Kjemper mot destruksjon av veggmalerier fra 1950-tallet

Naturhistorisk museum utlyste i 1953 en konkurranse blant norske kunststudenter. De store dinosaurmaleriene til paleontologen Anatol Heintz på veggene i en trappeoppgang i geologisk museum var i ferd med å smuldre opp, og forretningsmannen og generalkonsulen Alf Bjercke hadde tilbudt seg å bekoste nye.

Vinneren av konkurransen ble den 19 år gamle kunst- og håndverkskolestudenten Rolf Aamot.

Dristig prosjekt

Heintz datter Natascha var i begynnelsen av 20-årene på denne tiden og i gang med hovedfagsstudier. Hun husker det hele godt.

– Far var formann i komiteen som plukket ut vinnerbidraget, forteller hun. Natascha Heintz beskriver avgjørelsen som dristig, for Aamot valgte et ekspresjonistisk uttrykk. Det han ønsket å formidle, var dinosaurenes sjel.

– Far var svært fasinert av dinosaurene til Aamot. Han syntes de var morsomme og interessante. Han likte også at de appellerte til fantasien og kreativiteten, ikke minst hos barn, forteller hun.

Positiv omtale

De dristige veggmaleriene vakte oppsikt ut over landets grenser. I det toneangivende amerikanske museumstidsskriftet «Curator» var omtalen positiv. Natascha Heintz minnes også at en russisk professor som besøkte museet, ble så sjokkert over maleriene, som brøt med den gjengse, naturalistiske museumsstilen, at han nektet å komme tilbake om ikke maleriene ble fjernet.

I likhet med sin berømte far har Natascha Heintz tilbrakt hele yrkeskarrieren ved Geologisk museum, fra hun ble fast ansatt i 1967 til hun gikk av med pensjon i år 2000.

Som faren har hun satt pris på Aamots malerier.

– Jeg syntes det var befriende at maleriene ikke var helt naturalistiske. Vi kan jo uansett ikke vite eksakt hvordan dinosaurene så ut. Det har også vært morsomt å se hvilken appell de har til barn, sier hun.

At museet planlegger å fjerne maleriene i forbindelse med renoveringen av trappeoppgangen, ønsker hun derimot ikke å kommentere.

Starten på et livsverk

Kunstneren selv er svært opprørt.

– Det går en linje fra dinosaurmaleriene fram til prosjektene jeg arbeider med i dag, sier Aamot.

Han viser til at veggmaleriene uttrykker øglenes sjel og tiden de levde i. At dinosaurene holdt stand på jorden i 300 millioner år, er i seg selv et vitnesbyrd om at de hadde en hjerne og en intelligens som var ekstremt godt tilpasset forholdene på jorden. Det samme kan ikke sies om menneskene, mener Aamot

– Maleriene i museet må sees i sammenheng med mine store separatutstillinger, hvor hovedtemaet har vært hjernen i alle former for liv under klodens ulike klimaforhold, sier han.

I mai presenterer han utstillingen Max informasjon per tidsenhet  på KODE Kunstmuseum i Bergen. Utstillingen inkluderer 16 store digitale fotomalerier fra prosjektet Hjernen og klima er vår sårbarhet. Aamot forteller at disse bildene er tilegnet FNs klimapanel.

At universitetet planlegger å ødelegge maleriene på Tøyen, vitner om historieløshet, mener han, og viser til at veggmaleriene med sitt ekspresjonistiske uttrykk representerte noe nytt i museumsverdenen på 50-tallet.

UiO har fulgt loven

Universitetets kunstkurator Ulla Uberg vil per i dag hverken uttale seg om verkets kunstneriske eller historiske verdi.

– Museet ønsker å tilbakeføre trappeoppgangen til slik den framstod da bygningen stod ferdig i 1917, med store, rene flater og en fantastisk lysekrone. Denne beslutningen er tatt uten innsigelser fra Riksantikvaren, opplyser hun og legger til at dette framgår av referater fra møter med Riksantikvaren.

Det er ifølge den norske opphavsrettsorganisasjonen for billedkunst, BONO, ikke ulovlig å ødelegge kunst i offentlig eie som ikke kan flyttes, men eieren plikter å varsle kunstneren i god tid før verket destrueres.

At kunst som ikke kan flyttes, blir ødelagt fordi den er gått av moten eller av andre årsaker, skjer fra tid til annen også på universitetet.

Ulla Uberg trekker fram destruering av en fontene i Kristen Nygaards hus som eksempel. 

– I slike saker er jeg opptatt av å følge det gjeldende lovverk, som sier at kunstneren skal varsles slik at hun eller han får mulighet til å dokumentere verket og komme med eventuelle innsigelser, understreker Uberg. Fontenen i Kristen Nygaards hus ble ifølge Uberg fjernet i overenskomst med kunstneren og organisasjonen Kunst i offentlige rom (KORO).

Prosessen er ikke over

– Rolf Aamot er svært kritisk til UiOs beslutning. Er det en mulighet for at universitetet kan komme til å snu i denne saken?

– Før jeg kan si noe om dette, må vi komme i en dialog med kunstneren, svarer Uberg.

Hun forteller at hun har forsøkt, men foreløpig ikke lyktes i å komme i kontakt med Aamot.

– Vi har gitt kunstneren frist til første mars med å ta kontakt. Dersom vi ikke finner fram til en løsning gjennom dialog med kunstneren, vil jeg i neste omgang trekke inn ekstern, kunstfaglig kompetanse. Det er for tidlig å gi noe endelig svar i denne saken, sier hun.