– Vi er prinsipielt enige i de justeringene som regjeringen foreslår, og i at kvalitet skal vektlegges i større grad, sier prorektor Ragnhild Hennum ved Universitetet i Oslo til Uniforum.
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 blir tatt i mot med stor ro i ledelsen på UiO.
Ventet ingen overraskelser
Nye indikatorer for finansiering av universitets- og høgskoelsektoren
NY Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet
- Indikatoren skal gi insentiv til mer samspill med arbeids-, samfunns- og næringsliv.
NY Uteksaminerte kandidater
- Indikatoren skal gi insentiv til tettere oppfølging av studentene og økt gjennomføring.
BEHOLDER: Doktorgrads-kandidater
- Åpen budsjettramme med en fast sats per kandidat vil sikre at insentivet har en kjent styrke og det vil sikre tettere kobling mellom institusjonenes egne resultat og uttelling.
UTVIDER: EU-indikator
- EU-indikatoren blir utvidet til å gjelde alle inntekter fra EU, dvs. inkludert blant annet utdanningssamarbeid og interregionalt samarbeid.
JUSTERER: Publiseringsindikator
- Endringene vil sikre at alle fagområder vil telle like mye, og det blir vanskeligere å regne ut publiseringspoeng for hver forsker.
– Alle var spente på omleggingen av finansieringssystemet, men samtidig ventet vi ingen store overraskelser, sier Hennum.
Hun forteller at universitetene nå får mindre penger for antall studiepoeng, og mer penger for fullførte grader. Det vil si at UiO får god uttelling for de integrerte mastergradene, men siden det ikke kommer friske midler, gir endringene minimale utslag for UiO.
Endringene fører til at UiO får 60 millioner kroner mer i resultatbasert finansiering. Det er en økning på fire prosent, men bare halvparten av dette kommer i 2017. Til gjengjeld reduseres grunnbevilgningen, slik at den totale rammen krymper med rundt en million. I realiteten er det en endring på null prosent av en totalsum på 5,3 milliarder.
En håndfull nye stipendiater
Regjeringen vil bruke 48 millioner kroner på 120 nye rekrutteringsstillinger. Av disse skal 80 gå til universiteter og høyskoler, men UiO får bare en håndfull nye stillinger.
Blant de andre forslagene er en økning på 75 millioner kroner til å stimulere til økt deltakelse i Horisont 2020, økte bevilgninger til FRIPRO Toppforsk, til fjerde generasjon sentre for fremragende forskning og til satsing på mobilitet og karriereutvikling blant yngre forskere.
Fortsatt lite til oppussing
Regjeringen foreslår 10 millioner kroner til prosjektering av nytt klinikkbygg for Det odontologiske fakultet. De andre store byggeprosjektene får fortsatt støtte slik som planlagt.
Men budsjettet bidrar i for liten grad til å løse vedlikeholdsutfordringene i sektoren, sier prorektoren.
De fem universitetene som eier sine egne bygg får 75 millioner på deling til vedlikehold.
– Særlig UiO har mange gamle bygg og mange bygg av nasjonal verdi. Da blir dette for lite. Vi kan ikke tilby optimale lærings- og arbeidsmiljø når vi ikke får mer til vedlikehold.
Hennum forteller at UiO har tatt opp dette med departementet i flere år.
– Vi blir ikke hørt på, og det er tydeligere og tydeligere for UiO hvor krevende denne situasjonen er.
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere