UiO overtar kirkens presteutdanning

Fra neste år behøver ikke lenger UiOs profesjonsstudenter i teologi å gå utenfor UiO for å gjennomføre praksisdelen av prestestudiene. I forbindelse med at stat og kirke løsner på båndene, er Den norske kirkes presteutdanning, Praktisk-teologisk seminar (PTS) nemlig vedtatt overført til UiO.

Med det vil også praksisdelen av presteutdanningen skje i regi av universitetet, inkludert å utføre ritualer som barnedåp og å forrette i begravelser.

Vekker ikke debatt

Endringen skjer uten at det vekker særlig debatt eller oppsikt. TF-dekan Aud Tønnessen synes ikke nødvendigvis det er så rart:

– I nordisk sammenheng er det egentlig mer uvanlig med så store, private utdanningsinstitusjoner innenfor teologi som vi har her i Norge, sier hun.

Dekanen medgir at overføringen av PTS reiser noen prinsipielle spørsmål. Samtidig mener hun det prinsipielle i saken kan forstås på flere måter:

– Man kan mene at religion ikke er et samfunnsfelt som universitetet bør utdanne aktører til i det hele tatt. Eller man kan mene at det er helt innenfor universitetets samfunnsoppdrag å gjøre nettopp det, fordi universitetet skal utdanne aktører til mange deler av samfunnet. Jeg mener det siste, fordi jeg tror det gir et bedre samfunn at man har opplyste og kritiske mennesker til å fylle viktige stillinger.

– PTS har tidligere hatt ansvar for å styrke rekrutteringen til prestetjenesten i Norge. Er det UiO sitt ansvar nå?

– Om man tenker at tros- og livssynssamfunn er samfunnsrelevante, så kan man si at det å utdanne folk til tjeneste der, er en del av UiOs samfunnsoppdrag. Men det er ikke vår primære oppgave å rekruttere folk til prestetjeneste.

Akademisk standard først

– Endringen innebærer at man nå kan kvalifisere seg til en prestestilling i Den norske kirke utelukkende ved å ha fulgt undervisning på UiO?

– Ja. Nå er det vi som formelt har gitt studiepoengene tidligere også. Men ja, det betyr det. Så kan man spørre hvordan dette påvirker universitetet, som en sekulær institusjon.

– Er universitetet en sekulær institusjon når det utdanner prester til Den norske kirke?

– Universitetet er underlagt sekulær lovgivning, og denne må selvsagt gjelde også for presteutdanningen. Prøvingen vi gir, må skje på de samme premissene som vi legger til grunn for alle andre fag, understreker Tønnessen.

– Det ville være utenkelig for oss å organisere utdanningen på en måte som korrumperte vår akademiske standard. Det er vi, og ikke kirken som må vurdere ut fra våre egne kriterier om studentene har bestått praksis eller ikke. Noe annet vil være en inngripen i vår autonomi, fortsetter dekanen.

– UiO er sekulært

Rektor Ole Petter Ottersen er foreløpig ikke redd for å undergrave universitetets sekularitet.

– Overføringen av PTS til UiO innebærer blant annet at studenter i regi av UiO lærer å døpe barn og å forrette i begravelser. Er dette for UiO forenlig med å være et sekulært universitet?

– Universitetet er ingen kirkelig utdanningsinstitusjon, men har siden 1811 vært med på å utdanne til prestetjeneste. Teologi er et selvstendig og autonomt, akademisk fag, og universitetsteologiens oppgave er blant annet å bidra til kritisk fortolkning av kirkelige praksiser. Det er arbeidsgiver som fastsetter kvalifikasjonskrav for tilsetting, mens UiO er sekulært og råder fritt over utdanningstilbudet. Praksisveiledning er del av studiet og må være forankret akademisk og vurderes ut fra pedagogiske kriterier. Universitetet kan derfor plassere studenter i kirkelig praksis, uten at det undergraver universitetets sekularitet, svarer Ottersen på e-post.

Fritt fra kirkelig inngripen

For rektor er det et poeng at UiO-studiene gjør de kommende prestene i stand til å tolke de ritualene de selv deltar i.

– Dåpsritualet er blant oppgavene studentene utfører i praksis. Vil du si at «praksis» i cand. theol.-utdanningen skiller seg på noe vis fra praksis i UiO-utdanninger som medisin og lektorprogrammet?

– Gjennom seksårig høyere utdanning i teologi ved universitetet er målet blant annet at studenter skal bidra til forskningskompetent fortolkning av de ritualer som man er med i. Denne forskningskompetansen og tolkningskompetansen utvikles gjennom en kombinasjon av nyere teologi, kirkehistorie og relevant filosofi og hermeneutikk. Praksis er ikke ureflektert eller fundamentalistisk, men står i en kritisk, kulturhistorisk og samfunnsmessig tradisjon, skriver Ottersen.

– Fordi universitetet er fritt fra kirkelig inngripen og sanksjonering, er det mulig for UiO å bidra til utdanning av prester. Hadde ikke situasjonen vært slik, ville problemstillingen vært en annen, understreker han videre.

Krever medlemskap

PTS er tidligere presteutdanningen til Den norske kirke. Da spørsmålet om overføring av PTS til UiO var på høring i 2015, var både Studentparlamentet på UiO og Human-Etisk Forbund negative til at UiO skulle ha et studium med krav om medlemskap i Dnk. Førstnevnte vurderte likevel overføringen som positiv dersom kravet om medlemskap i Dnk opphørte.

Ifølge TF-dekanen stemmer det ikke at alle på cand. theol.-programmet må være medlemmer i Dnk.

– For dem som vil bli prester i Den norske kirke, kreves det medlemskap for gjennomføringen av såkalt stiftspraksis, som kommer helt på slutten av studiet. Dersom man sikter seg inn mot arbeid i et annet kirkesamfunn, for eksempel Metodistkirken, vil det være andre forhold som gjelder, forklarer hun.

– Det er vi som «eier» graden cand. theol. En problemstilling som reiser seg i forlengelsen av at PTS opphører som institusjon, er om innholdet i graden må tilpasses en mer sammensatt virkelighet og en mer pluralistisk studentgruppe. Det har vi ikke så langt forholdt oss til, sier dekanen.

– Så da er det fremdeles slik at man ikke kan få cand. theol.-graden uten å være medlem i det kirkesamfunnet man har praksis i?

– Ja, i utgangspunktet vil jeg si det.

– Ikke et åpent studium

For generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund (HEF) er det ingen formildende omstendighet at UiO åpner for medlemskap i flere trossamfunn enn Dnk.

 – Det er fortsatt ikke et åpent studium, men et studium som tilbys med en begrensning, nemlig medlemskap i utvalgte trossamfunn, poengterer hun.

– Er det et problem om et studium er «lukket», dersom ingen av dem det er lukket for, uansett skulle være interessert?

– Det vet vi ikke om det finnes noen som er. Det er heller ikke vårt poeng. Vi mener det er feil at et offentlig universitet tilbyr en utdanning som gjelder medlemmer i utvalgte trossamfunn, sier Mile, som karakteriserer presteutdanningen som en yrkesspesifikk internutdanning.

Da saken var ute på høring i 2015, foreslo HEF å overføre PTS til Den norske kirke. HEF beskrev også overføringen fra ett departement til et annet, som underlig.

– Overføringen er en del av en større pakke, nemlig skille mellom stat og kirke. Og vi syntes ikke forslaget var noe godt grep, oppsummerer Mile.

Rektor følger med

UiO-rektoren avviser ikke at kravet om medlemskap i utvalgte trossamfunn kan være problematisk:

– Er det uproblematisk at UiO har studier som er åpne kun for medlemmer av utvalgte trossamfunn?

– Her reiser du en interessant og viktig problemstilling. Hvordan praksiskomponenten fremover vil utformes for å svare på behov for en adekvat profesjonsutdanning, vil UiO måtte ta tak i, sier Ottersen.