– Valgdeltakelsen ved UiO er problematisk lav

Forrige valg var i juni, da de midlertidige, vitenskapelige ansatte kunne velge sin representant til Universitetsstyret, og bare 16 prosent av dem stemte.

Den lave valgdeltakelsen er kjennetegnet av at de med kortest opphold ved UiO stemmer minst. Og det er ikke bare når det skal velges representanter til Universitetsstyret at få stemmer. Ved forrige rektorvalg stemte én av fem. Ved rektorvalget før der, var det én av fire. Spesielt studentene trekker ned, for det er mange av dem og bare rundt 15 prosent stemmer.

Lite legitimitet

– Så lenge valgene er åpne, med klare kandidater og alle som skal kunne stemme, får stemme, så er valgene formelt sett demokratiske, forklarer Knut Heidar, som leder valgstyret ved UiO.

Både Heidar og valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning mener at den lave valgdeltakelsen generelt sett er et problem.

– Men hvor terskelen ligger for hva som er akseptabelt på universitetet, er ikke lett å si, sier Heidar.

Hege Cathrine Finholt vant årets valg av representant for de midlertidige, vitenskapelige ansatte. Hun fikk 162 stemmer. Det vil si at 7,3 prosent av de 2231 som ble talt som midlertidig ansatt i vitenskapelige stillinger står bak henne.

– Når så få deltar, får de som blir valgt mindre legitimitet. Det er i realiteten bare en liten minoritet som står bak dem, sier Bergh.

Einar Eftestøl, som ble vara til styret, har 6,8 prosent bak seg. Det var bare 10 stemmer som skilte de to. Valget, som var i juni, krevde et omvalg fordi valginformasjonen i første omgang bare ble sendt ut til rundt halvparten av dem som skulle stått i manntallet.

• Les mer: Hege Cathrine Finholt ny representant i Universitetsstyret

Lite konflikt

– Det er mulig at mange tenker at de ikke vet noe særlig om kandidatene, og hvis man oppfatter at alle kandidatene er akseptable, så er det rasjonelt å ikke stemme, sier Heidar.

Bergh mener at den lave deltakelsen er et uttrykk for at folk ikke synes det er viktig å bruke tid på valget. Hans oppskrift for å få flere til å delta, er at valget må oppfattes som viktig for den enkelte, det må være reelle alternativ, og viktige spørsmål må bli avgjort i valget.

– Det er konflikter og motsetninger som engasjerer, sier valgforskeren.

Både valgstyret og mediene har noe å si for valgoppmøtet, men ifølge Bergh er det aller viktigste at kandidatene selv gjør det tydelig hvorfor de stiller og trekker fram klare forskjeller.

Få fora for valgkamp

Finholt mener at det er en stor jobb å overlate til kandidatene selv, når det ikke det finnes fora til å gjøre det i.

– Det er nesten ikke valgkamp, for vi har ingen fora for å diskutere. En slags debatt kunne vært fint, sier Finholt, selv om hun mistenker at det ikke er så mange som hadde møtt opp.

– Folk jobber og jobber og jobber, de har lite tid til å prioritere å komme på et valgmøte, utdyper hun.

Både stipendiater, postdoktorer, professor II og forsknings- og undervisningsstillinger med sluttdato telles som midlertidige, vitenskapelige tilsatte, og hun mener at det er en uoversiktlig og lite enhetlig gruppe å skulle nå ut til.

Finholt foreslår at de som stiller til valg, kunne fått mulighet til å sende en epost til alle de skal representere. Nå får de som står i manntallet en epost om at det er valg, men Finholt mener at det er fort gjort å overse den, for den er formell, med lite informasjon, og det er stadig nye valg.