner rapporten med en tidligere rapport bestilt av IAKH på UiO. I 2013 forfattet Cathrine Egeland ved Arbeidsforskningsinstituttet (HiOA) rapporten ”Historie – et guttefag? – En undersøkelse av kjønnsubalansen ved Seksjon for historie, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo”. 

– Den ligger åpnet tilgjengelig på nett, og er ikke noe mer anonymisert enn rapporten jeg leverte, sier hun.

For tiden er Korsvik i god dialog med nåværende leder av Likestillings- og mangfoldsutvalget, Herman Bruserud.

– Vi har kuttet mye i delen om arbeidsmiljøet, slik at rapporten snart kan publiseres, sier hun. 

Ikke misfornøyd med hele rapporten

Rapporten er delt i flere deler. Delen som omhandler studier og lærebøker er dekanen godt fornøyd med. Og basert på denne ble det allerede tidligere i år satt i gang tiltak på masterstudiene i rettsvitenskap.

– Vi har satt inn tiltak for å øke kvinneandelen blant faglærerne, og vi går gjennom pensum med et likestillingsblikk, sier Michalsen.

Denne delen av rapporten kunne ifølge dekanen godt ha vært publisert allerede, men fakultetet mente at en samlet rapport var det beste.

Likestilling er svært viktig for Det juridiske fakultet, framhever dekanen.

– Jus er slett ikke verst på likestilling sammenlignet med andre fakulteter. Vi har en tydelig bevissthet på likestilling og nå har vi også fått flombelysning på seksuell trakassering. Det er bra. Målet er et godt arbeidsmiljø, konstaterer han.

– Blant studentene er det nå 70 prosent kvinner. Og gjennomgående er det flere kvinner enn menn som tilsettes i vitenskapelige stillinger. I tillegg er det en generasjon av menn som snart går av, fortsetter dekanen.

Han trekker også fram et ganske nytt tiltak:

– Fagene på fakultetet vårt er tett knyttet til fagansvarlige professorer som har preget fagene med sine bøker og forelesninger. Fakultetet innførte nylig den regel at ingen skal ha faglæreransvar i mer enn to perioder. Slik kommer nå langsomt men sikkert flere kvinnelige tilsatte med faglæreransvar, og bidrar til å skape flere kvinnelige rollemodeller for studenter og unge forskere.

Flere måter å si fra på

Jusdekanen sier til Uniforum at han ikke har grunnlag for hevde verken at seksuell trakassering er et stort eller et lite problem på fakultetet. Men han er kjent med at det har forekommet.

Jeg har sendt en e-post til alle ansatte der jeg beklager overfor dem som har opplevd dette. Vi har selvsagt nulltoleranse og vi må lage en kultur der det er enkelt å si i fra, slår han fast.

I denne e-posten står det ifølge Khrono at «Fakultetsledelsen er i gang med å vurdere om eksisterende tiltak mot uønskede hendelser som dette er tilstrekkelig, vurdere andre tiltak for å sikre at alle har det arbeidsmiljøet de har krav på og sørge for at det skapes en kultur for å kunne si i fra om slik atferd».

– Hvordan kan det ha seg at dere ni måneder etter at rapporten er levert, fremdeles sitter og vurderer tiltak? Er ikke det veldig lang saksgang?

– Det blir ikke helt riktig å si det på den måten. UiO og det juridiske fakultet har allerede flere eksisterende ordninger for å si fra om uønskede hendelser. Det vi må vurdere, er om det kanskje må bli enda enklere å si fra. Men dette må i så fall gjøres i samarbeid med UiO. Eventuelle nye tiltak må samordnes med de som allerede eksisterer, som Si fra-systemet. Dette er ikke gjort over natta, understreker dekanen.

På det juridiske fakultetet finnes det også en annen, uformell måte å si fra på.

– Den som trenger noen å snakke med, ikke nødvendigvis om seksuell trakassering, kan også gå til enkelte av de kvinnelige seniorprofessorene. Dette er helt uformelt og privat, men det er klart at fakultetet er glad for at slike uformelle ordninger også kan virke til det beste. Nettopp fordi ordningen er uformell, vil nok noen benytte den, antar Michalsen.

– Hvordan får folk vite om dette «tilbudet»?

– Det er nok uformell kunnskap, miljøene her er jo ikke så store.

Av Helene Lindqvist
Publisert 4. sep. 2017 05:30 - Sist endra 7. sep. 2021 11:01
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere